Skal du bygge? Dette er reglene som gjelder

Her finner du informasjon om søknadsplikt og om søkeprosessen.

Innhold

    Bestill møte med byggesaksbehandler

    Bestill byggesaksbehandler her

    Historisk byggesaksarkiv

    Velkommen til kommunens selvbetjeningsløsning for historisk byggesaksarkiv.

    Her kan du finne dokumenter som er knyttet til eiendommen fra ca. 1954 - 12.06.2020.  

    Gå til doctorg

    For nyere dokumenter kan du sende en forespørsel til post@randaberg.kommune.no.

    Slik forstår du kommunale planer

    Les mer her om å forstå kommunale planer.

    Må jeg søke?

    Plan- og bygningsloven bestemmer hva du må søke om, hvilke krav som stilles til deg som tiltakshaver og hvilke krav som stilles til tiltaket. 

    Plan- og bygningsloven har bestemmelser om at noen byggverk er unntatt fra søknadsplikt. Likevel er det ikke sikkert at disse bestemmelsene gjelder for din eiendom.

    I Randaberg kommune må du som regel søke om byggetillatelse hvis du skal bygge nytt, bygge om, endre eller rive et byggverk eller endre på terrenget på eiendommen din.

    Hva du har lov til å bygge på din eiendom, er bestemt i kommuneplanen eller i reguleringsplanen.

    Solcellepanel

    I Randaberg kommune er solcellepanel en søknadspliktig fasadeendring.
    Fasadeendringen kan du søke selv etter plan- og bygningsloven § 20-4 (tiltak uten ansvarsrett).

    Skjema og veiledning finner du her
    Særlig nyttige avsnitt er
    - Finn kart, naboliste, planer og bestemmelser
    - Informere naboene
    - Her finner du søknadsskjema (velg tiltak uten ansvarsrett)

    Alt i blankettene trenger ikke fylles ut, fordi tiltaket kun er en fasadeendring. På blankettene er det ingen egen avkryssing for fasadeendring. Du setter derfor kryss ved Annet, og skriver Fasadeendring – Solcellepanel i tekstboksen.

    Du må nabovarsle tiltaket til de naboene som kommer til å se fasadeendringen.

    Til søknaden må du vedlegge tegning som viser hvor solcellepanelene skal plasseres, og vedlegge bilde e.l. som viser hvordan solcellepanelene ser ut.

    Et hvert tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering, jf. plan- og bygningsloven § 29-2.

    Du må også kontrollere om fasadeendringen avviker fra planen som gjelder for din eiendom. Dette kan være Kommuneplan 2018-2030 (planid. 2015002), en områdeplan og/eller en reguleringsplan.
    En reguleringsplan kan for eksempel inneholde bestemmelser om én bestemt type eller farge på taktekkingen. En områdeplan kan for eksempel inneholde krav om utarbeidelse av reguleringsplan før tiltak kan iverksettes. Ta gjerne kontakt med Randaberg kommune Byggesak dersom du har spørsmål om dette.

    • Med solcellepanel kan du lage miljøvennlig strøm av solenergi.
    • Hvordan vurderer vi om solceller er greit eller ikke?
      Når en huseier søker om å montere solstrømanlegg, vurderer byggesaksavdelingen hvor synlig anlegget blir fra gaten, og hvordan gatebildet og strøket for øvrig ser ut.
    • Det finnes dessverre ingen støtteordning for solceller i Randaberg kommune per dags dato.

    Vi forklarer de vanskelige ordene

    Plan og bygningsloven

    Plan- og bygningsloven gir rammer for arealplanlegging i det offentlige og det private, og hva eiere kan bygge på eiendommene sine. Loven gjelder for hele landet og i sjøen opp til èn nautisk mil utenfor grunnlinjene.

    Kommuneplanens arealdel

    Kommuneplanen er styrende for all planlegging i de norske kommunene, herunder temaplaner og økonomisk handlingsplan. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som viser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Til arealdelen er det også knyttet et sett med kommuneplanbestemmelser. Formålet med en kommuneplan er å skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk for kommunens innbyggere.

    Reguleringsplanen

    En reguleringsplan er et kart over et avgrenset område i en kommune, som viser fremtidig grunnutnyttelse i området. Til kartet er det knyttet et sett med reguleringsbestemmelser som beskriver hvordan de enkelte områdene i planen skal utnyttes, (bruk av arealer, antall etasjer, takform, møne- og gesimshøyde, estetiske krav m.m.)

    Tiltak

    Med tiltak menes oppføring, riving, endringer (av fasade og bruk) og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg. Terrenginngrep og opprettelse/endring av eiendom, annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner, regnes også som tiltak. I plan- og bygningslovens § 20-1 er det gitt en opplisting av alle tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene.

    Tiltakshaver

    Tiltakshaver er vanligvis eieren av eiendommen hvor arbeidet skal utføres.

    Byggesaksforskriften

    Byggesaksforskriften av 2010 (SAK10) er en forskrift til plan- og bygningsloven av 2008. Forskriften er delt i fem deler. Den har bestemmelser om tiltak, søknader om tillatelser og ansvarsrett, saksbehandling, kontroll, kommunenes tilsyn, refusjon av kostnader til vei, vann og avløp, samt regler om utbyggingsavtaler.

    Byggteknisk forskrift

    Forskrift om tekniske krav til byggverk av 2010 eller 2017 (TEK10 eller TEK17) beskriver hvilke minstekrav et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Forskriften har som formål å sikre at tiltak prosjekteres og utføres ut fra hensyn til helse, miljø, sikkerhet, energi, god visuell kvalitet og universell utforming. Forskriften er delt i fire deler. Den har bestemmelser for bl.a. dokumentasjon, tomteutnytting, naturpåkjenninger, krav til byggverk, innemiljø, energi og bygningstekniske installasjoner.

    Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)

    Direktoratet for byggkvalitet forvalter det bygningstekniske regelverket, lager forskrifter og veiledninger til regelverket, og driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven. Du finner svært mye nyttig informasjon på deres nettside dibk.no.

    Andre lover (vegloven, naboloven, forurensningsloven)

    Veglova - Lov om vegar (veglova) har som formål å trygge planlegging, bygging, vedlikehold og drift av offentlige og private veier. En offentlig vei er en vei eller gate som er åpen for allmenn ferdsel og som blir holdt vedlike av staten, en fylkeskommune eller en kommune. Alle andre veier eller gater blir i loven regnet som private. I veglova er det gitt bestemmelser om hvor nær du kan bygge til en offentlig vei. Det er også gitt bestemmelser om avkjørsel og søknadsplikt.

    Naboloven - Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova). Rettsforhold mellom naboer er regulert av naboloven. Naboloven fastslår at ingen må gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboeiendom. Hvis naboen oppfører en bygning eller konstruksjon i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven  og byggesaksforskriften § 4-1, så er bygningen eller konstruksjonen lovlig. Da kan ikke kommunen behandle en eventuell klagesak. Da må du ta dette som en privatrettslig sak og henvise til naboloven. Du kan spør kommunen om en bygning eller konstruksjon er lovlig.

    Forurensingsloven - Lov om vern mot forurensinger og om avfall - har til formål å verne det ytre miljø mot forurensing, redusere eksisterende forurensing, minske mengden avfall, og fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet slik at forurensing og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse.

    Dispensasjon

    Private som ønsker å få unntak fra vedtatte planer og bestemmelser, må søke om dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Under sin behandling av dispensasjonssøknader skal kommunen særlig legge vekt på konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Søknad om dispensasjon skal være grunngitt og må nabovarsles.  Dispensasjon er beskrevet i plan- og bygningsloven kap. 19.

    Ansvarsrett

    Tiltakshaver (byggherre) må sørge for å ha profesjonelle aktører til å stå ansvarlige for arbeid som er av en viss størrelse, og som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven. Foretak som påtar seg ansvar i byggesaker, må erklære ansvarsrett. Erklæringen sendes sammen med søknad om tiltak eller senest før foretaket starter sin del av arbeidet. Arbeidet kan startes når erklæringen er sendt kommunen. Gjennom erklæringen bekrefter foretaket at de skal utføre arbeidet på en forskriftsmessig måte etter gjeldende bestemmelser. Kommunen kan frata ansvarsretten ved alvorlige overtredelser eller dersom foretaket ikke er kvalifisert for oppgaven, ikke har etterkommet kommunale pålegg, eller har unnlatt å ivareta sin funksjon i i tiltaket.

    Finn kart, naboliste, planer og bestemmelser

    Her får du reguleringsbestemmelser, planer, situasjonskart og naboliste du kan bruke til søknaden eller byggemeldingen din. 

    Du bestiller pakken via portalen for situasjonskart. Er det mer enn 3 måneder siden du bestilte pakken bør du bestille en ny, da kartdata er ferskvare.

    Hvordan bestiller du pakken?
    • Bestiller du situasjonskart via vedlagt link, får du samtidig med plankart, bestemmelser og naboliste.Merk at dette er en betalingstjeneste.
    • Søk opp eiendommen din.
    • Bestill kart og/eller naboliste.
    • Etter kort tid vil du motta pakken med kart, bestemmelser og naboliste på e-post.
    Naboene må varsles

    Før du kan sende inn søknaden til oss må du varsle naboer og gjenboere. En nabo er en du deler grense med, og en gjenboer er en du hadde delt grense med om det ikke hadde vært for eksempel en vei, bekk, eller park mellom eiendommene. Du varsler naboene gjennom e-Torg. Her bestiller du naboliste og sender ut varsel direkte via Altinn. 

    Som alternativ til e-Torg, kan du bestille naboliste fra infoland.no. Da varsler du naboene, slik som i denne bruksanvisningen, og får kvittering på at de har mottatt varselet. Hvis du ikke bruker eNabovarsel, varsler du naboene med et av disse skjemaene:

    Søknaden må sendes kommunen innen ett år etter at naboene har fått varsel. Hvis du ikke rekker denne fristen, må du varsle naboene på nytt. Om du gjør endringer i søknaden etter du har varslet naboene, må du som regel varsle dem på nytt og vise endringene.

    Dokumenter i pakken

    Søknadspakken inneholder: 

    • Kommuneplankart m/ tegnforklaring
    • Reguleringsbestemmelser som gjelder for eiendommen din.
    • Naboliste som viser hvem som skal varsles i en byggesak.
    • Situasjonskart
    • Følgeskriv til situasjonskart med nærmere beskrivelse av søknadsprosessen.

    Bygge uten å søke

    Husk at du har ansvaret om du bygger uten søknad, men det kan være vanskelig å forstå regelverket. Før du starter, kan det derfor være lurt å få hjelp til å vurdere hva som gjelder for din eiendom. Du får hjelp til dette ved å sende en epost til: post@randaberg.kommune.no.  

    Meld fra til kommunen når bygget er ferdig

    Har du sett opp en garasje, tilbygg eller annen bygning som er fritatt fra søknadsplikt, må du likevel gi beskjed til kommunen. Kommunen trenger opplysningene for å oppdatere de digitale kartene sine. Meld fra her via dette skjemaet (dibk.no).    

    Hva må du ta hensyn til?

    Hva du har lov til å bygge på din eiendom, er bestemt i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen. I tillegg kan vegloven medføre begrensninger. 

    Kart på nett finner du her:

    Ta kontakt med veimyndigheten (Rogaland fylkeskommune eller Teknisk drift, Randaberg kommune) dersom tiltaket skal plasseres i nærheten av vei, og/ eller dersom tiltaket medfører økt bruk av eksisterende utkjørsel, eller etablering av ny utkjørsel. 

    Du finner mer informasjon her: 

    Hvor mye kan du bygge?

    Slik finner du reglene for utnyttelse og beregner utnyttelsen for eiendommen din. 

    Utnyttelsesgraden forteller hvor mye av eiendommen som kan bebygges før du ødelegger åpenheten i området du bor i. Som regel er utnyttelsesgraden i nyere planer angitt som bebygd areal (BYA). Du finner utnyttelsen i reguleringsplanen / kommuneplanen. Se etter bestemmelser som begrenser arealet i tillegg til utnyttelsen (f.eks. størrelsen på garasjer).

    Hva er bebygd areal (BYA)?

    I beregningen for bebygd areal (BYA), tar du med fotavtrykket (arealet) til alle bygninger, utkragede bygningsdeler og eventuelle konstruksjoner høyere enn 0,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Med konstruksjoner mener vi her terrasser, verandaer osv. Støttemurer tas ikke med.

    Les mer om bebygd areal her

    Hva er bruksarealet (BRA)?

    I beregningen av bruksarealet (BRA) for en bygning, tar du med bruksarealet for alle måleverdige plan og etasjer i bygningen. Du tar også med bruksarealet for åpne, overbygde arealer. Yttervegger, og vegger mellom forskjellige bruksenheter, skal ikke medregnes i bruksarealet. Arealer under takutstikk på inntil 1.0 meter skal heller ikke medregnes i bruksarealet.

    Les mer om bruksareal her

    Tegne og plassere tiltaket

    Slik lager du tegninger som viser hvordan tiltaket ser ut og hvordan det er plassert.

    Du må alltid sende inn et situasjonskart som viser plasseringen av tiltaket. Tegningene må være tydelige, være målsatte og være i målestokk.

    Situasjonskart og situasjonsplan

    Situasjonskart
    Situasjonskartet viser byggegrenser, nabogrenser, ledninger i grunnen etc. Vi bruker det som sendes inn på situasjonskartene til å oppdaterer kartet, det er derfor viktig at du målsetter kartet riktig. For mindre tiltak bruker du kartet til å sjekke:

    • avstand til vann-, avløps- og overvannsledninger
    • avstand til nabogrense
    • plassering i forhold til byggegrense

    Situasjonskartet skal vise:
    Situasjonskartet skal vise plasseringen av tiltaket. Dette innebærer blant annet:

    • avstand til nærmeste nabogrense
    • avstand mellom bebyggelse
    • avstand til nabobebyggelse

    Situasjonskartet er det eneste dokumentet som viser VA-ledninger og skal bestilles via søknadspakken.

    Situasjonsplan
    For mindre tiltak slås ofte situasjonsplanen sammen med situasjonskartet. Vi anbefaler likevel at du vurderer å dele opp de to dokumentene hvis det blir mye informasjon.

    Situasjonsplanen skal vise:

    • tiltak
    • uteoppholdsareal (MUA)
    • parkering og snuareal
    • plassering av avfallsbeholdere
    • siktelinjer/frisikt
    • skjæringer, terrengendringer etc.

    Du benytter situasjonskartet i søknadspakken som grunnlag for situasjonsplanen.

    Snitt- og fasadetegninger

    Snittegninger
    Snittegningene skal vise innvendige høyder og gi et inntrykk av terrengtilpasning, dette innebærer:

    • innvendig høyder
    • utvendige høyder
    • kotehøyder
    • terrenglinjer
    • yttervegger med riktig tykkelse
    • takvinkel

    Minst ett av snittene skal vise største terrengendring, snittet skal være målsatt.

    Fasadetegninger
    Fasadetegningene skal vise det visuelle inntrykket av tiltaket. Dette innebærer:

    • tegninger av hver fasade
    • materialvalg, utseende etc.
    • terrenglinjer som viser eksisterende og nytt terreng
    • gesims- og mønehøyde

    Største terrengendring skal målsettes. Vi anbefaler også at du legger ved 3D-modeller som viser nabobebyggelse og terreng. Dette gjør det lettere å få et helhetsinntrykk av tiltaket.

    Plantegninger

    Tegningene skal vise:

    • plassering av dører/vinduer
    • innvendige og utvendige mål
    • romareal
    • plassering av snitt
    • avgrensning av boenheter (hvis aktuelt)
    • hva rommene brukes til (stue, kjøkken, soverom, arbeidsrom, bad, toalett, bod og gang)

    Informere naboene

    Slik finner du ut hvem som skal varsles og hva nabovarselet skal inneholde.

    Alle naboer som blir berørte av tiltaket skal varsles. Hvis det er flere hjemmelshavere (eiere) holder det å varsle styret eller borettslaget. Er det ikke et styre, skal alle hjemmelshavere motta et varsel. 

    I nabovarselet må du oppgi en frist for når du skal ha mottatt eventuelle merknader fra naboene. Fristen må være på minst to uker etter at nabovarselet er sendt og nødvendig dokumentasjon er tilgjengelig for naboer.

    Dersom tiltaket krever dispensasjon, må du også nevne dette i nabovarselet.

    Hvordan varsler jeg naboene?

    Det er tre varslingsmåter:

    • rekommandert forsendelse, svarlappen klistres på kvitteringen
    • personlig, naboene skriver under på kvitteringen
    • via e-post, husk å legge ved svaret fra naboen i søknaden

    Hvis du velger e-post, er det viktig at naboene bekrefter at de har mottatt e-posten din.

    Hva skal naboene se?

    Naboene skal motta en kopi av vedleggene til byggesøknaden. For at naboene skal kunne ta stilling til byggeprosjektet må varselet minimum inneholde:

    • målsatt situasjonskart som viser hvor endringer skjer
    • oversiktlige tegninger som viser hvordan tiltaket ser ut
    • beskrivelse av hva du skal bygge
    • eventuell søknad om dispensasjon

    Hovedregelen er at naboene skal se det samme som kommunen.

    Naboene har merknader

    Naboene har rett til å komme med merknader hvis de føler at det du bygger påvirker dem negativt. Da må du enten tilpasse bygget eller svare på merknadene.

    Du legger ved alle merknadene og svarene dine som egne vedlegg i søknaden. Navngi dokumentene: "Nabomerknader" og "Svar på nabomerknader".

    Hvordan skriver jeg et svar?

    Du må svare på merknadene og begrunne hvorfor du mener disse er uvesentlige, eller vise til endringer du har gjort.

    Eksempler på begrunnelser kan være at du viser til at du er innenfor bestemmelsene, overholder avstandene til nabogrensene, ikke er avhengig av dispensasjon etc.

    Disse skjemaene skal du bruke

    Send inn søknad til kommunen 

    Husk at en god og oversiktlig søknad kan spare mye tid i saksbehandlingen.

    • Her finner du lenke til søknad og skjema du trenger for din digitale byggesøknad. Privatpersoner kan sende inn søknad om bruksendring, tilbygg, frittliggende bygg og riving digitalt. Hvis du ønsker å søke manuelt kan du laste ned søknadsskjema via samme link.

    Søknaden skal normalt inneholde følgende dokumenter:

    • En beskrivelse som gjør det enkelt for saksbehandler og sette seg inn i hva du søker om.
    • Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett.
    • Situasjonskart Bestill elektronisk i vår selvbetjeningsløsning. (Søk opp din adresse > klikk på bestill kart > velg produkt > situasjonskart.)
    • Kvittering for nabovarsel, og opplysninger gitt i nabovarsel.
    • Kopi av eventuelle nabomerknader med dine kommentarer til merknadene.
    • Tegninger (fasade-, plan-, og snittegning) - skal være målsatt og i målestokk.
    I noen byggesaker må du også sende inn:
    Tiltak som krever ansvarsrett

    Ved søknad om tiltak som krever ansvarsrett, for eksempel større garasjer, eneboliger og fritidsboliger mm., skal det brukes andre søknadsblanketter. Profesjonelle aktører må da stå ansvarlig for søknadsprosess, prosjektering, utførelse og uavhengig kontroll. 

    Innsendelse

    Vi foretrekker digitale byggesøknader via vedlagte link.

    • Eventuelle søknader i blankett-form kan sendes via  e-post til post@randaberg.kommune.no eller til Randaberg kommune v/Byggesak, postboks 40, 4096 Randaberg. 
    Når får du svar?

    Dersom saken har nabomerknader, dispensasjoner eller trenger uttalelse fra andre myndigheter, får du vanligvis svar etter 12 uker. Hvis du er innenfor alle regler tar det rundt 3 uker å få svar.

    Husk at svarfristen ikke begynner å løpe før søknaden er komplett. Dersom vi må sende ut et mangelbrev, og/ eller tiltaket krever uttalelse fra andre myndigheter, starter ikke fristen før du har svart på brevet og/eller uttalelse fra andre myndigheter er mottatt.

    Når tiltaket er ferdig må du melde fra til kommunen. 

    Lurer du på noe?

    Byggesak/servicetorget:

    Postadresse: Postboks 40, 4090 Randaberg
    Besøksadresse: Randabergveien 370, 4070 Randaberg
    Telefon: 51 41 41 00
    E-post: post@randaberg.kommune.no

    Priser 2024

    Når tiltaket er ferdig

    Før du kan ta tiltaket i bruk, må du sende inn søknad om ferdigattest og bilder som dokumenterer at tiltaket er ferdig. 

    Spørsmål og svar

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?