Planer i Randaberg

Innhold

    Planstrategi

    Kommuneplanen

    Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av en samfunnsdel (teksthefte) og en arealdel.

    Arealdelen består av et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak som omfattes av loven.

    Om kommunedelplan

    En kommunedelplan er - som en kommuneplan - en overordnet plan, men på et noe mer detaljert nivå. En kommunedelplan kan for eksempel være en mer detaljert utdyping for et geografisk område eller et bestemt tema med tilhørende kartdel og bestemmelser.

    Om bebyggelsesplan

    Bebyggelsesplan er utgått som plantype for nye arealplaner, men kommunen har flere bebyggelsesplaner som fortsatt gjelder.

    Bebyggelseplan er en utdyping av (del av) en reguleringplan, og angir mer detaljerte rammer enn reguleringplanen. Når et område omfattes av både bebyggelsesplan og reguleringsplan, gjelder begge planene, men hvis planene strider mot hverandre, gjelder siste vedtatte plan foran tidligere vedtatte plan.

    Dersom det i en reguleringsplan stilles krav om bebyggelsesplan før et område kan utbygges, skal det i stedet utarbeides en detaljregulering.

    Endring av kommuneplanens arealdel

    Kommuneplanens arealdel revideres cirka hvert 4de år i forbindelse med rullering av kommuneplanen.

    Arealplan

    En arealplan gir regler for hvordan arealene innenfor et område kan brukes eller hva slags bebyggelse som kan tillates. Den består av et plankart, og vanligvis også planbestemmelser. Det finnes ulike typer arealplaner. Din eiendom kan være berørt av flere.

    På Arealplaner.no finner du ut hvilken plan som gjelder for din adresse.

    Plankartet viser hvor boliger, veier, lekeplasser, skoler, osv. skal ligge
    Bestemmelsene utfyller plankartet og definerer nærmere hvordan områdene kan brukes, hva som kan bygges, hva som skal bevares, osv. Ofte inneholder bestemmelsene også regler om hva som må være på plass, som for eksempel en mer detaljert plan eller opparbeidelse av vei eller lekeplass, før man kan få lov til å bygge.

    En arealplan er rettslig bindende for arealbruken i området. Dette betyr at den må følges.

    Hvis du skal bygge noe på en eiendom, eventuelt dele en eiendom, vil altså arealplanen(e) gi deg svar på hva som kan tillates og ikke.

    Dispensasjon

    Søk om dispensasjon fra en arealplan
    Det foreligger en arealplan for alle eiendommer i kommunen. Dette kan være både overordnet kommuneplan og lokal reguleringsplan. Planene viser hvordan eiendommen din kan utnyttes, og er juridisk bindende. Hvis du ønsker å bygge noe annet enn det arealplanene legger opp til, må du derfor søke om dispensasjon eller om endring av plan.

    Dispensasjon er unntaket
    Alle arealplaner har vært gjennom en lang politisk prosess med overordnet planlegging av området, med medvirkningsmuligheter fra naboer og både offentlige og private organisasjoner som har interesse i planen. En plan skal være forutsigbar, slik at folk skal vite hva som gjelder i sitt område. Dispensasjon skal derfor bare unntaksvis benyttes.

    Kommunen kan gi dispensasjon hvis hensikten med arealplanen ikke blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene.

    Slik søker du dispensasjon
    Dispensasjonssøknaden skrives som et vanlig brev og legges ved sammen med nabovarsel og søknad om byggetiltaket. Søknaden skal si hva det dispenseres fra og inneholde en begrunnelse for dispensasjonen.

    • Hva er en arealplan?
      Om endring av arealplan
    • Søk om å endre en vedtatt reguleringsplan.
      Planpakken
    • For profesjonelle som skal sende inn et planforslag til kommunen.
    • Regelverk
    • Lokalt
    • Sentralt
    Endring av arealplaner

    En reguleringsplan er gyldig til den blir erstattet av en ny plan, går ut på dato (gjelder kun detaljplan), eller blir opphevet.

    Dersom du ønsker å endre en vedtatt reguleringsplan, må man søke om dette til kommunen. Den som skal utarbeide forslag til en reguleringsplan (forslagsstiller) må være fagkyndig.

    Større endringer behandles som privat planforslag.

    Mindre endringer som er i samsvar med hovedtrekkene i reguleringsplanen, behandles etter plan- og bygningsloven § 12-14.

    Grensegangen mellom disse er et skjønnsspørsmål som vurderes og fastsettes av kommunen i hvert enkelt tilfelle.

    En mindre reguleringsendring behandles normalt samtidig med en søknad om grensejustering eller deling av grunneiendom.

    Søknaden må inneholde...
    • brev med beskrivelse av og begrunnelse for ønsket endring.
    • kart i målestokk 1:1000, eventuelt 1:500 med rutenett.
    • gjenpart av nabovarsel eller kopi av brev til berørte parter.
    • eventuell vurdering av nabomerknader.

    Naboliste og kart kan du få på servicetorget eller bestille via Infoland. 
    Kartet kan også skrives ut fra kommunens kartside. 

    Reguleringsplaner

    En reguleringsplan er en mer detaljert arealplan. Reguleringsplanen angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i bestemte områder i en kommune. En reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, inklusiv ved eventuell ekspropriasjon.

    To typer reguleringsplaner

    Det kan utformes to typer reguleringsplaner:

    • Områderegulering benyttes der det er behov for mer områdevise avklaringer av arealbruken. Områdereguleringer utarbeides normalt av kommunen.
    • Detaljregulering er planformen for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak. Det er definert en frist på fem år for igangsetting av utbygging etter detaljregulering, men kommunen kan innvilge to års forlengelse av fristen. Private aktørers forslagsrett er knyttet til detaljregulering.
    Her kan du hente reguleringsplaner og –bestemmelser

    Reguleringsplan og –bestemmelser kan du hente fra kartportalene Kommunekart og arealplaner.no. Du kan også ta kontakt med servicetorget for å få tilsendt reguleringsplan og -bestemmelser.

    Slik utarbeides en reguleringsplan for et område

    Planarbeid - og kunngjøringer
    Når det skal utarbeides reguleringsplan for et område, stiller plan- og bygningsloven krav til hvordan dette skal foregå.

    Den som skal utarbeide forslag til en reguleringsplan (forslagsstiller) må være fagkyndig. Forslagsstiller finner føringer for planarbeidet i kommunens planpakke.

    Dersom det er behov for regulering eller omregulering av din eiendom før videre utvikling av eiendommen, må du knytte til deg en profesjonell forslagsstiller.

    Vanlige faser i en planprosess
    Oppstartsmøte
    Før planarbeidet starter opp må forslagsstiller ha et møte med kommunen (administrasjonen) om planarbeidet. I oppstartsmøtet gir kommunen rammer og føringer for planarbeidet.

    Varsling
    Forslagsstiller skal varsle oppstart av planarbeid. Dette gjøres ved kunngjøring i avis og gjennom elektroniske medier, samt ved å tilskrive aktuelle høringsinstanser og berørte parter som grunneiere og naboer.

    Planforslag
    Forslagsstiller utarbeider et planforslag på bakgrunn av rammer og føringer fra kommunen, og innspill til planarbeidet som har kommet i forbindelse med varslingen. Det stilles spesielle krav til materialets innhold og kvalitet.

    Planforslaget sendes inn til kommunens administrasjon, som gjennomgår det innsendte materialet og forbereder saken for 1.gangsbehandling.

    Førstegangsbehandling
    Ved førstegangsbehandlingen foreligger det et konkret forslag til reguleringsplan. Forslaget består av et plankart og et sett bestemmelser. I tillegg foreligger det et saksfremlegg eller en saksutredning som beskriver planforslaget.

    Planforslaget behandles av bygningsrådet eller av Plan- og bygningsavdelingen. Forslaget blir enten lagt ut til høring, bearbeidet eller avvist.

    Offentlig ettersyn (høring)
    I høringsperioden blir alle berørte varslet, og kan komme med innspill til planen.

    Annengangsbehandling
    Når høringsfristen har gått ut, forberedes ny behandling av planforslaget i bygningsrådet, før saken går til kommunestyret.

    Vedtak
    Kommunestyret vedtar reguleringsplaner. Gjennom en vedtatt reguleringsplan blir arealbruken gjort bindende for den enkelte grunneier.

    Den politiske behandlingen av planer kan følges via den politiske møtekalenderen.

    Du kan også søke etter saker (administrativ og politisk behandling) fra søkefeltet øverst på nettsiden.

    Planarbeid og kunngjøringer

    Når en reguleringsplan er vedtatt, blir dette kunngjort. Du har anledning til å klage på vedtaket.

    Behandlingstid
    Behandlingstiden for en reguleringsplan avhenger av sakens kompleksitet og størrelse.

    Når det sendes inn et privat planforslag, har kommunen en frist på 12 uker på å førstegangsbehandle planforslaget. Fristen løper når planforslaget er komplett innsendt.

    Mange reguleringssaker kan være kontroversielle; politisk, i forhold til overordnete myndigheter, nabolag eller ulike interessegrupper. Slike saker kan derfor ofte ta lengre tid.

    Varsel om oppstart
    Her ser du oversikten over arealplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner som er varslet igangsatt av kommunen eller en privat forslagsstiller. Du har mulighet for å gi innspill til planarbeidet. Klikk på den enkelte plan for mer informasjon.

    Høring av planforslag
    Listen inneholder forslag til arealplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner administrasjon eller bygningsrådet har vedtatt lagt ut på offentlig ettersyn/høring. Du har mulighet til å gi innspill til planforslagene.

    Temaplaner og strategier

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?