Familieenheten

Familieenheten i Randaberg kommune har tjenestetilbud til alle barn, ungdom og familier i kommunen.

Innhold

     

    Nytt felles telefonnummer

    Fra mandag 16. januar har Familieenheten felles telefonnummer: 40 03 73 63.
    Telefontid: mandag-fredag kl. 08.30-15.00 (stengt mellom kl. 11.00 og 11.45).  

    Om Familieenheten

    Noen av våre tilbud gis ut til alle, for eksempel jordmortjenester, oppfølgning fra helsesykepleier i barselperiode, barselgrupper, foreldreveiledningsgruppe etter fødsel, undervisning til alle elever i skole og skolehelsetjeneste i alle kommunens skoler. Disse tilbudene er det Helsestasjonen som leverer. I Helsestasjonen møter dere helsesykepleiere, jordmor og lege.

    Når et barn, ungdom eller en familie opplever noe vanskelig, i kortere eller lenger perioder i livet, er Kommunens familieteam tilgjengelige for å hjelpe. Dette kan være vansker med psykisk helse, oppståtte kriser, sorgprosesser, behov for foreldreveiledning i krevende omsorgssituasjoner, barn eller ungdom som har det vanskelig. Kommunens familieteam består av familieterapeut/sykepleier, vernepleier, kognitive terapeuter, familieveiledere og ungdomskoordinator. Sammen har de kompetanse til å hjelpe familier på flere områder. De samarbeider også med andre instanser. Både Helsestasjonen og Kommunens familieteam jobber etter lov om helse og omsorgstjenester.

    Dersom barns behov og utvikling ikke blir tilstrekkelig sikret og ivaretatt, er det Barneverntjenesten som skal hjelpe, gjennom at det sendes en bekymringsmelding til tjenesten. Dette kan være i tilfeller hvor foreldre har behov for hjelp i omsorgsrollen, og i tilfeller hvor ungdom utvikler atferdsvansker. Saken blir da behandlet etter lov om barnevern (barnevernloven).

    Vi som jobber med barn, ungdom og familier vet at det kan være avgjørende å ta kontakt på et tidlig tidspunkt, slik at en unngår at vansker utvikler seg, blir mer omfattende og dermed vanskeligere å håndtere. Vi er tilgjengelige for alle som ønsker å kontakte oss, for å bidra til at barn, unge og deres familier får rett hjelp til rett tid.

    Dersom du selv opplever noe vanskelig, eller er bekymret for andre, kan du ringe vår mottakstelefon: 40 41 30 59. Du kommer da til en ansatt i familieteamet, som vil hjelpe deg å gjøre en vurdering for å sikre rett hjelp videre. Er du alvorlig bekymret for et barn, ber vi deg levere bekymringsmelding til barneverntjenesten. 

    Barneverntjenesten er også tilgjengelig for drøfting av saker på telefon: 45 87 06 97.

    Aktuelt fra Familieenheten:

    Helsestasjonen

    Helsestasjonen for barn og unge gir et gratis og frivillig tilbud til alle barn i alderen 0-20 år og deres familier. Helsestasjonen for ungdom er for deg som er mellom 13 og 20 år, eller som har en tenåring i huset.

    Kontaktinformasjon:

    Åpningstider på helsestasjonen: 

    • Mandag-fredag mellom kl. 08.00-15.00.

    Telefontider:

    • Helsestasjon for barn: Mandag- fredag fra kl. 08.30 - 15.00 (stengt mellom 11.00 og 11.45). 

    • Helsestasjon for ungdom (HFU): Mandager fra kl. 14.00 til kl. 16.30. Du trenger ikke timeavtale. I skolens ferier er HFU stengt, så da er du velkommen til å ta kontakt i helsestasjonens åpningstider (kl. 08.30-14.00) for å få time hos helsesykepleier.

    Helsestasjonen:

    Ved helsestasjonen arbeider helsesykepleiere, jordmødre, lege og sekretær. 

    Syke barn (feber, oppkast, diaré, utslett) kan dessverre ikke tas imot på helsestasjonen på grunn av smittefaren. Ved sykdom må fastlege eller legevakt kontaktes. 

    Les mer: Helsestasjonen for barn (0-5 år)

    Helsestasjon for ungdom (HFU):

    Ved helsestasjon for ungdom (HFU) jobber egen helsesykepleier. Her kan du få svar hvordan det er å være ungdom, om vennskap, rus, stress, tobakk, seksualitet, prevensjon, fysisk aktivitet, kosthold, ensomhet, skilsmisse, eller andre ting du lurer eller tenker på.

    Tenåringsforeldre kan også kontakte HFU, når de møter utfordringer i forbindelse med det å ha ungdom i hus.

    Les mer: Helsestasjon for ungdom.

    Skolehelsetjenesten:

    Skolehelsetjenesten er et gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole, for barn og ungdom mellom 5 og 20 år. 

    I skolehelsetjenesten kan du få hjelp av helsesykepleier, som samarbeider med andre instanser ved behov og med samtykke. De som jobber der har taushetsplikt. Hos helsesykepleier kan du spørre og snakke om det du lurer på. Du kan også ta kontakt hvis du har en venn som trenger hjelp eller veiledning.

    Skolehelsetjenesten tilbyr også:

    • Skolestartundersøkelse (i 1. trinn på barneskolen)
    • Undervisning i grupper og klasser om blant annet fysisk, psykisk og seksuell helse
    • Helsesamtale i 8. trinn
    • Veiing og måling
    • Vaksinering
    • Drop-in

    Bestill helsesykepleier her

    Om å bestille time
    Du trenger ikke bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten, og det er bare å møte opp (såkalt drop-in). Du trenger heller ikke tillatelse fra foreldrene dine for å prate med helsesykepleier på skolen. Hos helsesykepleier kan du spørre og snakke om det du lurer på, og ofte hjelper det å prate med en trygg fagperson.

    Mer om hva skolehelsetjenesten gjør
    • Skolehelsetjenestens skal bidra til god helse blant barn og ungdom, slik at de opplever mestring, trivsel og struktur i skolehverdagen.
    • Gjennom møter med barn, ungdom og foreldre skal skolehelsetjenesten gi råd og veiledning for å fremme barn- og ungdoms psykisk- og fysiske helse, og for å forebygge sykdom og skader. Det innebærer også at helsesykepleier vil snakke med alle om vold, omsorgssvikt og rusmiddelbruk.

    Informasjon om tilbudet
    Helsesykepleier på skolen vil kunne delta på foreldremøter og i undervisning for å informere om hvor skolehelsetjenesten er, åpningstider og hva skolehelsetjenesten kan tilby.

    Du kan få råd og veiledning om blant annet...

    • kropp og helse
    • pubertet
    • kjærlighet
    • legning
    • kjønnsidentitet
    • vennskap
    • problemer med venner eller familie
    • vanskelige tanker
    • følelser, og
    • bekymringer

    Noen ganger trenger du mer hjelp. Da kan skolehelsetjenesten sette deg i kontakt med for eksempel fastlege, tannlege, fysioterapeut eller psykolog.

    Helsepersonell har taushetsplikt
    Ansatte i skolehelsetjenesten har en streng taushetsplikt. Det betyr at de som hovedregel ikke har lov til å fortelle videre det dere snakker om. Hvis du har snakket med helsepersonell (som helsesykepleier eller skolelege), kan de ikke fortelle hvorfor du har vært der eller hva dere har snakket om.

    Program for skolehelsetjenesten i grunnskolen:

    1. klasse:

    • Skolestartundersøkelser: Helsesamtale med elev og foreldre/foresatte, hørselskontroll, måling av høyde/vekt og ev. synskontroll
    • Legeundersøkelse

    2. klasse:

    • Undervisning psykologisk førstehjelp
    • Vaksinasjon - polio/kikhoste/difteri/stivkrampe

    3. klasse:

    • Helsesamtale med elev og foreldre, måling av høyde/vekt oppfølging ved behov
    • Undervisning ift. vold og overgrep

    5. klasse:

    • Pubertetssamtaler i jente-/guttegrupper
    • Gruppetilbud for barn som bor i to hjem (opplevd samlivsbrudd mellom foreldre)

    6. klasse:

    • Vaksinasjon - Meslinger/Kusma/Røde hunder (MMR)
    • Besøk i klassen av NOK (Tidligere SMISO- Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep)

    7. klasse:

    • Vaksinasjon - Humant Papilloma Virus (HPV) i to doser – tilbud til alle elevene

    8. klasse:

    • Helsesamtale med elev, måling av høyde/vekt, oppfølging ved behov

    9. klasse:

    • Samtale i jente-/guttegrupper på helsestasjonen– psykisk helse ved helsesykepleier / Helsestasjon for ungdom
    • Helseopplysning/undervisning: Seksualitet og prevensjon ved helsesykepleier / Helsestasjon for ungdom

    10. klasse:

    • Vaksinasjon – polio/kikhoste/difteri/stivkrampe

    Individuell oppfølging ved behov. Med forbehold om endringer.

    Når du er 12 år
    Hvis du er under 12 år, må helsepersonell i de fleste tilfeller fortelle foreldrene dine om at du har vært hos skolehelsetjenesten og hva dere har snakket om.

    Hvis du er over 12 år, kan du be om at foreldrene dine ikke skal kontaktes. Det er likevel helsepersonellet som skal bestemme i disse tilfellene.

    Når du er 16 år
    Er du over 16 år, blir ikke opplysninger om deg delt med foreldrene dine uten at du har sagt ja til det. Å gi en slik tillatelse kalles å gi samtykke.

    Noen ganger vil helsepersonellet kunne gi opplysninger til foreldrene dine også når du er over 16 år, hvis informasjonen er nødvendig for at foreldrene dine skal kunne oppfylle foreldreansvaret sitt. I slike tilfeller skal du få informasjon om at helsepersonellet kontakter foreldrene dine.

    Noen ganger må helsepersonell gi opplysninger om deg videre, for eksempel til politiet eller til barnevernet, hvis det er fare for at du kan skade deg selv eller andre, eller hvis det er tydelig at du ikke har det bra hjemme.

    Helsestasjon for ungdom
    Dersom du ikke har mulighet til å oppsøke skolehelsetjenesten, kan ungdom mellom 12 og 20 år (noen har tilbud opp til 24 år) få hjelp på helsestasjon for ungdom (HFU).

    Foreldre kan be om hjelp fra skolehelsetjenesten
    Skolehelsetjenesten samarbeider med skolen og er et bindeledd mellom elevene, skolen og andre helsetjenester som for eksempel fastlege, kommunens psykiske helsetjenester, tannhelsetjeneste og NAV, og kan henvise eleven videre ved behov.

    Ved ulike helseutfordringer som kommer i veien for læring, kan foreldre involvere skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten kan ved behov og i samarbeid med skolen sørge for ekstra tilrettelegging og tettere oppfølging. Dette kan være spesielt aktuelt i for eksempel mobbesaker eller utfordringer i hjemmet.

    Skolehelsetjeneste-journalen
    Alle barn har en journal i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

    Journalen inneholder helseopplysninger, vaksinasjonsstatus, nedtegnelser fra helseundersøkelser og samtaler, brev og epikriser. Den følger barnet fra nyfødtalder til og med 10. trinn. Opplysningene skal bidra til en faglig forsvarlig oppfølging (jf. forskrift om pasientjournal).

    Skolehelsetjeneste-journalen består av en papirjournal og en elektronisk journal. Etter 10. trinn lukkes den elektroniske journalen, og papirjournalen sendes til fjernarkivet.

    Dersom dere flytter i løpet av ungdomsskolen, sender vi journalen til skolehelsetjenesten ved den nye skolen.

    Innsynsrett

    • Foreldre/foresatte har som hovedregel rett til innsyn i samtlige opplysninger som omhandler barnet.
    • Når ungdommen er mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når barnet av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.
    • Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når barnet er under 18 år (jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4).

    Eksterne lenker

    Fysioterapi og ergoterapi for barn og unge

    Fysioterapi:
    Du kan få tilbud om fysioterapi for behandling av sykdom eller skade, eller til forebyggende helsearbeid. Fysioterapitjenesten inngår i det kommunale helsetilbudet og kan blant annet omfatte:

    • undersøkelse og utredning
    • planlegging av behandlingsopplegg
    • behandling og rehabilitering
    • gruppetrening
    • Les mer: Fysioterapi

    Ergoterapi:
    Ergoterapi skal hjelpe deg til å fungere optimalt i hverdagen når du har problemer med å utføre daglige gjøremål på grunn av alder, funksjonsnedsettelse, sykdom eller skade, blant annet:

    • trening av daglige gjøremål og andre ferdigheter
    • tilpassing av aktiviteter, f.eks. arbeidsvaner
    • kompensering for tapt funksjon med tekniske hjelpemidler
    • tilrettelegging for aktiv fungering i hjem, barnehage eller skole
    • veiledning, informasjon og undervisning
    • tilrettelegging og endring av bolig og eller boligplanlegging
    • Les mer: Ergoterapi

    Henvisningsskjema fysio-/ergoterapi for barn og unge

    Svangerskapsomsorg (jordmor)

    Er du gravid, får du tilbud om svangerskapskontroll.  Du kan velge om du vil gå til kontroll hos jordmor på helsestasjonen, fastlege, eller begge.

    Svangerskapskontroll bidrar til å gi deg god helse under svangerskapet, ved å tilby jevnlig helseundersøkelse.

    Du tilbys 9 kontroller og første kontroll skjer vanligvis mellom svangerskapsuke 8 og 12. Hvis du ønsker det, kan barnefar, partner eller annen ledsager være med. Les mer: Svangerskapsomsorg.

    Kommunens familieteam

    Kommunens familieteam består av familieterapeut/sykepleier, sosionom, vernepleier, kognitive terapeuter, familieveiledere og ungdomskoordinator. 

    Kontakt oss!
    Familieteamet kan nås gjennom å sende henvendelsesskjemaet. Det er kun foresatte og ungdom over 16 år som kan bruke skjemaet (på grunn av innlogging via ID-porten). Ellers må henvendelsestelefon brukes. Telefon kan også brukes dersom du ønsker å drøfte en sak eller problemstilling.

    Ved behov for øyeblikkelig hjelp, kontakt f.eks. fastlege, legevakt eller barnevernvakt.

    Henvendelsesskjema

    Kontaktinformasjon:

    Familieteamet kan kontaktes uten henvisning fra andre og tilbudet er gratis. Telefon 40 41 30 59 kan brukes dersom du ønsker å drøfte en problemstilling, eller vil vite hvor du kan søke hjelp. Dersom du allerede har en kontaktperson i familieteamet, forholder du deg til denne. 

    Kommunens familieteam har kompetanse til å hjelpe familier på flere områder. De samarbeider også med andre instanser for å sørge for helhetlig hjelp til de som er i behov for tjenester fra flere instanser. Både Helsestasjonen og Kommunens familieteam jobber etter lov om helse og omsorgstjenester. 

    Hvem er tjenesten for?
    • Tjenesten er for barn og ungdom 0-20 år bosatt i Randaberg kommune, som av en eller annen grunn viser tegn på at de ikke har det bra, og som trenger mer hjelp enn det f.eks. helsesykepleier eller barnehagelaget kan gi. Slike tegn kan være tristhet, engstelighet, sinne eller at det stadig er konflikter med venner, på skolen eller hjemme. Ungdom over 16 år kan ta kontakt på egen hånd uten foresattes samtykke.
    • For foreldre med ulike utfordringer i foreldrerollen, eller som opplever vansker i samspillet med barna.
    • For gravide og foreldre med spedbarn.
    Innhold og tilbudet
    • Veiledning til foreldre for å styrke dem i rollen som foreldre ut fra barnet/ungdommens/familiens behov.
    • Veiledning til foreldre som har barn med ulike utfordringer og utviklingsforstyrrelser.
    • Behandling av milde psykiske vansker, eller sammen forsøke å få til en god endring for barnet/ ungdommen som viser tegn på at hen ikke har det bra. Gjelder også for gravide eller foreldre med spedbarn. Vi har ofte samtaler med foreldre og barn sammen, men også hver for seg. Vi drøfter hvilken samtaleform og hjelp som er mest hensiktsmessig sammen med deg/dere som tar kontakt. Vi samarbeider med andre som kan hjelpe i situasjonen dersom vi blir enige om dette.
    • Samtaler med barn og ungdom som er pårørende, eller med foreldre for å støtte barna sine i denne situasjonen.
    • Hjelp til å forholde seg til vanskelige hendelser som har skjedd, eller situasjoner som har oppstått i livet.
    • Oppfølgingen gis både individuelt og/eller i gruppe avhengig av behov.
    Kjekt å vite om våre tjenester og dine rettigheter
    • Vi har journalføringsplikt og vil føre notater over våre møter med deg og annet arbeid som utføres. Det betyr at du får en journal hos oss som er høyst konfidensiell, og kun benyttes av kommunens familieteam. Se også personopplysningsloven, forvaltningsloven og helsepersonelloven for informasjon om juridiske føringer.
    • Taushetsplikt er en plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til informasjon du deler med oss. Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt som beskrevet i helsepersonelloven. For samarbeid med andre instanser og deling av informasjon, er det nødvendig med informert samtykke. Informasjonen som gis skal være nødvendig og relevant for den hjelpen som ytes.
    • Vi har også opplysningsplikt som betyr at vi har plikt til å dele opplysninger på eget initiativ eller etter pålegg dersom vi for eksempel er bekymret for din eller andres sikkerhet, eller for om barn lever i forhold som er til skade for deres helse eller utvikling (barnevernloven § 6-4) . Opplysningsplikten kan derfor oppheve taushetsplikten. Der opplysningsplikten inntrer vil vi så langt det lar seg gjøre drøfte med deg først.

    Barneverntjenesten

    Kontaktinformasjon:

    Telefon:

    • Dagtid: 45 87 06 97 (mandag-torsdag kl. 08.00-15.30, fredag kl. 08.00-15.00). 
      Mottakstelefonen på dagtid kan brukes ved behov for drøfting  og avklaring om bekymringsmeldinger, eller ved akutte henvendelser.
    • Akutte henvendelser etter barneverntjenestens åpningstid (fra kl. 15.00), håndteres av barnevernvakten i Stavanger, 51 89 91 67 / 51 89 90 00.
    • Nasjonal alarmtelefon for barn og unge: Tlf. 116 111.

    Adm. Familieenheten: 40 03 73 63 (dagtid–hverdager kl. 08.30–15.00)

    Her kan du sende inn bekymringsmelding

    Er du offentlig ansatt og er bekymret for et barn eller en ungdom?
    Er du bekymret for at et barn eller en ungdom er utsatt for overgrep, mishandling eller ikke får den omsorgen det har krav på? Alle offentlig ansatte har plikt til å melde fra til barnevernet. Du kan lese mer om dette på lovdata.no.

    Her kan offentlige tjenester sende inn en bekymringsmelding til barnevernet 

    Beskrivelse av barneverntjenesten

    Har du barn og er i en vanskelig livssituasjon der du trenger hjelp og støtte for å ivareta barnets omsorgsbehov? Er du selv barn som er i en slik situasjon eller kjenner du til et barn som er det? Da kan du kontakte kommunens barneverntjeneste som har et ansvar for å hjelpe familien det gjelder.

    Barneverntjenesten har ansvar for forvaltning etter lov om barneverntjenester.

    • Barnevernloven har som formål å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt at barn og unge skal sikres trygge oppvekstsvilkår.
    • Barnevernloven og barnevernretten bygger på tre hovedprinsipper: det biologiske prinsipp, minste inngreps prinsipp og hensynet til barnets beste. Disse prinsippene ligger til grunn for utøvelse av myndighet i tråd med barnevernloven, og er styrende for de avgjørelsene som blir fattet etter denne loven.
    • Alle som oppholder seg i Norge, og som er under 18 år, er omfattet av loven. I noen tilfeller kan også de som har fylt 18 år få hjelp fra barnevernet fram til de er 25 år dersom de samtykker til hjelpen, se § 3-6.
    • Det er i første rekke foreldrene som har ansvar for sine barn. Barnevernloven gir regler om det offentliges ansvar for barn, som kommer i andre rekke. Sentralt for det offentliges ansvar er tiltak og inngrep som kan gjørs overfor barn og familier. Loven har regler om hvilke tiltak som kan iverksettes, innholdet i tiltakene, og hva som skal til for at det kan gjøres inngrep.
    • Barnevernloven inneholder blant annet regler om hjelpetiltak i hjemmet, omsorgsovertakelse, samværsrett, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. I tillegg har loven regler om hvem som har myndighet til å treffe ulike avgjørelser, om saksbehandlingen og om hvordan avgjørelser kan overprøves av domstolene.
    • Barneverntjenesten har ansvaret for å følge opp alle barn de overtar omsorgen for. Barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle barnevernfaglige vurderinger og avgjørelser. Alle avgjørelsene som tas om barnet skal være til barnets beste, se særlig § 1-3.
    • Loven fordeler ansvar for barnevern mellom staten og kommunen. Kommunen har ansvar for alle oppgaver som ikke spesifikt er lagt til staten, se kapittel 16 og 17.

    Barneverntjenesten kan sette inn ulike hjelpetiltak, der målet er positiv endring hos barnet eller familien. Hensynet til hva som er best for barnet, veier alltid tyngst.

    • Barneverntjenesten kan iverksette tiltak både for å endre forhold i hjemmet og i barnets omsorgssituasjon, kontrollere forhold ved alvorlig bekymring og kompenserer for mangler i omsorgskapasitet eller ferdigheter.
    • Barneverntjenesten har også egne tiltak (regulert i egne paragrafer i lov om barneverntjenester) ved atferdsvansker hos barn og ungdom.
    • Aktuelle tiltak i tjenesten varierer derfor mellom familieveiledning /terapi, miljøterapeutiske tiltak, avlastningsordninger, kontrollbesøk, sikkerhetsplaner, samarbeidsmøter med andre aktuelle instanser, familieråd el annen nettverksmetodikk, m.m.
    • Noen hjelpetiltak kan være direkte knyttet til barnet, mens andre vil rette seg mot foreldrene eller hele familien.
    • Ofte vil en kombinasjon av tiltak hjelpe barnet og familien best. Hjelpetiltak kan settes inn for kortere og lengre perioder og tilpasses den enkelte familie. I alle tilfeller er målet at barnet det gjelder skal få bedret sine omsorgsforhold og utviklingsmuligheter.

    Målgruppe:

    • Barn under 18 år med familie. Når barnet samtykker, kan tiltak fortsette inntil barnet har fylt 25 år.
    • Privatpersoner som kjenner til barnet det gjelder.
    • Ansatte i offentlig sektor som er i kontakt med barnet det gjelder.

    Vilkår:

    • Barnet og familien må ha et særlig behov for hjelpetiltak.
    • Dette betyr at hjelpebehovet er større eller strekker seg lengre enn det som er vanlig for barn flest.
    • For å finne ut om det foreligger et særlig behov, foretar barneverntjenesten en vurdering etter å ha undersøkt situasjonen i familien.

    Pris:

    • Hjelpetiltak fra barneverntjenesten er gratis.

    Lover:

    Saksbehandling:

    • Har du selv søkt om hjelpetiltak, har kommunen plikt til å behandle søknaden din så snart som mulig. Søknaden blir vurdert og gjennomgått på samme måte som ved en ordinær undersøkelse etter barnevernloven.
    • Har barneverntjenesten mottatt en bekymringsmelding, starter de med å ta kontakt med familien for å undersøke saken. Det kan være aktuelt med et hjemmebesøk, og innhenting av informasjon fra aktuelle instanser. Målet er å avklare om og hvordan barnet og familien kan få hjelp. Ved mistanke om voldsutsettelse og / eller overgrep mot barn følger tjenesten andre fremgangsmåter, ofte sammen med barnehus og politi.
    • Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke være mer omfattende enn nødvendig.
    • Undersøkelser kan gjennomføres selv om familien ikke ønsker det.

    Resultatet av undersøkelsen kan være at:

    • saken blir henlagt fordi det ikke er behov for hjelpetiltak
    • hjelpetiltak anbefales og iverksettes ved samtykke fra partene
    • i sjeldne tilfeller fremmer barneverntjenesten sak til Fylkesnemnda for vurdering og beslutning av barnets omsorgssituasjon. I slike tilfeller kan utfall resultere i pålegg av hjelpetiltak (uten partenes samtykke) eller omsorgsovertakelse.

    Før hjelpetiltak settes i gang, skal barneverntjenesten lage en tidsbegrenset tiltaksplan for barnet. Familien skal ha tett oppfølging for å se om tiltaket fungerer og eventuelt vurdere nye tiltak. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig i samarbeid med familien.

    Barneverntjenestens tiltak skal aldri være mer inngripende enn nødvendig. Tjenesten skal, så langt det er mulig, samarbeid med barn, foreldre og nettverk for å sammen finne gode løsninger til barnets beste.

    Klage:

    • Er du misfornøyd med den avgjørelsen kommunen har tatt, har du anledning til å klage. Fristen er tre uker fra du mottok kommunens avgjørelse. I klagen oppgir du hva du ønsker endret og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.
    • Send klagen til barneverntjenesten i kommunen. De vil vurdere om det er grunn til å gjøre endringer.
    • Dersom avgjørelsen ikke blir endret kan klagen sendes videre til Statsforvalteren.
    • Du vil motta svar på klagen når saken er ferdigbehandlet.

    Tiltaksoversikt

    Gå til tiltaksoversikt for Familieenheten.

    Familieportalen

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?