Du er her: Hjem / Om kommunen

Om oss

Historien til Randaberg strekker seg 13 000 år tilbake i tid.

Innhold

    Fakta om Randaberg kommune

    Randaberg ble utskilt fra Hetland som egen kommune 1. juli 1922. Randaberg ligger som Jærens nordre spiss, med Stavanger som nærmeste nabo. Kommunen grenser også mot Sola i sørvest (i sjø) og Kvitsøy kommune i nordvest.

    Innbyggere | Residents: 11 271 (per 01.07.2020).
    Boliger | Housing: 4 487 (per 17.04.2020, jf. statistikk SSB).
    Husholdninger | Households: 4 258 (per august 2018).
    Areal | Area: 24 km2 (og er dermed landets minste landkommune). 
    Ordfører | Mayor: Jarle Bø (Sp).
    Varaordfører | Deputy Mayor: Øystein Stjern (KrF).
    Rådmann | Chief of Municipal Executive: Magne Fjell.

    Aktuelle befolkningstall for Randaberg kommune er hentet fra Statistisk sentralbyrå (ssb.no). Du kan se flere tall fra Randaberg på Statistisk sentralbyrå sin Kommunefakta-side

    Rådmann og ordfører har kontor på kommunehuset i Randaberg sentrum. Kommunehuset vart tatt i bruk høsten 1979. Her kan du lese mer om utstmykkingen av inngangspartiet til kommunehuset

    Randaberg kommune

    Besøksadresse:

    Randabergveien 370
    4070 Randaberg

    Bilder fra Randaberg

    Navnet "Randaberg"

    Bygda Randaberg har fått navnet etter garden Randeberg. På Randabergfjellet sto kirka, her bodde presten, her sto varden og her bodde Jon Torbergsson, den mektigste mannen som noen gang har bodt i Randaberg.

    Randabergsanger

    Det er flere Randabergsanger. Her er seks av de: 

    Song til Randaberg (Herman Midtun)

    Herman Midtun skrev Song til Randaberg i 1912, tilegnet Randaberg Songlag og bygdas tusen innbyggere.

    Tittel: Song til Randaberg.
    Melodi: Mot i brystet.

    Randaberg, vår fagre bygd, med grøne voll og vangar.
    Blåe hav med øy og skjær ligg rundt ikring.
    Her bur folket trygt og fritt på fedregardar mange.
    Gamal odel er av alt den beste ting.
    Her dei ligg i rad: Rygg og Harestad,
    Sande Bø og Viste, og Goagrend.
    Her med stend på sagastad, men nemner oppatt Goa,
    ifrå Håkons skibreida so er ho kjend.

    Randaberg med blaute myr og lyng og steinut lende.
    Havet burar, stormar og riv og regnet driv.
    Mørke tankar smyg seg inn i hug og sinn kan hende,
    sut og saknad, mismot svart i hjarta riv.
    Stormen stilna av, stilt vert borut hav, sol frå blanke himmel voner gjev.
    Tru og von og trufast arbeider vårt adelsmerke,
    fedres ande sterk og forvisst om bygda sviv.

    Her i Randaberg på ny skal song og gleda vakna,
    livsens gleda rein og klår i unges barm.
    Song og ungdoms tru me mang ein gong har sakna,
    livet var så fullt av sut og sorg og harm.
    Kom då jenta, gut: syng, syng, syng det ut,
    det som djupast inn i hjarta brenn.
    Opp og fram mot ljos og lukka vil me alle stemna,
    og med tru og voner visst at me kjem fram.

    Til Randaberg (pastor Ebbemoe og frue)

    Hetland herreds avskjedsfest i 1922. Pastor Ebbe Ebbemoe og frue er forfattere fra "skilsmissemøtet", 30. juni 1922. 

    Tittel: Til Randaberg. 
    Melodi: Den norske sjømann er.

    I gode gamle da'r
    på «Neset» bodde folk og fæ
    i huler, tænk dig det!
    På Viste vi en har.
    Å nei, å nei, å nei.
    de spiste villsvin, ren og skjell
    fra morra og til kveld.

    Da isen gikk sin vei
    så gravet de sig lenger frem
    og fant et sorgløst hjem
    imellem lyng og hei,
    å ja, å ja, å ja.
    Og hus og ku og båt de fikk,
    det blev en annen skikk.

    Og folket "fulgte med"
    da korset fant sin vei til nord,
    det blev i "Neset"s jord
    på Goa plantet ned.
    Ja, det er vist og sandt,
    de tok imot den hvite Krist
    og ga ham hus tilsidst.

    Utviklingen gikk brått
    da Jon fra Randaberg kom med
    der storfolk taltes ved
    og kjempet for sin Drott.
    Ja, da blev «Neset» kjent,
    som kunde skaffe slike menn
    og mange om igjen.

    Og årene de gikk.
    De strevet hårdt og ryddet jord,
    og efter plogens spor
    så gild en høst de fikk.
    Da bugt med stein de vant,
    og solgte epler, melk og korn
    som aldri der tilforn.

    De stanset ei med det;
    i åndens rike frem de fant
    det som var rett og sandt,
    og skoler bygget blev.
    Fra dem og «Neset»s fyr
    der kastes lys på folkets vei
    på land og hver en leid.

    Når de nu vil ikveld
    i venskap med oss skille lag
    vi ønsker dem: Hver dag
    Guds fred og fortsat held!
    Og så vil alle vi
    for Randaberg nu stemme i
    Hurra, hurra, hurra!

    Randabergsangen (G. Grødem)

    Randaberg B.U.L. 

    Tittel: Randabergsangen.
    Melodi: Rett som ørnen.

    Blant Jærens mange bygder
    ligg Randaberg i nord.
    Folket her dei dyrkar
    hederlig sin jord.
    Med spade og med spett
    går det alt så lett,
    og når våren kjem
    ligg vår bygd så ven.

    Ved vår gamle kyrkje
    ligg dei grav i grav.
    Dei som lært' oss yrke
    med jord og stein og hav
    Dei har gitt vår bygd
    vår æra og vår trygd.
    Difor har me nå
    grunn å byggja på.

    Bondegut og jente,
    kjenner du din plass?
    I bygde-ungdomslaget
    trengs ikkje pass!
    Kom og tak eit tak
    for vår store sak!
    Bruk di arbeidshand
    for ditt folk og land.

    Laget vil me byggja
    i arbeid for vår ætt.
    Målet er å verna
    tradisjon og rett.
    Vis di bygd i dag
    at vårt ungdomslag
    i arbeid vil gå fram
    for vår bondestand.

    Saman vil me dryfta
    lagets kår og kall,
    og vår fane lyfta
    foran tusen-tall.
    Fremad, marsj me går
    til me målet når,
    og vårt slagord blir:
    Samhald styrke gir!

    Randaberg-Sangen (Endre Bjørheim)

    Tittel: Randaberg-Sangen.
    Melodi: Hans Abrahamsen

    Her ute hvor bølgene bruser mot strand,
    ligger det sted vi har kjær.
    Her skinner solen fra rand til rand,
    og himlen er vid og nær.

    Refreng: Vi elsker deg, Randaberg hjembygden vår,
    med trivsel og gode kår.
    Her er vårt hjem med far og mor,
    det beste vi eier på jord.

    Og hvor du enn ferdes så vidt omkring,
    du lengter tilbake igjen.
    Her er så mange og kjære ting,
    her finner du alltid en venn.

    Vi verner om hjemmet og bygden vår,
    vi bygger og planter med flid.
    Med tro og med arbeid vi fremgang får,
    og bygden vil smile blid.

    Bygdesong (ukjent)

    Tekst: Ukjent
    Tone: Mellom bakkar og berg

    Her på Neset so langt ut mot havet
    ligger Randaberg, heimbygdi vår.
    Her i sorg og i glede me kavar,
    og i arbeide signing vi får.

    Denne bygdi er hugleg for alle
    som i arbeid og truskap held fram,
    og lukka ho gror då så fagert
    etter bonden si grovberka hand.

    Og me kvinnor på garden må streva
    ifrå morgon til seinaste kveld,
    og så trøtt vart kvar arbeidsslitt neve
    medan soli ho sig bakom fjell.

    Ja, me kunde vel mangein gong tenkja
    at på garden me hev berre slit.
    Medan byfrua gjeng der og blenkjer
    og ber handa so fin og så kvit.

    Men når bygdi ho ligg der og kviler
    i ein sumarkvelds sela og ro,
    og borni dei leikar på tunet
    framfor augo på far og på mor.

    Ja, då skal me kjenna i hjarta
    at bygdi ho er oss så kjær,
    det er heimen og jordi som dreg oss
    trass all kvardagens møda og strev.

    Her har fedrene odla og dyrka,
    her dei kviler i heimbygdas jord.
    Her er bygdi som huger oss alle,
    her er minner om far og om mor.

    Me er bønder og det vil me vera
    me vil streva for heim og for land,
    og vårt merkje med bærer med æra,
    det er gardkonas signande hand.

    Ei bygd eg veit som gjer min hug så glad (Audun Tystad)

    Trolig skriven i april 1997. 

    Tekst: Audun Tystad.
    Melodi: Sigurd Førsund (klikk her for å se melodiarket til sangen).

    Ei bygd eg veit som gjer min hug så glad, 
    og sterke band meg bind til denne stad.
    Du Randaberg, min heim, vår ættargrend,
    ditt namn er trygt og traust og vide kjend.

    Kvar rudningsmann fekk "trælar" i si hand
    då myr og steinrabb veik for gronemt land.
    Ha takk, du ven, som kviler i di grav,
    for grøne sletter ut mot blåe hav.

    Her var så audt og ugjestmildt ein gong;
    i arme kår dei kjende utferdstrong.
    Ja, mang ein son drog ut i vesterveg
    og søkte lukka der ho synte seg.

    Men no er tida vår og dagen min,
    det som vart sådd kan eg få hausta inn.
    Frå slekt til slekt ein arv av fagnaverk
    gjer framtidsvona vår så lys og sterk.

    Her eig eg mot og morgon i mitt sinn
    og ser meg glad for den som enno finn
    i Randaberg sin heim, sitt levebrød;
    må fred og framgang bu i vår miljø. 

    13 000 år gammel historie

    Kommunen er fra gammelt av mest kjent som en jordbrukskommune. Klimaet er mildt, og noen av de første bosetterne i Norge slo seg til her. I Vistehola (Svarthola), en viktig turistattraksjon, er det funnet spor etter bosetting 6 000 år f.Kr. Randabergs historie strekker seg 13 000 år tilbake i tid.

    Steinaldermannen (eller Randabergmannen), statuen på torget i Randaberg sentrum, er satt opp for å minne oss om de tidligste farene etter mennesker i Randaberg. Randabergmannen ble avduket 23. september 1989.

    Her kan du lese historien til Randabergmannen

    Kommunevåpenet

    Som en del av historien kan du også lese mer om kommunevåpenet. På slutten av 1970-tallet, eller helt i begynnelsen 1980-tallet, gav Randaberg kommune ut et informasjonsskriv til sine innbyggere. I denne brosjyren blir "Randabergfolk utfordret til å si sitt om hva de ønsker – eller ikke ønsker – som kommunevåpen".

    Her kan du lese om kommunevåpenet

    Organisasjonskart

    Rådmannen

    Rådmann: Magne Fjell
    Telefon: 51 41 41 00
    Mobil: 915 56 545 
    E-post: magne.fjell@randaberg.kommune.no 
    Besøksadresse: Kommunehuset, Randabergveien 370, 4070 Randaberg
    Postadresse: Postboks 40, 4096 Randaberg

    Randaberg kommune har 9 tjenesteområder. Ledergruppen består av rådmannen og kommunalsjefer for de ulike tjenesteområdene, totalt 10 personer.  

     

    Ny i den grønne landsbyen

    Er du ny i Randaberg eller planlegger du å flytte hit?

    Vi er språknøytral

    Randaberg kommune er språknøytral, som innebærer at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer.

    I en språknøytral kommune kan ansatte selv velge om de vil skrive på bokmål eller nynorsk. 

    Forståelig og klart språk

    Som språknøytral kommune er Randaberg opptatt av å være et godt språklig forbilde, og samtidig bidra til at innbyggerne eksponeres for både bokmål og nynorsk.

    Men uansett skriftspråk, vi skal bruke et forståelig og klart norsk språk når vi kommuniserer med våre innbyggere. Dette kravet står fast enten vi skriver på nynorsk eller bokmål.

    Mer om språk

    Av 428 kommuner i 2015 var 157 nøytrale, 113 hadde nynorsk som tjenestemål, mens 158 hadde bokmål som tjenestemål. 

    Bruken av bokmål og nynorsk i statlig virksomhet er regulert av «Lov om målbruk i offentleg teneste» (Mållova). I loven står blant annet:

    • Mållova understreker at bokmål og nynorsk er «likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune». 
    • Statsorgan, som dekker hele landet, er språklig nøytrale. 
    • Når du henvender deg skriftlig til statlige myndigheter, skal du få svar på samme målform som du selv benytter. 
    • Skjema og dokument fra landsdekkende statlige organ, som f.eks. førerkort eller skattemelding, skal være tilgjengelig på begge målformer.
    • I hverdagen har loven mest å si for statlige organ. Kommunene kan velge hvilken målform de krever i skriv fra staten. Et slikt valg kaller vi "målvedtak".
    • Kommunene kan også velge å være «nøytrale» - som Randaberg. 

    Vi er også den grønne landsbyen

    Visjonen om den grønne landsbyen oppstod høsten 2005, i forbindelse med revisjon av kommuneplanen 2003-2015.

    I 2005 hadde Randaberg slagordet "Trivsel, kvalitet og service" som visjon. Dette var egentlig ikke en visjon, mer et slagord til bruk i reklamesammenheng for Randaberg kommune, i og utenfor kommunens grenser.

    Fra 2005 til 2007 jobbet administrasjonen og politikerne gjennom en omfattende prosess med revisjon av kommuneplanen 2007-2020. Arbeidet med visjonen gikk parallelt med selve kommuneplanrevisjonen. Det var enighet om å finne en visjon som kunne skape samlingskraft og angi retning.

    I Randaberg er ordet landsby som begrep første gang nevnt på 80-tallet, i forbindelse med daværende sentrumsplan.

    Før kommuneplanen ble lagt ut på en omfattende høringsrunde, var det enighet om at identiteten til Randaberg skulle være en del av høringen. Randaberg skulle være en grønn landsby, og høringsinnspillene på kommuneplanen viste at dette var riktig vei å gå.

    Den 6. desember 2007 ble kommuneplanen og visjonen vedtatt: "Sammen skaper vi den grønne landsbyen"!

    Våre forutsetninger
    • Norges minste landkommune, 24 km2
    • Befolkningstetthet på 400 personer per km2 i Randaberg (tilsvarende er 44 personer per km2 i Rogaland og 14 per km2 i Norge)
    • 14 tettest befolkede i Norge
    • Det tar cirka 10 minutt å sykle til sentrum fra hele kommunen

    Hvorfor grønn?

    • 65 prosent av arealet i kommunen er dyrket landsbruksjord
    • Norges største persilleproduksjon
    • De første potetene - gitt til Kongen
    • Ung befolkning
    • Fokus på miljø, energi og klima

    Hvorfor landsby?

    • Nærhet
    • Livet mellom husene
    • Møteplasser
    • Universell utforming
    • Trygghet
    • Ett sentrum
    • Bruk av sykkel
    Logoen "Treeet"

    Navnet "Den Grønne Landsbyen" og logoen "Treet" er en merkevare som symboliserer en rekke kvaliteter ved å bo og virke i Randaberg kommune. 

    Treet i logoen er satt sammen av 114 håndavtrykk som er gitt av store og små innbyggere i Randaberg kommune.

    • Logoen gjenspeiler at det er en moderne grønn landsby vi skal realisere.
    • Den skal gi en opplevelse av nærhet – at dette er et tett samfunn hvor mennesker bryr seg om hverandre.
    • Grønnfargen symboliserer vekst – organisk, menneskelig og samfunnsmessig.
    • Den er jordnær – det demonstrerer at dette er et prosjekt som favner alle og er til gode for alle.
    • Logoen forteller at: Dette er noe vi bygger sammen!

    Gårder i Randaberg

    I høgmellomalderen (1000-talet og 1200-talet) var det 21 gårder, eller hovedbruk, i Randaberg. I dag er det 225 landbrukseiendommer i kommunen. Sent på 1600-tallet var det færre gårdsbruk i kommunen, totalt 17 bruk.

    Oversikt over de 17 gårdene:
    Rygg (gnr. 47), Grødem (gnr. 48), Harestad (gnr. 49), Todnem (gnr. 50), Randeberg (gnr. 51)Tunge (gnr. 52)Sande (gnr. 53)Indre Bø (gnr. 54)Ytre Bø (gnr. 55)Vistvik (gnr. 56)Vistnes (gnr. 57)Raustein (gnr. 58)Viste (gnr. 59), Vestre Goa (gnr. 60), Austre Goa (gnr. 61), Håland (gnr. 62) og Leikvoll (gnr. 63).

    Her kan du lese mer om gårder i Randaberg - før og nå:
    Gårder i Randaberg

    Kirker i Randaberg

    Det er to kirker i Randaberg kommune i dag, Randaberg kirke i sentrum og Grødem kirke på øvre Grødem, øst for sentrum. På 1200-tallet var det kirker også på Randabergfjellet og på Viste. Her kan du lese litt om kirkene i Randaberg - før og nå.

    Randaberg kirke (fra 1845)

    Randaberg kirke

    Grødem kirke (fra 2000)

    Grødem kirke

    Viste steinkirke/kirkeruin (fra 1200-tallet)

    Viste steinkirke og kirkeruin

    Randaberg gamle kirkested (på Randabergfjellet) (fra 1200-1300-tallet)

    Kirka på Randabergfjellet

    Attraksjoner

    Det er mye fint å se og oppleve i Randaberg - Den grønne landsbyen. Attraksjoner som fine sandstrender, turveier, Tungenes fyr, Vistnestunet og andre kulturminner, er vel verdt et besøk. I tillegg finnes det et rikt kultur- og idrettsliv i kommunen. Golfbane finner du på nordspissen av kommunen, cirka 5 km fra sentrum i Randaberg.

    Tungenes fyr

    Tungenes utgjør den nordlige enden av Jæren, og starten på innseilingen til Stavanger. Et fyr ble etablert her i 1828, etter initiativ fra både byborgere og sildefiskere. I dag er fyret kulturarena og museum og blir drevet i samarbeid med Jærmuseet.

    Noen talglys i eit loftsvindu i Tungevågen leidde fiskarane inn til Stavanger, og silda gav byen store inntekter. Fyret blei seinare oppgradert og modernisert og utgjorde etter kvart eit viktig seglingsmerke for all skipstrafikk i området. Etter siste utbygging i 1959 består anlegget av fire bygningar: fyrbygning, uthus, fyrvoktar- og fyrbetjentbolig.

    I 1984 blei fyret avfolka og erstatta med ei lykt på skjæret "Bragen" utanfor neset. Tungenes Fyr er i dag først og fremst eit kulturelt fyrtårn med eit mangfaldig aktivitetstilbod. I fyrbygningen kan du oppleva korleis fyrvaktaren og familien hans budde på 1930-talet, i uthuset finn du ulike temautstillingar.

    Kaféen tilbyr god kaffimat
    Tungenes og området rundt er populære utfartssteder for befolkningen i Sør-Rogaland og for turister. Naturopplevingane er storslåtte og rike i all slags vêr og til alle tider, med skipsleia utanfor har ein alltid ein følelse av at noko skjer her. Mange kombinerar besøket på Tungenes med ein gåtur i Tungevågen.

    Tungenes fyr er ein del av Kystverkmusea, etatsmuseum for Kystverket.

    Åpningstider
    Høst, vinter og vår er fyret åpent hver søndag kl. 12-16. I skoleferien åpent hver dag kl. 12-16. Fyret er stengt i desember og januar.

    Utleie Tungenes fyr
    Tungenes fyr har lokaler til utleie for møter, kurs, runddager og vielse. Her kan du leie kafeen i den tidligere betjentboligen, hvor det kan dekkes til inntil 60 personer. Kafeen har middagstallerkener, desserttallerkener, bestikk, vinglass, kaffekopper, asjetter, termokanner, vaser og telysholdere, kaffetrakter og vaffeljern. 

    På dagtid i ukedagene kan kan vi tilby matservering. Kontakt servicetorget i Randaberg kommune på tlf. 51 41 41 00 for mer informasjon. Det er også anledning til selv å stå for tilbereding av mat på kjøkkenet på Tungenes fyr, eller bestille mat fra den leverandøren dere selv foretrekker. Du kan leie kafeen i den tidligere betjentboligen. Her kan det dekkes til inntil 60 personer. Vil du leie lokalet til kurs eller møte anbefales maks 40–50 personer. Kafeen har middagstallerkener, desserttallerkener, bestikk, vinglass, kaffekopper, asjetter, termokanner, vaser og telysholdere, kaffetrakter og vaffeljern.

    Det er mulig å sette opp partytelt, slik at antallet gjester kan økes. Vi har et moderne og velutstyrt kjøkken, med kjøleskap, fryseskap og komfyr. Det er god anledning for å lage en lunsj. Det er også mulig å avtale omvisning i fyrmuseet og aktuelle utstillinger. Det er ikke mulig med overnatting.

    Vistnestunet

    Vistnestunet er et komplett jærtun bestående av et jærhus/heimhus, grindebygd løe, eldhus, vindmaskin og utmark. De kulturhistoriske verdiene er store fordi gården og området gir kunnskap og innblikk i eldre byggeskikk, kulturhistorie og gårdshistorie.

    Vistnestunet er det best bevarte gårdsmiljøet fra slutten av 1800-tallet i Randaberg kommune. Gården eies av Randaberg kommune, men forvaltes av Jærmuseet. Driften er et samarbeid mellom disse to.

    Gårdshistorien
    Gården ble bygget cirka 1875 av tømmermann Tjerand Olsen Bø på bestilling fra ekteparet Rakel og Andreas. Sønnen Andreas Andreasson overtok gården i 1900 sammen med sin kone Ellen Serina Olsdotter fra Heiabruket på Vistnes. I 1941 fikk deres sønn Erling bruket. Plasseringen av byggene i tunet følger gammel skikk, og er basert på lang erfaring om hva som var nødvendig på det flate, værharde Jæren. Gården ble i 1975 gitt til det som den gang het Randaberg Bygdemuseum av tidligere eier Arthur Vistnes.

    Vistnestunet i dag
    I dag står gården hovedsakelig slik den sto på slutten av 1800-tallet, og drives som museumsgård med tilrettelagte opplegg. På gården har vi en flokk med norsk villsau, høner, haner og kaniner som representerer noe av dyreholdet som var der på slutten av 1800-tallet. Opplegg og arrangement foregår i gårdsrommet og ute samt i bygningene tilknyttet gården, en enestående mulighet for å skape stemning. Det foregår også skoleundervisning i regi av Jærmuseet.

    Turområder
    Vistnestunet er omringet av fantastiske turområder langs sjø og i skog. Det finnes krigsminner og fornminner i nærområdet. Vi har egen parkeringsplass ved gården med snuplass for buss. I skogen like ved finnes det gapahuk hvor det er muligheter for grilling. Det er opparbeidet grusvei for forenklet tilgang til denne. Moderne toalettfasiliteter og et lite kjøkken finnes på gårdsområdet.

    Tilrettelagte opplegg på gården
    Vi tilbyr følgende: 

    • Aktivitetsdager ca. én søndag i måneden i sesongen (april til september)
    • Ferieklubb for 1.-4. trinn hver sommer
    • Omvisninger og aktiviteter for alle aldersgrupper
    • Lag- og foreningstur
    • Opplegg for barnehager og skolefritidsordning
    • Pedagogiske program for skoleklasser
    • Lagbygging
    • Utleie
    • I tillegg skreddersyr vi gjerne arrangement etter ønske og behov.
    Vistehola og "Vistegutten"

    Vistehola - eller Svarthåla - er trolig dannet i slutten av siste istid - og har vært boplass i mer enn 7 500 år. Vistehola er en av våre eldste steinalderboplasser. Hola ble trolig til under siste istid og er nærmere 9 m dyp, 5 m bred og 3 m høy. De første menneskene slo seg til her omlag 6 000 år f.Kr. Med ulike mellomrom bodde det folk til her fram til folkevandringstida, omtrent 500 e.Kr.

    Vistehola ligger ved foten av en bratt, øst-vest-gående skiferknaus et par hundre meter opp fra stranda på nordsida av Vistevika. På avstand virker hola dyp, mørk og hemmelig. Derfor kalte Randabergfolk stedet for "Svarthåla", helt fram til arkeologer for 75 år siden startet sine første undersøkinger, og endret navnet til Vistehola.

    De første utgravingene
    I 1907 foretok konservator Tor Helliesen en mindre undersøking i hola sin østre del. Det ble funnet rester etter en gammel boplass og skjelettdeler av flere mennesker, blant annet et nesten komplett skjelett av en rundt 15 år gammel gutt - Vistegutten.

    Det 7 500 år gamle skjelettet av Vistegutten er det mest komplette steinalderskjelettet vi har, og det tredje eldste skjelettfunnet i Norge. I dag er den mørke hodeskallen og beina utstilte i en glassmonter på Arkeologisk museum i Stavanger.

    Vistegutten - 15 år og 1,25 meter høy
    Beinanalysene viser at Vistegutten bare ble 15 år. Han raget knapt 1,25 meter over bakken og levde trolig sammen med en gruppe på 10–15 mennesker. De spiste fisk, mye torsk, noe østers, muslinger, skarv, elg og villsvin.

    Det er laget modell av hodet til Vistegutten på Arkeologisk museum i Stavanger. Modellen viser at Vistegutten har hatt såkalt båtskalle, en medfødt misdannelse som gjør hodeskallen lang og smal. Arbeidet viser videre at den kortvokste gutten ikke var noen spjæling.

    - Et robust individ
    – Ut ifra denne rekonstruksjonen kan vi se at han må ha vært muskuløs, ja rett og slett et robust individ. Så det er ikke sikkert han har vært syk, slik vi har trodd. Ut ifra beinanalysene ser han ikke syk ut, og han har ikke andre misdannelser enn båtskallen, forteller Jenny Barber, masterstudent ved universitetet i Dundee i Skottland, som har laget modellen av hodet til den unge gutten.

    Panoramabilde Randaberg

    Her kan du se flotte panoramabilder tatt fra sentrum i Randaberg og fra Tungenes fyr.

    Panoramabildene vi presenterer på våre sider er tatt av Elfinn Færevåg fra Haugesund. Bildene ble tatt sommeren og høsten 2010.

    Webkamera

    I Randaberg kommune er det satt opp tre webkameraer i samarbeid med Stavanger Aftenblad og Statens vegvesen.

    Badeplasser

    Badeplasser i Randaberg

    Tusenfryd er kommuneblomsten

    Tusenfryd (Bellis perennis) er kommuneblomst i Randaberg.

    Kåringen av tusenfryd som offisiell kommuneblomst i Randabert kommune skjedde under Høstmarken 20. september 2008.

    Her kan du lese mer om kommuneblomsten

    Randaberg sin amerikafane

    For 98 år siden sendte Randaberg kommune en vakker fane til USA, som gave til utvandrede randabergbuere. Fana er i dag i svært dårlig stand og er i ferd med å gå i oppløsning.

    Den gamle amerikafana fra 1915 var i sin tid lagret på Bersageltun, helt siden tidlig på 90-tallet og fram til bygningen ble revet i november 2013. Fana er vakker med rød silkekappe, gullbokstaver og bilde malt direkte på silkeduken.

    Den gamle fana ble etterhvert erstattet av en ny fane, laget i 1957, etter vedtak i formannskapet (1956 og 1957) og heradstyret (19.02.1957).

    Her kan du lese mer om historien til amerikafana i Randaberg

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?