Helsetilstand

 

Forventet levealder

Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen.

På lands‐ og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger.

De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for gruppen med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn de med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet.

I Randaberg er forventet levealder høy i 2022, 85,8 år for kvinner og 80,9 år for menn, og forskjellene etter utdanning er også mindre i Randaberg enn i Rogaland og landet for øvrig, men det nærmer seg fylkets- og landsnivået.

 

Figur: Forventet levealder ved fødsel (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Figur: Forventet levealder ved fødsel (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Psykiske vansker

Arveligheten for psykiske plager, depresjon, angstlidelser og personlighetsforstyrrelser er forholdsvis moderat.

Det betyr at miljøforhold samlet er noe viktigere enn gener for disse lidelsene.

Mulige årsaker og konsekvenser
Stort sett er det enighet om at en trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen har betydning for senere psykisk helse. Gjennom hele livet gir sosial isolasjon og ensomhet økt risiko, mens sosial støtte og nærhet til andre mennesker beskytter. Traumatiske opplevelser, som alvorlige ulykker eller vold mot en selv eller ens nærmeste, kan gi varige psykiske skader. Daglige og vedvarende belastninger er vel så viktige som traumatiske hendelser.

Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, tilsynelatende høyere enn summen av risiko knyttet til hver enkelt faktor. Tilsvarende kan beskyttelsesfaktorer som for eksempel nære og trygge forhold til andre mennesker, gi ekstra beskyttelse mot hendelser eller belastninger som ellers ville ha medført høy risiko. En god selvfølelse, og spesielt følelsen av å kunne mestre utfordringer og problemer, har stor betydning for god psykisk helse. Menn med høy inntekt har sjeldnere psykiske helseproblemer enn menn med lav inntekt. Det samme gjelder kvinner selv om utdanning har større innvirkning på den psykiske helsen enn inntekt.

Psykiske plager og lidelser spenner over et vidt register både når det gjelder diagnoser og alvorlighetsgrad. Omtrent en tredel av befolkingen har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholavhengighet), mens åtte prosent av barn har og unge til enhver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste lidelsen hos både barn, unge og voksne. Deretter følger depresjoner.

Sykmeldinger, uførepensjon og dødelighet er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Andel brukere gir et inntrykk av sykdomsforekomsten, men forskjeller i hvem som faktisk oppsøker lege og hvordan deres vansker/lidelser kategoriseres eller diagnostiseres kan påvirke hvordan forekomsten framstår i datamaterialet. Denne problemstillingen er særlig tydelig i små kommuner.

Randaberg skårer høyere enn både landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet på brukere i alderen 15-24 år som registreres i primærhelsetjenesten med psykiske symptomer eller lidelser. Som nevnt over så kan forskjeller i enkeltpersoners tilbøyelighet til å oppsøke lege og ulik diagnosepraksis hos legen slå skjevt ut, spesielt i mindre kommuner med færre leger. I Randaberg er tilgangen på leger god, og vi bor med små avstander. Det er enkelt å gå til legen. Resultatene i Randaberg gir likevel grunn til bekymring og må følges med på.

Ser vi på Ungdata så rapporterer ungdomsskoleelever litt mindre psykiske plager i 2022 enn i 2016.
Når det gjelder hele befolkningen i kommunen, 0-74 år, ligger vi signifikant dårligere an enn både fylket og landet for øvrig. Faktisk er Randaberg den kommunen i fylket som har flest registrerte pasienter med psykiske vansker. Flere pasienter bruker antidepressiva og sovemidler i Randaberg, mens antipsykotika er mindre brukt i kommunen enn i fylket og landet for øvrig. Forskjellen mellom symptomer og diagnostiserte sykdommer er ikke stor.

Figur: Primærhelsetjenesten, brukere 15-24 år (Kilde: Kommunehelse statistikkbank).

Figur: Psykiske plager, ungdom (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Figur: Primærhelsetjenesten, brukere 0-74 år (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Selvmord

Om lag 500 – 600 personer begår selvmord hvert år i Norge. I 2018 ble det registrert 671 selvmord i Norge. Mer enn to tredeler er menn. Dette er en økning sammenlignet med de siste årene og er det høyeste antallet siden 2001.

Selvmordsraten blant kvinner de siste 20 årene er høy i Rogaland, gjennomsnitt 7 kvinner pr 100 000 pr år. Det årlige gjennomsnittet for menn er 19 pr 100 000 i Rogaland.
For begge kjønn ser vi en viss tendens til en topp i femtiårsalderen og en for personer mellom 75 og 84 år. Det er minst selvmord blant de yngste i befolkningen.

Forekomsten av selvmord i Norge er på omtrent den samme i Norge som i Europa, Nord-Amerika og Australia.
Helsedirektoratet anslår at det er omtrent ti ganger så mange selvmordsforsøk som selvmord, men det finnes ikke sikre tall på dette. Det er også i en del tilfeller – for eksempel enkelte trafikkulykker og overdosedødsfall – vanskelig å vurdere om det er en ulykke eller et selvmord. Risikofaktorene for selvmord er blant annet psykiske lidelser, misbruk av alkohol og rusmidler, tidligere selvmordsforsøk, impulsivitet, selvmord i nær familie og alvorlig somatisk sykdom. Også personlige kriser, sosial isolasjon og arbeidsledighet bidrar til en forhøyet risiko for selvmord.

Blant menn er det en tydelig tendens til at personer med lavere sosioøkonomisk status i større grad både utvikler psykisk sykdom og tar sitt eget liv enn personer med høyere status.

Selvmord har store konsekvenser for familie og andre nære personer. Studier viser høyere forekomst av posttraumatisk stressreaksjoner, depresjon, angst og selvmordstanker/-forsøk blant etterlatte. I tillegg rapporterer de om avvisningsfølelse, skam, stigma og behov for å skjule det som har skjedd. Mellom 5 000 og 6 000 etterlatte og nærstående berøres av selvmord hvert år.

Figur: Dødelighet, tidlig død (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Demens

Demens er i diagnosesystemet kategorisert under psykiske lidelser og er en samlebetegnelse for en rekke hjernesykdommer som fører til redusert hukommelse, tap av intellektuelle evner, endret atferd og tap av evne til å fungere i det daglige.

En eldre befolkning gir flere personer med demens og dermed et større behov for kompetanse og ressurser. I følge demenskartet var det 101 118 personer i Norge med demens i 2020, og det forventes at cirka 140 000 personer lever med demens i 2030.

For Randaberg vil dette se noe bedre ut, fordi vi har en yngre befolkning enn gjennomsnittet i Norge. I 2020 var det 177 personer med demens, i 2030 vil det være 280 personer. Det tilsvarer 1,58 prosent av befolkningen i 2020 og 2,30 prosent i 2030, en økning på 45,57 prosent https://demenskartet.no/#1127. Men allerede i dag har vi for få sykehjemsplasser. Demens blir den største utfordringen for kommunene i årene framover.

De med høyere utdanning har sjeldnere en demensdiagnose ved slutten av livet, viser en studie fra 2014 fra Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten 2014 refererer til en metaanalyse som viser at risikoen økte med 80 prosent fra laveste til høyeste utdanningsgruppe for Alzheimer og med 60 prosent for annen demens. Det er uklart hvor mye av disse forskjellene som skyldes forskjeller i levesett knyttet til utdanning.

Siden 1970-tallet og frem til i dag har det vært en tydelig økning av antall dødsfall som følge av demenssykdommer. Årsakene er sammensatte, men hovedårsak er antagelig at folk blir eldre og demens opptrer hyppigst ved høy alder. En annen årsak er at dødsfall som skyldes andre sykdommer går ned, spesielt hjerte- og karsykdommer.

Flere kvinner enn menn får demenssykdommer, ikke kun på grunn av at kvinner lever lengre, og forskjellen øker med alderen.

Det er mye usikkerhet knyttet til andre årsaker og beskyttelsesfaktorer. Siden risikoen for demens øker med økende tilstopping av blodårer, kan tiltak som tar sikte på å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer også påvirke forekomsten av demens. Eksempler er økt fysisk aktivitet, redusert tobakksrøyking og «hjertevennlig» kosthold. I tillegg må en tilrettelegge for at eldre med demens kan bo lengst mulig hjemme.

Muskel- og skjelettsykdommer

Samlet sett er muskel- og skjelettsykdommer den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet.

Mulige årsaker og konsekvenser
I Norge er diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Risikofaktorer, og dermed også mulighetene for forebygging, avhenger av diagnose. Sett under ett har mange typer muskel- og skjelettsykdommer og -plager sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt.

Muskel- og skjelettsykdommer er vanligere hos personer med lav sosioøkonomisk status.

 

Figur: Primærhelsetjenesten, brukere 0-74 år (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Det er langt flere som har plager og symptomer knyttet til muskel og skjelett, enn de som har fått konstatert en diagnose. I Randaberg er det flere innbyggere som er registrert med muskel og skjelettplager i primærhelsetjenesten enn ellers i fylket og landet forøvrig, og denne trenden er økende.

Hjerte- og karsykdommer

Utbredelse av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner.

Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange.

De viktigste sykdommene innen denne kategorien er angina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag. Disse tilstandene er i hovedsak knyttet til innsnevrede og tilstoppede blodårer (aterosklerose). Dødeligheten av disse tilstandene har avtatt de siste tiårene, men antall syke ventes å stige i takt med at det blir flere eldre i befolkningen.

Figur: Sykehusinnlagte og døde på grunn av hjerte- og karsykdommer (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Andel kvinner som dør av hjerte- karlidelser i Randaberg har økt betraktelig de siste fire årene, mens det hos mennene er redusert. Det er likevel stor forskjell på kvinner og menn i fra under 23 per 100 000 innbyggere mot 56,6 menn. Forskjellen på kjønnene er minsket dramatisk.

Figur: Dødelighet, tidlig død 0-74 år, kvinner (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Figur: Dødelighet, tidlig død 0-74 år, menn (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Type 2-diabetes

Diabetes regnes som en av de store livsstilssykdommene. Over 200 000 innbyggere i Norge har sykdommen.

Flertallet av disse har diabetes type 2 som behandles med legemidler. I tillegg er det en del som regulerer sykdommen med mosjon og kosthold. Forekomsten øker og sammenheng med alder er tydelig. Økningen gjenspeiler også økningen av overvekt og fedme.

Figur: Brukere av legemiddel til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Befolkningen i Randaberg har fremvist en uheldig trend i forekomsten av diabetes type 2 de siste åtte årene, fra å ligge betydelig under fylket og landet forøvrig, til nå å ja kommet opp på landsgjennomsnittet. Her er det betydelig mindre forskjell på kvinner og menn. Ser vi på det faktum at diabetes type 2 er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom samsvarer de to trendene med en økt forekomst av begge lidelser i kommunen.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

KOLS er en livsstilssykdom og forekomsten av KOLS og astma er økende i Norge, særlig blant kvinner. 

Mulige årsaker og konsekvenser
Hovedårsaken er røyking, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Tilstanden er underdiagnostisert og ca halvparten av de som har KOLS vet ennå ikke om dette. Det vil si at forekomsten er høyere enn tallene som vises i figuren nedenfor. KOLS er årsak til drøyt 2000 dødsfall pr år i Norge. Det vil si at den er nesten like hyppig dødsårsak som lungekreft. Den sosiale ulikheten er også her tydelig. Innbyggere med kun grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for å få KOLS enn innbyggere med universitetsutdanning. Dette gjelder selv om en tar høyde for ulikhet i røykevaner og yrkeseksponering. Årsaken er ukjent. (Folkehelsa).

Tallene er standardisert for kjønn og alder og regnet ut per 1000 innbyggere.

Randaberg har klart lavere antall innbyggere med KOLS og astma sammenlignet med fylket og landet. Men tallene er fortsatt økende i Randaberg, mens i fylket og landet for øvrig så synker det. Det samme gjelder antall innbyggere som dør av KOLS. Der er tallene så lave at de ikke vises i statistikken.

Figur: KOLS og astma, legemiddelbrukere (45-74 år) (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Kreft

Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling.

Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår.

Krefthyppighet øker i hele den vestlige verden, i alle aldersgrupper. Årsaken til økningen skyldes likevel delvis økt levealder. En annen viktig årsak er røyking. Selv om forekomsten av røyking går ned, vil ettervirkningene av denne, særlig blant kvinner som startet senere å røyke, fortsette å øke. Ellers er alkohol og usunt kosthold, fedme og mangel på fysisk aktivitet viktige medvirkende årsaker til kreft.

Kreftforekomst og ‐dødelighet varierer med hvor man befinner seg på den sosiale rangstigen. Om lag 20 prosent av kreftdødsfallene blant menn og 30 prosent blant kvinner ville vært unngått dersom alle hadde hatt samme dødelighet som det gruppen med høyere universitetsutdanning har (Elstad, 2006). Hittil har det først og fremst vært menn som har fått lungekreft. Nå haler kvinnene innpå.

Andel hudkrefttilfeller så ligger Randaberg likt med fylketsgjennomsnittet, kvinner mer enn menn. Landsgjennomsnittet ligger langt under. Kreft i lymfatisk og bloddannende vev har også økt betraktelig i Randaberg de siste 4-5 årene. Der ligger vi over både fylket og landet som helhet.

Figur: Nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Hudkreft 

Figur: Tilfeller hudkreft (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Kreft i lymfatisk og bloddannende vev

Figur: Tilfeller lymfatisk kreft (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Tannhelse

Som vi ser ut fra statistikken, så blir tannhelsen stadig bedre.

Utfordringene i de fleste kommuner, er at det skjer noe med tannhelsen mellom 12 år og 18 år. I dette tidsrommet er det viktig at det settes inn tiltak, og helst litt i forkant. Tiltak som Tannhelse Rogaland har etablert er undervisning for barne- og ungdomsskoler (6. og 9. trinn). Undervisningen er relatert til mat- og helsefaget i grunnskolen;

• hvor det er en teoretisk del som omhandler hva elevene selv kan gjøre for å få god munnhelse,
• hvordan blir det hull,
• hva som kan gjøres for å unngå hull,
• kosthold med hovedvekt på sukkerinntak og
• informasjon om skadene ved brus- og saftdrikking.

Mulige årsaker og konsekvenser
Noen av årsakene til at det skjer noe med tannhelsen mellom 12 og 18 år, kan ha sammenheng med at ungdommen nå har ansvar for å ta vare på sine egne tenner. De lever i nuet, og ser ofte ikke konsekvensene av sin egen livsstil frem i tid. Økt tilgang på penger og tilgjengeligheten av sukkerholdig mat og drikke, kan også være en årsak til at flere får karies.

Figur: Antall kariestilfeller (Kilde: Tannhelse Rogaland).

Tannhelse Rogaland observerer et stadig større behandlingsbehov hos eldre og syke med egne tenner. Denne gruppen krever stor innsats med tanke på både forebyggende arbeid og tannbehandling. Det forebyggende arbeidet gjøres i samarbeid med helse- og omsorgstjenesten i kommunene, og fortsetter å ha høy prioritet i foretaket.

Antibiotikabruk

Feil bruk av antibiotika kan føre til motstandsdyktige (resistente) bakterier.

Det betyr at antibiotika ikke lenger vil ha effekt på disse. Dette er et alvorlig og økende problem i verden. Antibiotika resistente bakterier er foreløpig et begrenset problem i Norge. Likevel ser vi at bruken av antibiotika øker mer enn omfanget av infeksjonssykdommer skulle tilsi. Tiltak for å forebygge antibiotikaresistens må opprettholdes.

Figur: Antibiotikaresepter 0-79 år (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).