Helserelatert adferd

 

Den sosiale gradienten viser seg tydelig innen helserelatert atferd. Studier viser at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå.

Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har mer gunstige levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt.

Det finnes lite tilgjengelig statistikk for den voksne befolkningen i Randaberg når det gjelder helserelatert atferd. Derfor er Ungdata-undersøkelsen kilde til de fleste indikatorene.

Mulige årsaker og konsekvenser
Helserelatert atferd som fysisk aktivitet, kosthold, bruk av tobakk, snus og rusmidler har stor betydning for folkehelsen. Røyking, inaktivitet og overvekt/fedme påfører samfunnet betydelige helseutfordringer. Helserelatert atferd er ulikt fordelt i befolkningen og følger bestemte sosioøkonomiske mønstre.

Røyking, fysisk inaktivitet og fedme er mer utbredt i grupper med lav utdanning. Forskjellene finner vi i alle aldersgrupper. Mangelfull eller dårlig helseatferd har en medvirkende betydning i sykdomsutviklingen. Økning i helserelatert risikoatferd i befolkningen er sentrale i kartleggingen av folkehelsen

Fysisk aktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene er viktig for normal vekst og utvikling. Det virker også positivt på den psykiske helsen, konsentrasjon og læring. Regelmessig fysisk aktivitet i ungdomsårene ser også ut til å være viktig for å skape gode vaner for resten av livet.

Mulige årsaker og konsekvenser
Fysisk aktivitet er den beste samfunnsmedisinen vi har. Inaktivitet bidrar til flere av de viktigste helseutfordringene. Fysisk aktivitet bidrar både som forebygging av sykdommer, og som lindring for mange lidelser. Hverdagsaktivitet kan bidra til reell forbedring av helsen sammenlignet med stillesitting. Flere undersøkelser viser at å gå fra ingen mosjon til litt mosjon gir betydelige resultater i forbedret helse og reduksjon i dødelighet.

Også her ser vi tydelige forskjeller i sosioøkonomiske bakgrunner. De med høyest utdanning og god inntekt mosjonerer mer enn de med lav utdanning og lav inntekt.

For landet totalt sett viser SSBs levekårsundersøkelse for 2019 at andelen som trener eller mosjonerer minst en gang i uka har sunket noe for alle aldersgrupper unntatt de som er 67 år eller eldre. Samtidig øker andelen som driver med styrketrening i alle aldersgrupper.

Ungdata forteller noe om ungdoms selvrapporterte fysiske aktivitet.

Utforming av fysiske omgivelser kan ha stor betydning for beboere sitt aktivitetsnivå, for eksempel i hvilken grad de går i stedet for å kjøre bil. Lett tilgang til turterreng, gå-avstand til nødvendige funksjoner og tjenester (som butikk og kollektivknutepunkt), og sykkelstier som gjør det enklere å sykle mellom hjem og jobb/skole bidra til å øke aktivitetsnivået.

 

Figur: Lite fysisk aktive, ungdom (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

I Randaberg er ungdom mer fysisk aktive enn i fylket og landet for øvrig, og dette har økt de siste årene. Idrettshøgskolen i samarbeid med Folkehelseinstituttet har gjennomført en studie i voksne og eldres fysiske aktivitetsnivå som nylig ble presentert.

• Tre av fire av voksne og eldre tilfredsstiller den nye minimumsanbefalingen for fysisk aktivitet, men åtti prosent av utvalget tilbringer åtte timer eller mer av våken tid stillesittende i løpet av en dag, og da er det kun 30% av disse som tilfredsstiller anbefalingene.
• Andelen som tilfredsstiller anbefalingene har økt med om lag 6 prosentpoeng fra 2008 til 2022, men det er et stykke igjen til vi når WHO sine NCD mål om å redusere andelen som ikke oppfyller de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet med 15 % innen 2030.

Det er fortsatt et betydelig potensial for å øke tid brukt til fysisk aktivitet i den norske befolkningen gjennom hele livsløpet og særlig blant de eldste.

Overvekt og fedme

Bare 23 prosent av mennene og 42 prosent av kvinnene mellom 40 og 49 år har en BMI på under 25, som regnes som normalvektig. Resten er enten overvektige eller har fedme. Det viser tall fra flere undersøkelser som blir beskrevet i Folkehelserapportens kapittel om overvekt og fedme.

Mulige årsaker og konsekvenser
Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klar KMI-grense for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende.

Blant barn ser det ut til at den samla andelen med overvekt og fedme har stabilisert seg.

 

Figur: Fedme (Kilde: Kommunehelse statistikkbank).

Bruk av rusmidler

Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder.

Tobakk - mulige årsaker og konsekvenser
Omtrent halvparten av de som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakksrøyking. Studier viser at dagligrøykere dør i snitt 10 år tidligere enn ikke-røykere og 25 prosent av dagligrøykere dør 20-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet.

Andelen røykere både blant voksne og ungdom har gått markant ned fra årtusenskiftet til i dag. Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, jo høyere andel dagligrøykere. Denne forskjellen er ut til å ha økt etter innføring av røykeloven.

I Randaberg ser vi at andelen kvinner som røykte ved første graviditet ved svangerskapets begynnelse har gradvis gått ned, for så å ha gått litt opp igjen det siste året.

Figur: Røyking, kvinner (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Vedrørende tobakksbruk og gravide så er det omtrent ingen som røyker. Snusbruk har erstattet en del av røykingen. Folkehelseinstituttet antar at det er en stor helsegevinst i å snuse framfor å røyke, unntatt for de gravide. Dette skyldes at nikotin gir sammentrekning av blodårer i morkaken slik at barnet får nedsatt tilførsel av oksygen og næringsstoffer.

Tall fra Ungdata viser at svært få ungdommer røyker. Synet på røyking har endret seg dyptgripende, fra å være et tegn på voksenhet og status til i dag å ha liten status og respekt i de fleste ungdomsmiljøer.

Ungdommen i Randaberg både røyker mindre og snuser mindre enn tidligere.

Alkohol og rusmidler - mulige årsaker og konsekvenser
Risikoen for kroniske sykdommer knyttet til alkoholbruk øker gradvis. Hos storforbrukere er risikoen høy. For enkeltpersoner i «gråsone-gruppen» er risikoen lavere, men fordi denne gruppen er stor, vil den likevel bidra med mange personer til de samlede helseproblemene i samfunnet. Helseskadene ved alkohol blir først og fremst bestemt av den totale mengden alkohol som kroppen blir utsatt for. Alkoholskader kan derfor utvikle seg selv om en person ikke har vært synlig beruset. Skader som skyldes ulykker og vold er ofte knyttet til beruselsesdrikking, uten at det foreligger et generelt storforbruk.

Undersøkelser gjort av Statens institutt for rusforsking og Folkehelseinstituttet fra 2012 til 2019 viser følgende resultat:

• Drikkefrekvensen er betydelig høyere med økende alder, mens unge drikker mest når de drikker.
• Ti prosent av befolkingen står for mer enn halvdelen av konsumet.
• Menn drikker betydelig mer alkohol enn kvinner.
• De med høy utdanning og høy inntekt drikker mer enn de med lav utdanning og lav inntekt.
• Tre av fire drikker kun i helgene.

Alkohol som rusmiddel har en lang tradisjon i Norge. Til tross for at voksne i dag drikker mer alkohol enn tidligere, har de unges bruk av alkohol flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Likevel er det fremdeles mange unge som drikker alkohol, og da særlig i den siste delen av tenårene.

For mange innebærer eksperimentering med og bruk av alkohol en symbolsk markering av overgangen fra barn til ungdom. Å drikke i ungdomsalderen er dessuten sammenvevd med vennskap, flørting og en sosial livsstil. Unge som drikker alkohol midt i tenårene, har som regel mange venner og et aktivt sosialt liv.

Ungdata viser at det er stor variasjon i hvor gamle ungdom er når de begynner å drikke alkohol. Det store flertallet har ikke vært beruset i løpet av ungdomsskolen. På slutten av ungdomsskolen har omtrent én av fire opplevd å ha vært beruset.

Det er generelt små forskjeller i alkoholvaner mellom gutter og jenter. Vi ser av figuren nedenfor at andelen av ungdomsskoleelever som har beruset på alkohol har nesten fordoblet seg de siste seks årene.

Ungdata viser at relativt få elever på ungdomstrinnet har brukt hasj og marihuana. Bruken av hasj og marihuana øker betydelig gjennom tenårene, og det er generelt flere gutter enn jenter som har prøvd hasj. Av de som har prøvd hasj eller marihuana i 2022 undersøkelsen har kun to prosent prøvd det kun en gang.

Figur: Alkohol, har vært beruset, ungdom (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

Figur: Cannabisbruk, ungdom (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).