Oppvekst- og levekårsforhold

Utdanningsnivå

Det er en tydelig sosial helsegradient når vi ser på forventet levealder mellom ulike utdanningsgrupper.

Utdanningsnivået i befolkningen er en av de bakenforliggende påvirkningsfaktorene for helsetilstanden. Gradienten gjør seg gjeldende i alle livsfaser, blant begge kjønn, i de fleste sosioøkonomiske indikatorer og i alle land hvor dette er studert.

Vi ser også en klar gradient mellom elever som fullfører videregående skole og foreldrenes utdanningsnivå. Dette gjør seg også gjeldende på stort sett alle andre områder som for eksempel røyking, psykiske vansker og andre helsetilstander, trivsel og livskvalitet.

Figur: Andel i alderen 30-39 år som har utdanning fra vgs eller høyere (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Inntektsnivå

Alle inntektsgrupper i landet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt.

Denne gruppen har høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt (FHI).

Mulige årsaker og konsekvenser
Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt stor betydning for barnas helse og velferd (FHI). Inntektsnivået har betydning for tilgang til helsefremmende faktorer. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. Inntektsulikheten i Randaberg har særlig økt de siste tolv årene og er fremdeles høg. Dette er bekymringsfullt. Blir det for store forskjeller blant folk blir det lettere uro og et mindre stabilt samfunn.

Randaberg er blant de tre kommunene som har høgest medianinntekt i Rogaland i 2021. Sammenlignet med hele landet er medianinntekten i Randaberg ganske nøyaktig 100 000 kroner mer.

En av årsakene til den høge medianinntekten i Randaberg kan henge sammen med alderssammensetningen, i tillegg til et godt arbeidsmarked. Kommunen har relativt mange innbyggere i yrkesaktiv alder og relativt få aleneboende. Husholdninger med én person har tendens til å ha lavere medianinntekt.

Figur: Medianinntekt. (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Figur: Inntektsulikhet (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Figur: Andel i alderen 0-17 som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt (Kilde: Utvidet helseprofil, Rogaland fylkeskommune.

I 2021 var det 219 barn i Randaberg som bor i lavinntektsfamilier. Økningen de siste årene kan skyldes økt innvandring og en liten økning av barn med enslige foreldre (fra 12 -13 prosent).

Figur: Barn av eneforsørgere (Kilde: Kommunehelse statistikkbank).

Bo- og arbeidsforhold

Boligforholdene er grunnleggende viktig for folkehelsen.

Å bo trygt og godt er viktig for at vi skal kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen vår. Boligen er også en ramme for et sosialt liv og gir oss tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn.

Mulige årsaker og konsekvenser
Boligmassen i Randaberg er fortsatt preget av eneboliger (63 %), selv om det er bygget mest rekkehus og boligblokker de siste årene. Bebyggelsen er sentrert i tre større områder, Sentrum (Harestad), Grødem og Goa. Nivået på boligprisene har gått opp det siste året.

Barn i alderen 0-17 år bor mindre trangt enn i landet forøvrig. Vi ligger omtrent på samme andel som gjennomsnittet i Rogaland, men blant de kommunene med høyest andel i fylket. Mesteparten av innbyggerne eier boligen sin selv (nesten 80%), mens cirka 15 % leier bolig.

 
Figur: Bor trangt, 0-17 år, andel (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Figur: Personer som bor i eid eller leid bolig (Kilde: SSB).

Arbeid

Arbeidsledighet er en viktig faktor som har negativ innvirkning på folkehelsen i vårt samfunn.

Forskning viser at arbeidsledige har en tendens til å ha dårligere psykisk og somatisk helse enn folk som er i arbeid. Inntrykket er at arbeidsledighet er skadelig for den psykiske helsen.  

Figur: Arbeidsledighet (B, inndeling per 01.01.2020) (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Mulige årsaker og konsekvenser
Arbeidsledigheten er stabil lav i Rogaland generelt. Vi har et godt arbeidsmarked, spesielt på Nord-Jæren. Ferske tall fra Nav viser at alle kommunene ligger på under 2% i ledighet. Randaberg har en ledighet ved utgangen av februar i år på 1.9 %, litt høyere enn i fylket som var på 1.7%. Den lave arbeidsledigheten er hovedårsaken til den gode folkehelsa vi har i kommunen vår.

Uføretrygd

Gruppen som mottar uføreytelser er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt.

Hvor mange som mottar uføreytelser er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid.

Mulige årsaker og konsekvenser
De siste ti årene har andelen som får sykemelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD‐land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. Flertallet av sykemeldinger og langvarige trygdestønader gis for muskel‐ og skjelettlidelser og psykiske lidelser som angst og depresjon.I

I Randaberg mottok 8,6 % av innbyggerne uføretrygd i 2023. Det vil si 860 personer. Det er relativt lavt sammenlignet med fylket og landet forøvrig.

Figur: Mottakere av uføreytelser, samlet (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Figur: Mottakere av uføreytelser, lokalt alder (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Barnehager

Barnehager av høy kvalitet er et av de viktigste psykisk og fysisk helsefremmende og forebyggende tiltak vi har for førskolebarn.

Men det gjelder bare dersom barnehagene holder den nødvendige kvaliteten. Synkende kvalitet i form av for eksempel mangel på utdannet personell – kan svekke de positive virkingene. For å sikre kvalitet anbefaler Folkehelseinstituttet å følge kriteriene i barnehagemeldingen «Kvalitet i barnehagen» og UNICEF sine krav til kvalitet.

Unicef sine kvalitetskriterier som omhandler barnehagen:

• 80 % av alle 4-åringer har barnehagetilbud
• 80 % av personellet skal ha utdanning
• 50 % av personellet skal ha minst 3-årig relevant utdanning

I Randaberg 2022 viser at 93,2 % barn 0-5 år går i barnehagen. De er veldig bra og oppfyller kriteriet for kvalitetsbarnehage.

74,5 % har utdanning og 45,7 % har minst 3-årig relevant utdanning. Det kan være at den enkelte barnehage er en kvalitetsbarnehage, men ikke som kommune.

Skoler

Grunnskolen er en av de viktigste arenaene for utjevning av sosiale forskjeller.

Skolen skal gi elevene kompetanse på mange av livets områder og gjøre dem i stand til å ta vare på seg selv og de rundt seg. Den gir utdanning og kompetanse, som igjen gir arbeid og deltakelse i samfunnet.

Mulige årsaker og konsekvenser
Skolen er også en arena for vennskap, fellesskap og følelse av tilhørighet, og opplevelsen av å mestre. Samtidig ser vi at sosiale forskjeller vedvarer gjennom skoleløpet og følger elevene videre inn i videregående skole. Elever som sliter med dårlige karakterer og med manglende mestringsopplevelse får ofte et dårlig selvbilde og reduserte psykisk helse og vil ha større risiko for å droppe ut av videregående opplæring.

FHI anbefaler en helsefremmende skole som et av de ti viktigste tiltakene for å bedre den psykiske helsen i det norske befolkningen. En skole uten mobbing, med fellesskap og mestring.

Mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge. Barn som mobbes har syv ganger høyere risiko for å utvikle psykiske plager som angst, depresjon, ensomhet og rastløshet enn barn som ikke mobbes. Kroppslige plager som hodepine, ryggsmerter, vondt i magen og svimmelhet er dobbelt så vanlig hos barn som mobbes som blant andre barn. Jo oftere et barn blir mobbet jo større er risikoen for helseplager.

Figur: Mobbing, 7. og 10. klasse (treårige tall) (Kilde: Kommunehelse statistikkbank).

Grafen over viser at Randaberg har en høyere grad av mobbing enn gjennomsnittet i fylket og landet som helhet. Ungdata viser at ungdom rapporterer selv at de blir mobbet, men denne grafen er synkende fra 2019 til 2022. Samtidig viser grafen under at 10. klassinger trives godt på skolen gjennomsnitt i årene 2018 – 2021.

 
Figur: Andel 10. klassinger som trives på skolen (Kilde: Elevundersøkelsen / Kommunehelse statistikkbank).

 

Figur: Trivsel på skolen (treårige tall) (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

 

Figur: Regneferdighet (5. trinn) (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

 

Figur: Andel 5. klassinger med laveste mestringsnivå i lesing (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Frafall i videregående skole

Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse.

Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs‐ og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole.

Gjennomføring av videregående skole har derfor et stort fokus i landssammenheng og er et viktig satsingsområde, og må være et mål for alle tjenester som arbeider med barn og unge. Dersom en skal lykkes med å få flere gjennom videregående skole må en starte tidlig i barnehage- og skoleløpet. Å gjøre elevene mest mulig robuste, faglig forberedte og motiverte er et arbeid som starter lenge før videregående skole.

Figur: Gjennomføring i videregående opplæring etter foreldrenes utdanningsnivå (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Elever regnes som ikke å ha fullført videregående skole når de ikke har oppnådd fagbrev eller studiekompetanse 5 år etter start. En del fullfører imidlertid senere.

For Randaberg viser statistikken gjennomføring i videregående skole ligger signifikant over gjennomsnittet i Rogaland. 84% av elevene fra Randaberg fullfører. Forskjellen er markant når vi ser på foreldrenes utdanningsnivå. 62% av de som fullfører har foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, mot 86% har foreldre med videregående skole og 88% har foreldre med universitet/høyskole.

Mulige årsaker og konsekvenser
Det gode resultatet mener vi her i kommunen i hovedsak skyldes Glidelåsen. Et prosjekt som startet i 2014 og følger elevene gjennom tre skoleår. Kriterier for inntak var knyttet til levekårsutfordringer. Kommunen har siden 2019 fått eksterne midler til ungdomslos som har arbeidet for å identifisere, forberede og gjøre elvene klare for videregående skole så tidlig som mulig. Disse midlene faller bort fra neste skoleår.

Grunnskolepoeng er en samlet poengsum beregnet ut fra alle standpunkt- og eksamenskarakterer på vitnemålet. Vi vet at karakterer fra grunnskolen har betydning for gjennomføring av videregående skole. Elever med gode karakterer klarer seg bedre enn elever med lave karakterer. Randaberg ligger litt over fylket og landet for øvrig på dette punktet.

Barnevernet

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid.

I tillegg skal barnevernet bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår.

Mulige årsaker og konsekvenser
Barneverntjenesten i Randaberg har tilbudt og gjennomført tiltak i mange familier sammenlignet med nasjonale tall. Dette kan skyldes mangel på andre systemer for ivaretakelse av veiledningsbehov i kommunen, eller manglende koordinering mellom tjenestetilbud. Det har nylig skjedd en omorganisering hvor vi har fått en virksomhet som heter Familieenheten hvor familieteamet, helsetjenesten for barn og barnevernet er samlet. Målet med dette er å komme inn tidligere og ivareta barnets behov før det blir en barnevernssak.

Familieenheten har flere foreldreforberedende kurs, i tillegg til gruppeveiledningskurs som gjør det enklere å tilby flere familier hjelp.

Figur: Barn med undersøkelse av barnevernet (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Figur: Barn med barnevernstiltak (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).