Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

Folkehelseoversikten. Revideres hvert fjerde år.

Innhold

    Oversikt: Dataark Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

     

    Sammenhengen mellom god helse og fysisk aktivitet er vel kjent og dokumentert.

    Fysisk aktivitet er mye forskjellig fra hard trening til moderat hverdagsaktivitet.

    Mulige årsaker og konsekvenser
    Å sykle eller gå til jobben kan være vel så gunstig for folkehelsen som hard trening. Selv rolig mosjon sammenlignet med stillesitting har stor effekt for alle. Det gjelder for begge kjønn, og i alle aldrer. Sammenlignet med stillesitting er effekten en markant nedgang i dødelighet. Det er derfor viktig at infrastrukturen planlegges og tilrettelegges slik at det er enkelt å gå eller sykle til jobb og skole, at det er kort vei til turstier og rekreasjonsområder, og god tilgang til varierte idrettstilbud. Kort sagt gjøre det enkelt for folk å velge det sunne alternativet.

    I sin kunnskapsoversikt viser Folkehelseinstituttet til at utnyttelsen av grøntområder faller ved økende avstand til boligen. 5-6 åringer oppholder seg mindre enn 100 meter fra egen bolig og folk er i gjennomsnitt ikke villig til å bruke mer enn 10 minutter på å gå eller sykle for å komme seg til et grøntområde.

    Randaberg kommune dekker et lite areal, kun 24 km2 og mer enn 60% er landbruksjord. I tillegg har vi en langstrakt kyst. Naturmulighetene ligger derfor godt til rette i kort avstand til den meste av bebyggelsen, med mye grøntområder og sjøen som rekreasjonsområder.

    Figur: Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng (Kilde: SSB).

    I figuren over er kun rekreasjonsområder tatt med, definert som lekeplasser, ballplasser, nærmiljøanlegg, 100-meterskog, badestrender, offentlig sikrede områder, parker og lignende. Minstearealet er 5 daa. Områdene må ha gangavstand langs veier og stier på under 200 m fra boligområdet. Figuren viser en liten nedgang på andel bosatte som har tilgang til rekreasjonsareal.

    Landbruksjord, sjø eller vann er ikke regnet med som rekreasjonsområder eller nærturterreng. Randaberg kommer av den grunn dårlig ut i denne oversikten, noe som strider imot det mange innbyggere opplever, nemlig at Randaberg har en unik natur som byr på gode rekreasjonsopplevelser.

    Det samme viser resultatet av en folkehelseundersøkelse som Rogaland fylkeskommune gjorde i 2020.
    Der skårer Randaberg best blant kommunene på Nord-Jæren når det gjelder opplevelsen av at det er enkelt å komme til natur og friluftsområder. Det samme gjelder opplevelsen av at parker og grøntareal er lett tilgjengelige.

    Figur: Opplever du at parker og andre grøntarealer er lett tilgjengelig? (Kilde: FHUS Rogaland 2020).

     

    Figur: Opplever du at det er enkelt for deg å komme til natur- og friluftsområder? (Kilde FHUS Rogaland 2020).

    Nullvisjonen gjelder for trafikksikkerhetsarbeidet i Randaberg kommune: Ingen skal bli drept eller alvorlig skadet i trafikken.

    I 2022 ble Randaberg en trafikksikker kommune. Det innebærer at kommunen har en vedtatt Trafikksikkerhetsplan 2016-2025 som viser tiltak og når de skal utføres.

    Trafikksikkerheten er delt inn i to hovedgrupper:

    1. Tekniske tiltak hvor et av de viktigste tiltakene er å skille de myke trafikanter fra de harde trafikantene fra hverandre ved å bygge egne sykkel og gangveier, fartsdumper, midtskiller, underganger, fotgjengeroverganger og fortau.
    2. Ikke tekniske tiltak: I denne inngår opplæring og holdningene til trafikantene. Her er det viktig at opplæringen starter tidlig, helst i barnehagen. Det er utarbeidet en egen handlingsplan om hvordan holdningsarbeidet i kommunen skal ivaretas. Uansett hvilke tiltak som iverksettes er det den enkelte trafikants adferd som er avgjørende.

    Barnetråkkregistrering
    Det ble i 2012–2013 gjennomført en barnetråkkundersøkelse, som kartla hvilke veier barn bruker for å komme til og fra skolen. Barnetråkkregistrering er en metode for å kartfeste opplysninger om barn og unges bruk av steder. Denne er for gammel og kommunen har bestemt at vi vil oppdatere denne.

    Ungrom
    Randaberg kommune gjennomførte et 3-årig nærmiljøutviklingprosjekt som ble avsluttet i desember 2018, der kvaliteter i møtestedene for ungdom ble kartlagt av ungdommen selv. I tillegg kartla ungdommene mobiliteten til og fra møtestedene og kvaliteten på denne. Resultatet av mobiliteten er nedfelt i kart som viser hvilke veier ungdom mener er trygge og utrygge, hvilke veier er vakre og gir gode opplevelser, i tillegg til snarveiene de bruker.

    Både barnetråkkregistreringen og Ungrom sin mobilitetskartlegging er gode verktøy å bruke i planlegging av trygg og god mobilitet for innbyggerne i kommunen.

    Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen.

    Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den del av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Randaberg kommune er en av eierkommunene til IVAR, som leverer drikkevann. Kvaliteten på drikkevann er fastsatt i Drikkevannsforskriften og vannet til IVAR sine vannkilder tilfredsstiller kravene. Randaberg forsynes med vann fra Langevatn i Gjesdal.

    Randaberg har derfor 100% tilfredsstillende kvaliteter. Årsaken til at det ikke vises i tabellen nedenfor i årene for 2022, er at kommunen ikke har klart å sende inn resultatene innen fristen.

    Figur: Hygienisk og stabil drikkevannsforsyning (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

    Fint svevestøv er den luftforurensningskomponenten vi har mest kunnskap om når det gjelder helseeffekter.

    Det kan både forårsake sykdom og føre til for tidlig død. Svevestøv kan føre til forverring av eksisterende sykdommer som astma, KOLS, lungebetennelse, hjerteinfarkt og slag. Det er også den miljøfaktoren som i størst grad har vært knyttet til for tidlig død i Norge (og på verdensbasis).

    Mulige årsaker og konsekvenser
    Kunnskapsgrunnlaget om skadeeffektene av svevestøv og annen luftforurensing har blitt bedre de senere årene, og det viser at skadeeffektene tidligere var betydelig undervurdert. Det er mange som er sårbare for helseeffekter av svevestøv ‐ for eksempel personer med luftveissykdommer, hjerte/karlidelser eller diabetes. Også gravide, barn og eldre er utsatt. Denne indikatoren er viktig for å kunne vurdere risikoen for helseeffekter av luftforurensning i befolkningen og vil gi kunnskap om den gjennomsnittlige års‐eksponeringen av befolkningen i kommunen.

    For fint svevestøv er luftkvalitetskriteriet og nasjonalt mål satt til 8 µg/m3 for årsmidlet eksponering. Dette nivået er satt slik at det skal beskytte de aller fleste, også sårbare grupper, mot negative helseeffekter. FHI vurderer luftforurensing blant det de omtaler som ti store folkehelseutfordringer i Norge.

    Figur: Luftkvalitet: mengde fint svevestøv (Kilde: Kommunehelsa / Meteorologisk institutt). 

    I Randaberg har vi relativt høyt nivå av svevestøv, men vi ligger godt under grensenivået. Vi ligger over nivået som fylket og landet for øvrig.

    Av alle utslipp til luft er sjøfart er den desidert største faktoren for utslipp. De andre store enkeltfaktorene er veitrafikk, jordbruk, og avfall og avløp.

    Figur: Totalt utslipp (tonn CO2-ekvivalenter) (Kilde: Klima- og energiplanen 2018 Randaberg kommune).

    For at et samfunn skal fungere godt er det viktig med demokratisk medvirkning.

    Å påvirke og forme samfunnet rundt seg styrker opplevelsen av selvstendighet, som er en viktig forutsetning for god livskvalitet. Deltakelse ved politiske valg er en indikator for den formelle demokratiske deltakelsen. Det er vist at personer med høyere utdanning og inntekt har høyere valgdeltakelse.

    Valgdeltakelse som indikator forteller noe om opplevelsen av «empowerment» i befolkningen, altså opplevelsen av makt og myndighet til å påvirke beslutninger.

    I Randaberg var det 81,2% som stemte ved stortingsvalget 2021 og 69,4% som stemte ved kommunevalget i 2019. Det er flere enn både fylket og landet for øvrig. Valgdeltakelsen har holdt seg relativt stabilt de siste årene i Randaberg. Kommunevalg og stortingsvalg er de største arenaene for befolkningens medvirkning.

    Den lokale tilhørigheten til nærmiljøet har stor betydning i menneskers liv.

    Forskjellige lokalmiljøer kan gi ulike muligheter for utfoldelse og sosialt samvær. Det sosiale miljøet vi er omgitt av er noe av det viktigste i livene våre og har mye å si for tilhørighet og trivsel. Å fremme et levende nærmiljø er en satsing i kommuneplanen vår.

    Mulige årsaker og konsekvenser
    Tilbudet av organisasjoner, fritidstilbud og kulturtilbud påvirker individuell utfoldelse og bidrar samtidig til å skape identitet og tilhørighet i et lokalmiljø. Det samme gjelder tilgangen på åpne møteplasser, natur og rekreasjonsområder.

    Ungdom i Randaberg svarer mer negativt på flere av spørsmålene som handler om nærmiljøet. De er mindre fornøyd med lokalmiljøet og ganske mye mindre fornøyd med treffsteder, og mange færre er med i fritidsorganisasjoner. Her har det vært en generell nedgang etter koronaen, men ikke så stor som i Randaberg. Ungdom er imidlertid ganske trygge i nærmiljøet sitt. Der er nivået stabilt høyt. 

    Hva som er årsak til at ungdom i Randaberg skårer såpass negativt på nærmiljøet sitt, er ikke så enkelt å si. En del av årsaken er at vi har en relativt ung befolkning, og vi har hatt økt innvandring. Det er rimelig å tenke at innvandrerungdom ikke finner seg så godt til rette i lokalsamfunnet med en gang, som den andre ungdommen gjør. De skårer imidlertid høyt på tilfredshet med skolen og tilfredshet med foreldrene, som er de viktigste arenaene for ungdomsskoleelever. Men vi skal ikke bagatellisere problemet med misfornøydhet med nærmiljøet. Kommunen har allerede satt i gang et prosjekt: «Krafttak for ungdom» og der er opprettet et tilbud på frivillighetens hus, «Låftet», hver onsdag for 8.-10. klasse. Det jobbes videre med å opprette et hengested som er åpent hver dag.

    Figur: Fornøyd med lokalmiljøet, ungdom (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

    Figur: Treffsteder for unge, opplever at tilbudet er bra (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

    Ser vi på folkehelseundersøkelsen som Rogaland fylket gjennomførte i 2020 blant voksne innbyggere (fra 18 år) er resultatene helt motsatt. Her skårer Randaberg best blant alle kommunene i Rogaland på trivsel i nærmiljøet. Det samme når det gjelder trygghet i nærmiljøet.

    På spørsmål om de opplever at det er lett tilgjengelig med kultur og idrettstilbud skårer også Randaberg best blant kommunene på Nord-Jæren, 85,5%.

    Figur: I hvilken grad trives du i nærmiljøet ditt? (Kilde: FHUS Rogaland 2020).

    Figur: Opplever du at kultur- og idrettstilbud er lett tilgjengelig? (Kilde: FHUS Rogaland 2020).

    Når det gjelder deltakelse i organisert aktivitet/frivillig arbeid ser vi også at Randaberg skårer høyest på Nord-Jæren. Kulturundersøkelsen på Nord-Jæren i 2021 viser at aktiviteten i de ulike kulturtilbudene gikk betydelig ned på grunn av koronaen og nedstenging. Dette gikk mest utover kirkene og folkehallene. Friluftsområdene er de som har den mest utbredte aktiviteten før pandemien, og aktiviteten her ble mest redusert i Sandnes, mens i Randaberg økte aktiviteten.

    I Randaberg er det fortsatt aktiviteter i kirkelig sammenheng og idrett som dominerer. De fleste mente at de ville ta opp igjen aktiviteten når det ble åpnet opp igjen. Digitaliseringen har tatt seg opp, spesielt på bestilling av billetter. Det vil den fortsatt gjøre etter gjenåpningen, og det er de unge som bruker mest digitale løsninger.
    Tilfredsheten med kulturtilbudene er upåvirket av nedstengingen og kultur er fortsatt et prioritert område blant innbyggerne på tvers av regionen.

    Ensomhet er det motsatte av god sosial støtte.

    God sosial støtte innebærer at en får kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk og et fellesskap med gjensidige forpliktelser. Manglende sosial støtte øker faren for fysiske og psykiske lidelser. Ensomhet er noe annet enn å være alene. Ensomhet henger sammen med forventninger og sosiale behov. En kan føle seg ensom selv om en har et rikt sosialt liv, mens andre ikke føler seg ensom selv om de har et mindre sosialt liv.

     

    Figur: Plaget av ensomhet, ungdom (Kilde: Kommunehelsa statistikkbank).

    25 % av ungdomsskoleelever svarer at de er ensomme i 2022. I de aller fleste kommunene er også andelen høyere, til dels betydelig høyere, enn i 2016. Ellers er det stort sett likt som i 2019. Årsaken er sannsynligvis delvis økt innflytting av innvandrere.

    Blant de voksne var det 13,3% av de voksne som kjente seg ensomme. Av kommunene på Nord-Jæren er det de som kjenner seg minst ensomme. Det er den yngste aldersgruppen som svarer at de kjenner seg mest ensomme, mens de blir mindre ensomme jo eldre de blir. De i gruppen 60-69 år er de minst ensomme. Og de mest ensomme er de med dårligst økonomi.

    Figur: I hvilken grad har du følt deg ensom den siste uken (Kilde: FHUS Rogaland 2020). 

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?