Barneverntjenesten

Kontaktinformasjon

Besøksadresse: Torvmyrveien 24, 4070 Randaberg (Vår Energi Arena Randaberg, 2. etasje)
Postadresse: Postboks 40, 4096 Randaberg
E-post: post@randaberg.kommune.no
E-dialog: https://min.kommune.no/s/meqx
Kontaktperson: Lene Langseth Hesselberg, barnevernleder 

Telefontider

Dagtid: Tlf. 45 87 06 97 (mandag-torsdag kl. 08.00-15.30, fredag kl. 08.00-15.00). 
Mottakstelefonen på dagtid kan brukes ved behov for drøfting  og avklaring om bekymringsmeldinger, eller ved akutte henvendelser.
Akutte henvendelser etter barneverntjenestens åpningstid (fra kl. 15.00), håndteres av barnevernvakten i Stavanger, tlf. 91 17 33 13.
Nasjonal alarmtelefon for barn og unge: Tlf. 116 111.
Administrasjon Familieenheten: Tlf. 40 03 73 63 (dagtid–hverdager kl. 08.30–15.00)

Her kan du sende inn bekymringsmelding

Er du offentlig ansatt og er bekymret for et barn eller en ungdom?
Er du bekymret for at et barn eller en ungdom er utsatt for overgrep, mishandling eller ikke får den omsorgen det har krav på? Alle offentlig ansatte har plikt til å melde fra til barnevernet. Du kan lese mer om dette på lovdata.no.

Her kan offentlige tjenester sende inn en bekymringsmelding til barnevernet 

Beskrivelse av barneverntjenesten

Har du barn og er i en vanskelig livssituasjon der du trenger hjelp og støtte for å ivareta barnets omsorgsbehov? Er du selv barn som er i en slik situasjon eller kjenner du til et barn som er det? Da kan du kontakte kommunens barneverntjeneste som har et ansvar for å hjelpe familien det gjelder.

Barneverntjenesten har ansvar for forvaltning etter lov om barneverntjenester.

• Barnevernloven har som formål å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt at barn og unge skal sikres trygge oppvekstsvilkår.
• Barnevernloven og barnevernretten bygger på tre hovedprinsipper: det biologiske prinsipp, minste inngreps prinsipp og hensynet til barnets beste. Disse prinsippene ligger til grunn for utøvelse av myndighet i tråd med barnevernloven, og er styrende for de avgjørelsene som blir fattet etter denne loven.
• Alle som oppholder seg i Norge, og som er under 18 år, er omfattet av loven. I noen tilfeller kan også de som har fylt 18 år få hjelp fra barnevernet fram til de er 25 år dersom de samtykker til hjelpen, se § 3-6.
• Det er i første rekke foreldrene som har ansvar for sine barn. Barnevernloven gir regler om det offentliges ansvar for barn, som kommer i andre rekke. Sentralt for det offentliges ansvar er tiltak og inngrep som kan gjørs overfor barn og familier. Loven har regler om hvilke tiltak som kan iverksettes, innholdet i tiltakene, og hva som skal til for at det kan gjøres inngrep.
• Barnevernloven inneholder blant annet regler om hjelpetiltak i hjemmet, omsorgsovertakelse, samværsrett, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. I tillegg har loven regler om hvem som har myndighet til å treffe ulike avgjørelser, om saksbehandlingen og om hvordan avgjørelser kan overprøves av domstolene.
• Barneverntjenesten har ansvaret for å følge opp alle barn de overtar omsorgen for. Barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle barnevernfaglige vurderinger og avgjørelser. Alle avgjørelsene som tas om barnet skal være til barnets beste, se særlig § 1-3.
• Loven fordeler ansvar for barnevern mellom staten og kommunen. Kommunen har ansvar for alle oppgaver som ikke spesifikt er lagt til staten, se kapittel 16 og 17.

Barneverntjenesten kan sette inn ulike hjelpetiltak, der målet er positiv endring hos barnet eller familien. Hensynet til hva som er best for barnet, veier alltid tyngst.

• Barneverntjenesten kan iverksette tiltak både for å endre forhold i hjemmet og i barnets omsorgssituasjon, kontrollere forhold ved alvorlig bekymring og kompenserer for mangler i omsorgskapasitet eller ferdigheter.
• Barneverntjenesten har også egne tiltak (regulert i egne paragrafer i lov om barneverntjenester) ved atferdsvansker hos barn og ungdom.
• Aktuelle tiltak i tjenesten varierer derfor mellom familieveiledning /terapi, miljøterapeutiske tiltak, avlastningsordninger, kontrollbesøk, sikkerhetsplaner, samarbeidsmøter med andre aktuelle instanser, familieråd el annen nettverksmetodikk, m.m.
• Noen hjelpetiltak kan være direkte knyttet til barnet, mens andre vil rette seg mot foreldrene eller hele familien.
• Ofte vil en kombinasjon av tiltak hjelpe barnet og familien best. Hjelpetiltak kan settes inn for kortere og lengre perioder og tilpasses den enkelte familie. I alle tilfeller er målet at barnet det gjelder skal få bedret sine omsorgsforhold og utviklingsmuligheter.

Målgruppe:

• Barn under 18 år med familie. Når barnet samtykker, kan tiltak fortsette inntil barnet har fylt 25 år.
• Privatpersoner som kjenner til barnet det gjelder.
• Ansatte i offentlig sektor som er i kontakt med barnet det gjelder.

Vilkår:

• Barnet og familien må ha et særlig behov for hjelpetiltak.
• Dette betyr at hjelpebehovet er større eller strekker seg lengre enn det som er vanlig for barn flest.
• For å finne ut om det foreligger et særlig behov, foretar barneverntjenesten en vurdering etter å ha undersøkt situasjonen i familien.

Pris:

• Hjelpetiltak fra barneverntjenesten er gratis.

Lover:

• Lov om barneverntjenester
• Forvaltningsloven

Saksbehandling:

• Har du selv søkt om hjelpetiltak, har kommunen plikt til å behandle søknaden din så snart som mulig. Søknaden blir vurdert og gjennomgått på samme måte som ved en ordinær undersøkelse etter barnevernloven.
• Har barneverntjenesten mottatt en bekymringsmelding, starter de med å ta kontakt med familien for å undersøke saken. Det kan være aktuelt med et hjemmebesøk, og innhenting av informasjon fra aktuelle instanser. Målet er å avklare om og hvordan barnet og familien kan få hjelp. Ved mistanke om voldsutsettelse og/eller overgrep mot barn følger tjenesten andre fremgangsmåter, ofte sammen med barnehus og politi.
• Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke være mer omfattende enn nødvendig.
• Undersøkelser kan gjennomføres selv om familien ikke ønsker det.

Resultatet av undersøkelsen kan være at:

• saken blir henlagt fordi det ikke er behov for hjelpetiltak
• hjelpetiltak anbefales og iverksettes ved samtykke fra partene
• i sjeldne tilfeller fremmer barneverntjenesten sak til Fylkesnemnda for vurdering og beslutning av barnets omsorgssituasjon. I slike tilfeller kan utfall resultere i pålegg av hjelpetiltak (uten partenes samtykke) eller omsorgsovertakelse.

Før hjelpetiltak settes i gang, skal barneverntjenesten lage en tidsbegrenset tiltaksplan for barnet. Familien skal ha tett oppfølging for å se om tiltaket fungerer og eventuelt vurdere nye tiltak. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig i samarbeid med familien.

Barneverntjenestens tiltak skal aldri være mer inngripende enn nødvendig. Tjenesten skal, så langt det er mulig, samarbeid med barn, foreldre og nettverk for å sammen finne gode løsninger til barnets beste.

Klage:

• Er du misfornøyd med den avgjørelsen kommunen har tatt, har du anledning til å klage. Fristen er tre uker fra du mottok kommunens avgjørelse. I klagen oppgir du hva du ønsker endret og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.
• Send klagen til barneverntjenesten i kommunen. De vil vurdere om det er grunn til å gjøre endringer.
• Dersom avgjørelsen ikke blir endret kan klagen sendes videre til statsforvalteren.
• Du vil motta svar på klagen når saken er ferdigbehandlet.