Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse for Randaberg kommune

1) Innledning

Samfunnssikkerhet og beredskap har fått økt oppmerksomhet de siste årene, og kommunen er en sentral bærebjelke i dette arbeidet.

Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor kommunens geografiske område. De siste årene har vi erfart dette gjennom håndtering av pandemi og flyktningsituasjon, som en konsekvens av krig i Europa. I tillegg har vi erfart økende naturhendelser, voldsepisoder og ulykker som skader lokalsamfunn, samt hendelser knyttet til cybersikkerhet som gir stadig større utfordringer.

Lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt stiller krav til at kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet, på tvers av sektorer. Randaberg kommune har ferdigstilt en ny utgave av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Analysen danner grunnlaget for kommunens målrettede arbeid for å redusere risiko og sårbarhet gjennom forebyggende arbeid, samt styrke beredskapen og bedre evnen til krisehåndtering.

Samfunnssikkerhetsutfordringene følger ikke nødvendigvis kommunegrensene. Der det er hensiktsmessig, er det etablert samarbeid mellom kommuner i arbeidet med lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, for å få best mulig utnyttelse av ressursene.

Med helhetlig ROS-analyse legger vi til rette for systematisk arbeid, for å forebygge, begrense og håndtere større kriser. Samarbeid på tvers er derfor vesentlig lokalt, regionalt og nasjonalt. 

Anne Berit Berge Ims
kommunedirektør, Randaberg kommune

2) Formål

Formålet med å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, er å etablere en felles forståelse av risikobildet og behovet for beredskap i kommunen.

Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.

Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og den skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner.

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal imøtekomme krav gitt i sivilbeskyttelsesloven (2010) og forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011). Dette innebærer at analysen skal gi en oversikt over hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, sannsynligheten for at disse kan inntreffe og hvordan de kan påvirke kommunen.

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, både når det gjelder langsiktig og kortsikt planlegging på ulike organisatoriske nivå i kommunen. Analysen skal også gi innspill til overordnet kommunal og interkommunal beredskapsplanlegging. Videre skal analysen avdekke behov for videre detaljanalyser i tjenesteområdene.

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal:

• gi oversikt over uønskede hendelser som utfordrer kommunen
• gi bevissthet om risiko og sårbarhet i kommunen
• fange opp risiko og sårbarhet på tvers av sektorer
• gi kunnskap om tiltak for å unngå og redusere risiko og sårbarhet i kommunen
• identifisere tiltak som er vesentlige for kommunens evne til å håndtere påkjenninger
• gi grunnlag for mål, prioriteringer og nødvendige beslutninger i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap
• gi innspill til risiko- og sårbarhetsanalyser innen andre kommunale ansvarsområder og fylkes-ROS

I helhetlige ROS skal følgende typer uønskede hendelser analyseres:

• uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser
• uønskede hendelser som berører flere sektorer/ansvarsområder og som krever samordning
• uønskede hendelser som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste
• uønskede hendelser som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen

Denne risiko- og sårbarhetsanalysen skal bidra til å gi et så helhetlig risikobilde som mulig innenfor kommunens geografiske område. Analysen omhandler Randaberg kommune i normal drift i enhver årstid. Forhold som kan oppstå i en unntakstilstand, definert som sikkerhetspolitiske kriser og krig, inngår ikke i analysen.

Lovgrunnlaget:

• Lov om kommunal beredskapsplikt
• Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 

3) Fakta om Randaberg kommune

Randaberg ligger som Jærens nordre spiss, med Stavanger som nærmeste nabo.

Kommunen grenser også mot Sola i sørvest (i sjø), og Kvitsøy kommune i nordvest (i sjø). Randaberg er landets minste landkommune på 24 kvadratkilometer. Kommunen har ingen høye fjell, ingen vassdrag eller skogområder. Høyeste punkt er Signalhaugen med 75 meter over havet.  65 prosent av arealet er dyrket landbruksjord. Randaberg kommune har 11 501 innbyggere (per 01.04.22). Kommunen har ett sentrum; Randaberg sentrum. Randaberg kommune er en del av en felles bo- og arbeidsregion; Nord-Jæren.  

Les mer om Randaberg her

Detaljer om kommunen:

3.1 Veinett og transport

• E39 går gjennom kommunen fra Harestad til kommunegrensen til Stavanger.
• Utløpet til Rennfast kommer opp i Randaberg (Harestad).
• Rogfast vil ha sitt utløp på Harestad.
• Ferje til Kvitsøy går fra ferjekai i Mekjarvik.
• Innseiling til Stavanger og Sandnes via Tungenes, Harestad, Grødem, Dusavik
• Dypvannskai Mekjarvik (offshoreterminal)

3.2  Militært område

• Randabergfjellet (beskrivelse)

3.3 Nærings- og industriområder

• Mekjarvik
  • Forskning og utvikling
  • Akvakultur
  • Avfallsbehandling og gjenvinning
  • Maskiner og utstyr
  • Havnevirksomhet
  • Metallurgisk industri
  • Olje og gass
  • Skip og båter
• Dusavik (delt med Stavanger)
  • Offshore- og shipping
  • Kontor
  • Verksted
• Randabergsletta
  • Byggvare
  • Matvare
  • Kontor
  • Politi
  • Posten
  • Bensinstasjon
  • Entreprenør

3.4 Randaberg sentrum

• Handel
• Kultur
• Kontor
• Kirke
• Helsetilbud

3.5 Skoler

• Randaberg videregående skole (eier Rogaland fylkeskommune)
• Grødem skole (barne- og ungdomsskole)
• Harestad skole (barne- og ungdomsskole)
• Goa skole (barne- og ungdomsskole)

3.6 Barnehager

• Fjellheim barnehage
• Myrå barnehage
• Sande barnehage
• Solbakken barnehage
• Viste barnehage
• Vistestølen barnehage
• Åpen barnehage
• Endrestø friluftsbarnehage (privat)
• Nyvoll barnehage (privat)
• Ryggstranda barnehage (privat)
• Ze-bra Steindal Gårdsbarnehage (privat)

3.7 Sykehjem og omsorgsboliger

• Solbakken sykehjem
• Vardheim bofelleskap
• Dalen bofellesskap
• Torset bofellesskap
• Sentrum bofellesskap
• Randaberg avlastningssenter
• Randaberg sykehjem
• Nordheiå bofellesskap

3.8 Sykehus og legevakt

• Stavanger Universitetssjukehus (Ligger i Stavanger kommune, 11 km fra Randaberg sentrum). 
• Stavanger Legevakt inkludert psykososialt kriseteam (Avtale med Stavanger kommune/Legevakt, ligger 11 km fra Randaberg sentrum) 

3.9 Kulturbygg/kulturarenaer

• Vår Energi arena Randaberg (innendørs fotballhall, et regionalt anlegg under Folkehallene )
• Randaberghallen (idretts- og svømmehall)
• Randaberg kulturscene, Varen
• Randaberg kirke (kulturhistorisk bygg)
• Grødem kirke
• Tungenes fyr (kulturhistorisk bygg og kulturarena)
• Vistnestunet (kulturhistorisk bygg og kulturarena)
• Randaberg forsamlingshus (privateid)
• Landsbyhuset (kulturskole, bibliotek, møteplass)
• Frivillighetens hus
• Randabergfjellet (turområde og frivillighetsarena)

3.10 Landbruk

• Gressproduksjon
• Grønnsaksproduksjon
• Storfe
• Gris
• Fjørfe

3.11 Geologi og naturforhold

• Ryggmyra (myrområdet)
• Hålandsvannet (1,2 km2)
• Fuglefredningsområde på Bø
• Jæren landsskapsvernområde
• Dominerende bergarter er fyllitt, glimmerskifer og gneis. Løsmassene i kommunen er marine strandavsetninger, tykk morene og torv og myr.
• Store deler av kommunen ligger under Marin grense. Det er påvist spredte lommer med marin leire i kommunen, men det er begrensete områder med helningsgrad over 30 grader mht. fare for kvikkleireskred.
• Jordsmonnet har jevnt over god jordkvalitet, men mye er flatt og trenger drenering.
• Landformer: 
  - Randabergfjellet (70 m.o.h.)
  - Signalhaugen      (75 m.o.h.)
  - Bergsagelvarden (61 m.o.h.)
  - Berghaug
  - Odnaberget
  - Vistehola
  - Sandestranden
  - Randabergbukta
  - Vistestranden

3.12 Klima
Randaberg har temperert regnklima med milde vintre (C-klima etter Köppens klimaklassifikasjon). Nedbøren ligger normalt mellom 1 000 og 1 500 mm per år.

3.13 Administrasjonen i Randaberg kommune

3.14 Interkommunale selskap

• Rogaland Revisjon IKS
• Allservice AS
• Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IKS 
• Multihallen og Storhallen IKS 
• IVAR IKS
• Stavangerregionen havn IKS 
• Rogaland brann og redning IKS
• Lyse Energi AS 
• Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS

Her finner du en beskrivelse av de ulike selskapene 

4) Utvelgelse av områder som ble analysert

I ROS-analysen for Randaberg har vi sett på de hendelser som primært bare berører kommunens egen kriseledelse.

Det vil selvfølgelig være glidende overganger. En hendelse som begynner i Randaberg kan utvikle seg til å berøre flere kommuner, eller en hendelse i en annen kommune vil kunne påvirke Randaberg.

De fleste hendelsene som er beskrevet i analysen vil være så store at de vil berøre flere enn ett tjenesteområde, og kreve samarbeid på tvers i kommunen. En del av hendelsene vil kreve at kommunen setter kriseledelse, mens enkelte vil kunne løses uten.

Selve analyseskjema er unntatt offentlighet, etter offentleglova § 24, tredje ledd.

5) Risikobildet

Forskrift om kommunal beredskapsplikt stiller krav til hva kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse skal dekke.

For å gi en tekstlig presentasjon av risikobildet til Randaberg kommune, har vi valgt å strukturere dette kapitlet etter kravene gitt i forskrift om kommunal beredskapsplikt. I avsnittene under følger en vurdering av eksisterende og framtidige risikofaktorer som preger risikobildet for Randaberg kommune.

5.1 Liv og helse
I kategorien Liv og helse er det hendelsene 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. på grunn av radioaktivt nedfall og 14 Epidemi/pandemi som gir de største bidragene til risikobildet. Dette handler om at de er vurdert både til å ha høy sannsynlighet og høy konsekvens. Hendelsene er vurdert til å kunne medføre dødsfall og vil også kunne medføre stor sosial uro og forstyrrelser i befolkningens hverdagsliv.

Økt alderdom generelt i befolkningen vil gi økt press på helsevesenet (13 Svikt i helse- og omsorgstjenester) i framtiden. Flere tiltak er eller vil bli iverksatt i tiden framover for å sikre trygge helsetjenester. Knapphet på personell med riktig utdanning kan medføre praktiske utfordringer knyttet til å ivareta liv og helse, og det vil være behov for å stimulere til økt rekruttering til helse- og omsorgsyrkene. Utvikling og bruk av velferdsteknologi er et prioritert område for kommunen, noe som gir mange muligheter. Samtidig er velferdsteknologi sårbart dersom det blir svikt i kritisk infrastruktur (for eksempel ved 6 Svikt i strømforsyning (langvarig) og 42 Svikt i IKT/telekom).

På grunn av beliggenhet kan Randaberg, sammen med resten av regionen, bli berørt for hendelsene 20 Storulykke – sjø og 23 Offshoreulykke. Også 19 Storulykke – luftfart har et betydelig skadepotensial. Sannsynligheten for en ulykke her er vurdert til å være lav. Flere lange undersjøiske tunneler (Rennfast og etterhvert Rogfast) vil kunne bidra til høyere risiko for alvorlige veg- og tunnelulykker, samt ulykker med farlig gods (21 Storulykke – veg). E39 går gjennom Randaberg og en ulykke her (21 Storulykke – veg) kan, i tillegg til å ha direkte konsekvenser for liv og helse, også skape store trafikale utfordringer.

Randaberg kommune ligger utsatt til dersom en atomulykke skulle inntreffe, for eksempel ved et gjenvinningsanlegg i Storbritannia eller på reaktorskip som trafikkerer kysten. Kommunen har omfattende grense til sjø. Dette gjør kommunen mer sårbar for 20 Storulykke – sjø, og 21 Storulykke – veg. Det er en økt sannsynlighet for at slike uønskede hendelser kan inntreffe.

Terrorhendelser og kriminelle handlinger utgjør også en del av risikobildet for Liv og helse.

5.2 Infrastruktur
Hendelsen 6 Svikt i strømforsyningen (langvarig) er kanskje mest kritisk for kommunen, ettersom bortfall av strøm er medvirkende årsak til en lang rekke uønskede hendelser. For eksempel vil svikt i denne kritiske infrastrukturen kunne føre til 3 Svikt/avbrudd i vannforsyningen (langvarig), 42 Svikt i IKT/telekom, 13 Svikt i helse- og omsorgstjenester og 17 Svikt i nødetater – generell, samt generell svikt i kommuneadministrasjon / kommunale tjenester og 10 Svikt i lokal krisehåndtering. Ifølge Statnett er dagens drift (strømforsyning) svært anstrengt. Forbedringstiltak er underveis, men det vil ta flere år før forsyningssikkerheten tilfredsstiller minstekravene. Dette betyr at kommunen og andre kritiske innsatsfaktorer bør sikre seg i form av reservestrøm, i tilfelle en langvarig svikt i strømforsyningen. Særlig er det viktig at samfunnskritiske funksjoner og kritisk infrastruktur har reservestrømsløsninger.

Svikt i øvrige infrastrukturer, som 41 Svikt i infrastrukturer som skader verdiskaping, vil også være kritisk fordi de vil kunne utgjøre årsak til en rekke uønskede hendelser, for eksempel 13 Svikt i helse- og omsorgstjenester. Dette vil utgjøre en betydelig kilde til forstyrrelser i dagliglivet, i de delene av kommunen med få eller ingen omkjøringsmuligheter. Styrbarheten for kommunen er begrenset for flere av disse hendelsene, men ikke alle.

5.3 Datasikkerhet
Tilgang til data er en forutsetning for å kunne gjøre daglige oppgaver både innenfor økonomi, byggesak, helse med videre. Svikt i datatilgang vil kunne medføre svikt i tjenesteutførelsen, og i verste fall medføre fare for liv og helse. Hendelse 29 Svikt i informasjonssikkerhet er derfor en risiko alle bedrifter, både private og offentlige det siste tiåret har brukt mye ressurser på å forebygge. Flere kommuner, sykehus og store private selskap har de siste årene blitt rammet, og satt ut av drift grunnet uønskede helser knyttet til datasikkerheten. Randaberg kommune er ikke mer utsatt enn andre på dette området. Det handler om å ha god og stabil IT-drift, og bevisste og kompetente medarbeidere innen IT og i resten av organisasjonen. Randaberg kommune har et bevisst forhold til IT-sikkerhet.

Riktig informasjon til riktig tid er en forutsetning for å kunne gi gode tjenester. Dette forutsetter at kommunikasjonen mellom datalagrene og bruker er raske og sikre. Det å sikre seg mot hacking og fysiske skader blir et viktig sikkerhetstiltak. Samtidig må en sikre at de opplysninger som legges inn er korrekte. Det må i tillegg være gode rutiner for hvem som skal ha tilgang til hvilke opplysninger. 

5.4 Natur og miljø
Å beskytte natur og miljø mot forurensning er en viktig oppgave for kommunen, og en rekke lover og forskrifter regulerer dette arbeidet. Uønskede hendelser kan likevel inntreffe, og de alvorligste hendelsene i kategorien natur og miljø er vurdert til å være 30 Skade på kulturminne/kulturmiljø, 31 Forurensing land og 32 Akutt luftforurensing. Hendelsene 20 Storulykke - sjø og 21 Storulykke - veg, knyttet til atomhendelser har, til tross for svært lav sannsynlighet, såpass alvorlig konsekvens at den også er en del av risikobildet for natur og miljø.

Risikoen er høyere enn landsgjennomsnittet for flere av disse, blant annet på grunn av høy aktivitet langs kysten og på norsk sokkel (oljeutslipp med mulig påslag i kystsonen). Randaberg kommune ligger utsatt til ved en eventuell atomulykke ved gjenvinningsanlegg i Storbritannia, eller fra reaktorskip som trafikkerer kysten. Kysten er i tillegg svært sårbar for forurensning i hekketiden. Randaberg kommune har en betydelig landbruksaktivitet, som gjør kommunen mer sårbar for hendelser som for eksempel 38 Fugleinfluensa og andre landbruksrelaterte hendelser.

Hendelser som kan ha store økonomiske konsekvenser for kommunen er 38 Fugleinfluensa og 33 Munn og klovsyke. Spesielt vil et utbrudd av munn- og klovsyke i sentrale strøk føre til store innskrenkinger i bevegelsesfriheten. Risikoen er høyere i Rogaland enn mange andre steder i Norge på grunn av høy tetthet av klovdyr. Innføringen av karantenesoner ved slike sykdomsutbrudd vil trolig ha store konsekvenser for bevegelsesfrihet i kommunen. Men sammenlignet med resten av Jæren, har ikke Randaberg høy tetthet av klovdyr, noe som igjen vil begrense konsekvensene for kommunen.

5.5 Økonomi
Regionen er sårbar med tanke på et næringsliv som er sterkt knyttet opp mot olje- og gassutvinning. Som regionen erfarte i perioden 2014-2018 vil et 40 Dramatisk/varig fall i oljepris (inkl. utfasing av fossile energikilder) ramme hardt. Randaberg er en del av en felles arbeidsregion på Nord-Jæren, og er sårbar for svingninger innen denne næringen.

Norge og Nord-Jæren står sterkere i en finanskrise enn mange andre land i Europa. Internasjonale hendelser kan imidlertid også påvirke oss, som krigen mellom Russland og Ukraina. Paradokset her er at krig medfører økte strøm- og oljepriser, som staten tjener på, mens det for innbyggere betyr at varer og tjenester blir dyrere, noe som igjen betyr økte kostnader for samfunnet i form av støtteordninger.

Andre hendelser som branner, storulykker og kriminelle handlinger/terrorhendelser kan gi store økonomiske og materielle tap, men kommunen selv trenger trolig kun å bære en begrenset del av dette, blant annet på grunn av forsikringsordninger.

5.6 Samfunnsstabilitet
Flere hendelser er vurdert til å kunne påvirke samfunnsstabilitet. Noen vil kunne medføre sosial uro, andre vil i større grad føre til forstyrrelser i dagliglivet, mens andre igjen vil kunne føre til begge deler. De hendelsene som ut fra en sannsynlighets- og konsekvensvurdering er vurdert til å kunne påvirke samfunnsstabilitet, er i særlig grad er 5 Forurenset drikkevann, mat, luft med videre på grunn av radioaktivt nedfall, 6 Svikt i strømforsyning (langvarig), 14 Epidemi/pandemi, 41 Svikt i infrastrukturer som skader verdiskaping (bank- og betalingsløsninger, og vare-/persontransport) og 42 Svikt i IKT/telekom. Dette er hendelser som i seg selv vil ha store konsekvenser for kommunens innbyggere, i tillegg til at de vil få store ringvirkninger for samfunnet som helhet.

Også hendelsen 40 Dramatisk/varig fall i oljepris (inklusiv utfasing av fossile energikilde) er vurdert til å kunne ha en særlig effekt på samfunnsstabilitet, ettersom Randaberg kommune også i lang tid framover vil være svært avhengig av olje med tanke på sysselsetting og næringsgrunnlag.

Krig, politisk uro og klimautfordringer i andre deler av verden medfører at vi må være forberedt på mottak av et større antall asylsøkere i tiden som kommer (8 Svikt i evne til å tilby nødvendig midlertidig husly). Dette må følges opp i kommuneplanens samfunnsdel, og bidra til en strategi der akutte utfordringer med hensyn til asylsøkere og flyktninger er tatt hensyn til. 

En annen utvikling vi har sett de siste årene, er en økende misnøye mot demokratiet, både lokalt, nasjonalt og globalt. På Nord-Jæren har det vært avholdt en rekke demonstrasjoner mot blant annet innføring av bompenger.  Fremveksten av sosiale media har vist at det kan være lettere å mobilisere og organisere grupperinger som er kritisk til etablerte styreformer. 

Økte strømpriser, spesielt sammen med andre økte levekostnader, kan føre til sosial uro og påvirke samfunnsstabiliteten. Det samme gjelder strømrasjonering. Sistnevnte vil kunne påføre kommunen en belastning, som kan medføre sosial uro, hvis det ikke løses på en god måte.

5.7 Kulturelle verdier
Randaberg kommune har kulturmiljøer og kulturminner av nasjonal og regional betydning. Fullstendig tap/varig forringelse av disse er vurdert til middels sannsynlighet i risikoanalysen. Brann på Tungenes fyr, Randaberg kirke og Vistnestunet er vurdert til å ha mest alvorlige konsekvenser. Akutt lokal forurensing vil også kunne være en risiko for kulturlandskapet/-miljøene i kommunen, samt hærverk. 

5.8 Klimaendringer og ekstremvær
Klimaendringer og ekstremvær kan være årsak til en rekke uønskede hendelser, i tillegg til å utgjøre en direkte fare for liv og helse i seg selv. Det er høy usikkerhet knyttet til de lokale effektene av mulige klimaendringer, men det må regnes med økt forekomst av ekstremvær. Stormer og ulike former for ekstremvær kan gi hyppigere naturhendelser, som flom, stormflo, skred, ras, lynnedslag og skogbrann. På lengre sikt kan vi oppleve havnivåstigning, med de utfordringer det har på eksisterende bebyggelse i kommunen.

Klimaendringene forventes å spille en større rolle enn de har gjort til nå. Flere asfalterte og bearbeidede flater (veger, parkeringsplasser, tomter med videre) kan gi økt risiko for flom.

Det vil være behov for skjerping av gjeldende retningslinjer innen samfunnssikkerhet for å imøtekomme klimaendringene i tråd med gjeldende lov- og rikspolitiske retningslinjer. 

6) Risiko- og sårbarhetsfaktorer utenfor kommunen

Randaberg kommune er tett integrert i en felles bo- og arbeidsregion, Nord-Jæren, også kalt Stavanger-regionen.

Kommunen vil derfor lett bli berørt av hendelser som skjer i de andre kommunene i regionen. Hendelser kan også skje andre steder nasjonalt, og så forflytte seg til vår region og vår kommune.

Eksempler på slike hendelser kan være:

• Svikt i matforsyning
• Svikt i strømforsyning (f.eks. nasjonalt underskudd på strøm/strømrasjonering, svikt utenfor regionen)
• Svikt i e-kom (utfall av mobil-, og telenett, betalingstjenester, cyberangrep/hacking, …)
• Offshoreulykke og utslipp av olje fra skip med påslag på land.
• Atomulykke
• Smittespredning (epidemi/pandemi, og smittsomme dyresykdommer)
• Hendelse som rammer samferdsel (f.eks. askesky eller hendelse som slår ut GPS-navigasjonssystemer)
• En hendelse utenfor regionen som rammer et stort antall av kommunens innbyggere, for eksempel:
  • Skoleklasse/idrettslag på tur
  • Tsunami
  • Terrorhendelse
  • Storulykke – jernbane
  • Storulykke – luftfart
  • Storulykke – veg (f.eks. bussulykke)

Det vil alltid være slik at den kommunen hvor den uønskede hendelsen inntreffer, «eier» hendelsen, og har ansvar for å håndtere den. Likevel vil Randaberg kommune kunne bli berørt, for eksempel fordi at kritisk infrastruktur rammes, eller at innbyggere som er hjemmehørende i Randaberg kommune er involvert i hendelsen. I tilfeller hvor våre innbyggere berøres, vil det være aktuelt å bistå med for eksempel kommunens beredskapsledelse og eventuelt psykososialt kriseteam.

Dersom en hendelse skulle ramme hele regionen, vil statsforvalteren få en sentral rolle og gi kommunene råd og pålegg til hvordan hendelsen skal håndteres.

7) Risikomatriser

Under her oppsummerer vi risikobildet for Randaberg kommune ved hjelp av risikomatriser.

For å illustrere risikobildet, er matrisene strukturert med sannsynlighet langs den vertikale (stående) aksen, og konsekvens langs den horisontale (liggende) aksen. Hendelsens ID er plottet i matrisen, som en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens.

Vi har valgt å ikke fargelegge cellene i matrisene, slik det ofte blir gjort med grønt, gult og rødt. Dette er fordi farger lett kan gi inntrykk av hva som er akseptabel og hva som er uakseptabel risiko. Risikomatrisene er ment å gi en forenklet framstilling av risikobildet; det er ikke intensjonen å utelukkende benytte plassering i risikomatrisen som beslutningsgrunnlag for risikoreduksjon, beredskap og så videre.

Vær klar over at en direkte sammenligning av tilsvarende plassering i de ulike matrisene ikke sier noe om hvilke hendelser som er mest alvorlig/har høyest risiko. For eksempel vil det være et visst hierarki mellom de ulike konsekvenstypene innen samfunnsverdien liv og helse. Direkte dødsfall vil typisk være mer alvorlig enn framskyndte dødsfall, som igjen er mer alvorlig enn skader og sykdom (fysiske/psykiske), som igjen er mer alvorlig enn fysiske påkjenninger. Det går heller ikke an å sidestille kroneverdiene i risikomatrisen for økonomi med de øvrige konsekvenstypene.

7.1 Liv og helse 

Direkte dødsfall

Sannsynlighet	1 - 2 dødsfall	3 - 5 dødsfall	5 - 15 dødsfall	15 - 50 dødsfall	> 50 dødsfall
5: > 10 %	18, 21	16
4: 2 % - 10 %	4, 5, 6, 11, 15, 22, 24, 25, 26, 29, 31, 42			14
3: 1 % - 2 %	2, 10, 13, 17, 27, 28	20
2: 0,1 % - 1 %	49		23		19
1: < 0,1 %	50				51

• 2 Distribusjon av helsefarlig mat
• 4 Distribusjon av forurenset drikkevann
• 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall/atomulykke
• 6 Svikt i strømforsyning (langvarig)
• 10 Svikt i lokal krisehåndtering
• 11 Svikt i informasjon angående risiko, kriser og krisehåndtering
• 13 Svikt i helse- og omsorgstjenester
• 14 Epidemi/pandemi
• 15 Sykehus/legevakt/legekontorer – sabotasje/terrorangrep
• 16 Brann på sykehjem/institusjon/boliger med heldøgns bemanning
• 17 Svikt i nødetater
• 18 Storulykke – industri
• 19 Storulykke – luftfart
• 20 Storulykke – sjø
• 21 Storulykke – vei
• 22 Storulykke – tunnel
• 23 Offshoreulykke
• 24 Brann – skole/barnehager
• 25 Brann i idrettsanlegg
• 26 Ulykker utenfor kommunen hvor egne innbyggere er involvert
• 27 Voldshandlinger/terror – terrorangrep i tettsteder
• 28 Voldshandlinger/terror – hendelse på skole e.l.
• 29 Svikt i informasjonssikkerhet
• 31 Forurensing på land
• 42 Svikt i IKT/telekom
• 49 Ras
• 50 Jordskjelv
• 51 Tsunami

Dødsfall fremskyndet

Sannsynlighet	1 - 2 dødsfall	3 - 5 dødsfall	5 - 15 dødsfall	15 - 50 dødsfall	> 50 dødsfall
5: > 10 %	18, 21	16
4: 2 % - 10 %	6, 11, 15, 22, 24, 25, 26, 29, 31, 32, 42		5	14
3: 1 % - 2 %	2, 10, 13, 17, 27, 28, 39	20
2: 0,1 % - 1 %	19		23
1: < 0,1 %	50

• 2 Distribusjon av helsefarlig mat
• 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall/atomulykke
• 6 Svikt i strømforsyning (langvarig)
• 10 Svikt i lokal krisehåndtering
• 11 Svikt i informasjon angående risiko, kriser og krisehåndtering
• 13 Svikt i helse- og omsorgstjenester
• 14 Epidemi/pandemi
• 15 Sykehus/legevakt/legekontorer – sabotasje/terrorangrep
• 16 Brann på sykehjem/institusjon/boliger med heldøgns bemanning
• 17 Svikt i nødetater
• 18 Storulykke - industri
• 19 Storulykke - luftfart
• 20 Storulykke – sjø
• 21 Storulykke – vei
• 22 Storulykke – tunnel
• 23 Offshoreulykke
• 24 Brann – skole/barnehager
• 25 Brann i idrettsanlegg
• 26 Ulykker utenfor kommunen hvor egne innbyggere er involvert
• 27 Voldshandlinger/terror – terrorangrep i tettsteder
• 28 Voldshandlinger/terror – hendelse på skole e.l.
• 29 Svikt i informasjonssikkerhet
• 31 Forurensing på land
• 32 Akutt luftforurensing
• 39 Rabies
• 42 Svikt i IKT/telekom
• 50 Jordskjelv

Skader og sykdom

Sannsynlighet	1 - 5 personer	5 - 20 personer	20 - 100 personer	100 - 200 personer	> 200 personer
5: > 10 %	18, 21
4: 2 % - 10 %	4, 6, 11, 15, 22, 24, 25, 26, 29, 31, 32, 42	5		14
3: 1 % - 2 %	13, 27, 28	2, 17, 20
2: 0,1 % - 1 %	19, 49	23
1: < 0,1 %	50

•  2 Distribusjon av helsefarlig mat
• 4 Distribusjon av forurenset drikkevann
• 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall/atomulykke
• 6 Svikt i strømforsyning (langvarig)
• 11 Svikt i informasjon angående risiko, kriser og krisehåndtering
• 13 Svikt i helse- og omsorgstjenester
• 14 Epidemi/pandemi
• 15 Sykehus/legevakt/legekontorer – sabotasje/terrorangrep
• 17 Svikt i nødetater
• 18 Storulykke - industri
• 19 Storulykke - luftfart
• 20 Storulykke – sjø
• 21 Storulykke – vei
• 22 Storulykke – tunnel
• 23 Offshoreulykke
• 24 Brann – skole/barnehager
• 25 Brann i idrettsanlegg
• 26 Ulykker utenfor kommunen hvor egne innbyggere er involvert
• 27 Voldshandlinger/terror – terrorangrep i tettsteder
• 28 Voldshandlinger/terror – hendelse på skole e.l.
• 29 Svikt i informasjonssikkerhet
• 31 Forurensing på land
• 32 Akutt luftforurensing
• 42 Svikt i IKT/telekom
• 49 Ras
• 50 Jordskjelv

Fysiske påkjenninger

Sannsynlighet	< 200 personer	200 - 500 personer	500 - 2000 personer	2000 - 5000 personer	> 5000 personer
5: > 10 %	21
4: 2% - 10 %	4, 11, 29, 42				14, 45
3: 1 % - 2 %	13		10	41	1
2: 0,1 % - 1 %		49
1: < 0,1 %					51

• 1 Svikt i matvareforsyning
• 4 Distribusjon av forurenset drikkevann
• 10 Svikt i lokal krisehåndtering
• 11 Svikt i informasjon angående risiko, kriser og krisehåndtering
• 13 Svikt i helse- og omsorgstjenester
• 14 Epidemi/pandemi
• 21 Storulykke – vei
• 29 Svikt i informasjonssikkerhet
• 41 Svikt i infrastruktur som skader verdiskaping
• 42 Svikt i IKT/telekom
• 45 Sterk vind
• 49 Ras
• 51 Tsunami

Psykiske skader

Sannsynlighet	1 - 5 personer	5 - 20 personer	20 - 100 personer	100 - 200 personer	> 200 personer
5: > 10 %	18	21	16
4: 2 % - 10 %	4, 11, 15, 22, 25, 26, 29, 31, 33, 34, 35, 36, 37, 42	24			5, 14
3: 1 % - 2 %	39	13	20, 27	28, 41	1, 40
2: 0,1 % - 1 %		49			19, 23
1: < 0,1 %

• 1 Svikt i matvareforsyning
• 4 Distribusjon av forurenset drikkevann
• 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall/atomulykke
• 11 Svikt i informasjon angående risiko, kriser og krisehåndtering
• 13 Svikt i helse- og omsorgstjenester
• 14 Epidemi/pandemi
• 15 Sykehus/legevakt/legekontorer – sabotasje/terrorangrep
• 16 Brann på sykehjem/institusjon/boliger med heldøgns bemanning
• 18 Storulykke - industri
• 19 Storulykke - luftfart
• 20 Storulykke – sjø
• 21 Storulykke – vei
• 22 Storulykke – tunnel
• 23 Offshoreulykke
• 24 Brann – skole/barnehager
• 25 Brann i idrettsanlegg
• 26 Ulykker utenfor kommunen hvor egne innbyggere er involvert
• 27 Voldshandlinger/terror – terrorangrep i tettsteder
• 28 Voldshandlinger/terror – hendelse på skole e.l.
• 29 Svikt i informasjonssikkerhet
• 31 Forurensing på land
• 33 Munn og klovsyke
• 34 Blåtunge
• 35 Svinepest
• 36 Skrapesyke
• 37 Mædi
• 39 Rabies
• 40 Dramatisk/varig fall i oljepris
• 41 Svikt i infrastruktur som skader verdiskaping
• 42 Svikt i IKT/telekom
• 49 Ras 

 7.2 Natur og miljø 

Geografisk utbredelse

Sannsynlighet	< 1 kv.km/km	1 - 5 kv.km/km	5 - 20 kv.km/km	20 - 50 kv.km/km	> 50 kv.km/km
5: > 10 %	46
4: 2 % - 10 %	31, 33, 34, 35, 36, 37, 43			5
3: 1 % - 2 %
2: 0,1 % - 1 %	49
1: < 0,1 %

• 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall/atomulykke
• 31 Forurensing på land
• 33 Munn og klovsyke
• 34 Blåtunge
• 35 Svinepest
• 36 Skrapesyke
• 37 Mædi
• 43 Svikt i avløp/avløpstjenester
• 46 Flom
• 49 Ras

Varighet

Sannsynlighet	< 1 år	1 - 3 år	3 - 5 år	5 - 10 år	> 10 år
5: >10 %	46
4: 2 % - 10 %	3, 31, 43				5
3: 1 % - 2 %
2: 0,1 % - 1 %
1: < 0,1 %

• 3 Langvarig svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning
• 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall/atomulykke
• 31 Forurensing på land
• 43 Svikt i avløp/avløpstjenester
• 46 Flom 

7.3 Kulturelle verdier 

Tap av kulturelle verdier

Sannsynlighet	Kortvarig midlertidig forringelse	Langvarig midlertidig forringelse	Mindre varig forringelse	Betydelig varig forringelse	Fullstendig tap/ødeleggelse
5: > 10 %			46
4: 2 % - 10 %
3: 1% - 2 %		30, 40
2: 0,1 % - 1 %
1: < 0,1 %

• 30 Skade på kulturminne/kulturmiljø
• 40 Dramatisk/varig fall i oljepris
• 46 Flom 

7.4 Økonomi  

Finansielle og økonomiske tap

Sannsynlighet	< 10 mill. NOK	10 - 100 mill. NOK	100 - 1000 mill. NOK	1000 - 5000 mill. NOK	> 5000 mill. NOK
5: > 10 %	38
4: 2 % - 10 %	33, 36	6, 35, 37, 47		14
3: 1 % - 2 %			17		40, 41
2: 0,1 % - 1 %
1: < 0,1 %

• 6 Svikt i strømforsyning (langvarig)
• 14 Epidemi/pandemi
• 17 Svikt i nødetater
• 33 Munn og klovsyke
• 35 Svinepest
• 36 Skrapesyke
• 37 Mædi
• 38 Fugleinfluensa/Newcastlesyke
• 40 Dramatisk/varig fall i oljepris
• 41 Svikt i infrastruktur som skader verdiskaping
• 47 Ekstrem tørke 

7.5 Samfunnsstabilitet 

Sosial uro

Sannsynlighet	< 50 personer	50 - 200 personer	200 - 1000 personer	1000 - 5000 personer	> 5000 personer
5: > 10 %
4: 2 % - 10 %	4, 8, 29			3	5, 6, 14
3: 1 % - 2 %		2	9, 10, 27	28, 41, 44	1, 40
2: 0,1 % - 1 %
1: < 0,1 %

• 1 Svikt i matvareforsyning
• 2 Distribusjon av helsefarlig mat
• 3 Langvarig svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning
• 4 Distribusjon av forurenset drikkevann
• 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall/atomulykke
• 6 Svikt i strømforsyning (langvarig)
• 8 Svikt i evne til å tilby nødvendig midlertidig husly og befolkningsvarsling/evakuering
• 9 Svikt i regional koordinering og krisehåndtering
• 10 Svikt i lokal krisehåndtering
• 14 Epidemi/pandemi
• 27 Voldshandlinger/terror – terrorangrep i tettsteder
• 28 Voldshandlinger/terror – hendelse på skole e.l.
• 29 Svikt i informasjonssikkerhet
• 40 Dramatisk/varig fall i oljepris
• 41 Svikt i infrastruktur som skader verdiskaping
• 44 Svikt i renovasjon

Forstyrrelser i dagliglivet

Sannsynlighet	< 50 personer	50 - 200 personer	200 - 1000 personer	1000 - 5000 personer	> 5000 personer
5: > 10 %			18
4: 2 % - 10 %	8		31		3, 4, 5, 6, 14, 33
3: 1 % - 2 %			9	10	1, 40
2: 0,1 % - 1 %				19
1: < 0,1 %

•  1 Svikt i matvareforsyning
• 3 Langvarig svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning
• 4 Distribusjon av forurenset drikkevann
• 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall/atomulykke
• 6 Svikt i strømforsyning (langvarig)
• 8 Svikt i evne til å tilby nødvendig midlertidig husly og befolkningsvarsling/evakuering
• 9 Svikt i regional koordinering og krisehåndtering
• 10 Svikt i lokal krisehåndtering
• 14 Epidemi/pandemi
• 18 Storulykke – industri
• 19 Storulykke - luftfart
• 32 Akutt luftforurensing
• 33 Munn og klovsyke
• 40 Dramatisk/varig fall i oljepris 

8) Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre (§ 2C)

Strømforsyning og e-kom er kanskje de to mest kritiske infrastrukturene.

Figuren under viser hvordan disse er gjensidig avhengig av hverandre, og i tillegg hvilke øvrige hendelser som påvirkes av svikt i disse infrastrukturene.

Figur: Avhengighet mellom strømforsyning og e-kom.

9) Kommunens evne til å opprettholde og gjenoppta sin virksomhet etter en hendelse (§ 2E)

Etter veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt skal kommunens evne til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner vies spesiell oppmerksomhet.

Forebygging av svikt og utbedring av sårbarheter i disse samfunnsfunksjonene må prioriteres:

• Forsyning av mat og medisiner
• Ivaretakelse av behov for husly og varme
• Forsyning av energi
• Forsyning av drivstoff
• Tilgang på elektronisk kommunikasjon
• Forsyninger av vann og avløpshåndtering
• Framkommelighet for personer og gods
• Oppfølging av sårbare grupper
• Nødvendige helse- og omsorgstjenester
• Nød- og redningstjeneste
• Kommunens kriseledelse og krisehåndtering

10) Befolkningsvarsling og evakuering (§ 2F)

Befolkningsvarsling
I hver av de 51 uønskede hendelsene identifisert i HROS er det gjort en vurdering av behovet for befolkningsvarsling. Det er politiet som har myndighet til å beslutte befolkningsvarsling og/eller evakuering i en reell situasjon, og kommunen vil bistå dem i dette arbeidet.

Randaberg kommune har generelt høy bevissthet på dette området, og har anskaffet et eget dataverktøy for å sikre raskt varsling av befolkning via mobiltelefon (Lokasjonsbasert varsling). 

Kommunen har utarbeidet en plan for kommunikasjon ved kriser sammen med Stavanger, Sola og Sandnes. Det er et nært samarbeid mellom kommunikasjonsavdelingene i de fire kommunene, og lav terskel for å bistå hverandre dersom det skulle oppstå uønskede hendelser. Det er viktig at budskap i en hendelse vil bli distribuert enhetlig i forhåndsdefinerte kanaler, så som kommunens internettside og i sosiale medier. Randaberg kommune kan være sårbare på dette feltet, fordi vi ikke ha døgnvakt på kommunikasjon. Vi vil være avhengige av om medarbeideren kan stille på jobb eller ikke. 

Dersom hendelsen skjer i Norge, kan det bli aktuelt å opprette evakuerte- og pårørendesenter (EPS), i tillegg til at vi vil måtte bistå og samhandle med de øvrige berørte kommunene. Det er laget planer, rutiner og avtaler for oppretting av EPS-senter, involvering av kriseteam og beredskapsledelse, samt formalisert beredskapssamarbeid på strategisk nivå mellom Randaberg kommune og nabokommunene Sandnes, Sola og Stavanger.

11) Samarbeid mellom kommuner

Samfunnssikkerhetsutfordringene følger ikke nødvendigvis kommunegrensene.

Det er etablert samarbeid mellom kommuner i arbeidet med lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, for å gi best mulig utnyttelse av de samlede ressurser.

Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB, 2012) beskriver en rekke konkrete eksempler på samarbeid mellom kommuner:

• Felles prosess og ledelse for gjennomføring av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
• Felles faglig analyse av utvalgte uønskede hendelser
• Samarbeid om felles beredskapsråd
• Samarbeid om ulike typer tiltak for å redusere felles risiko
• Samarbeid om beredskapsplaner
• Samarbeid om ressursoversikter, evakueringsplaner og krisekommunikasjon
• Samarbeid om øvelser

Randaberg kommune har et spesielt tett samarbeid med kommunene på Nord-Jæren. Dette samarbeidet er avtalefestet, og underskrevet på kommunedirektørnivå i 2012. Avtalen vil trolig bli revidert og signert på ny.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at alle kommuner etablerer et beredskapsråd, for å møte de kravene som stilles i forskriften. Randaberg kommune har valgt å etablere et Samfunnssikkerhetsråd sammen med Sandnes, Sola og Stavanger.

Lenke til mandat Samfunnssikkerhetsråd

Rådet samles to ganger årlig, og brukes aktivt i det regionale pådriverarbeidet. Her er ordførere, rådmenn, kommunale og statlige fagorganer i kommunen, politi, Sivilforsvaret, forsvaret, frivillige organisasjoner og fra eiere av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, og andre relevante aktører som har vært involvert i utarbeidelse av kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse representert.

FylkesROS
Statsforvalteren lager en egen risiko- og sårbarhetsanalyse kalt FylkesROS. FylkesROS Rogaland skal gi et regionalt risikobilde, og den skal være et felles grunnlag for arbeidet i fylket med samfunnssikkerhet og beredskap, regionalt og lokalt for statsforvalteren, Fylkesberedskapsrådet, kommunene i Rogaland og andre regionale fagetater.

Lenke til FylkesROS 

12) Konklusjon av de viktigste risikofaktorene i Randaberg kommune

I lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 14 stilles det krav om at kommunene skal gjennomføre en overordnet, helhetlig ROS-analyse. I denne analyse har vi sett på de viktigste faktorene som kan påvirke sikkerheten i kommunen. En ROS-analyse vil aldri være uttømmende, og det vil alltid kunne stilles spørsmål om vi har valgt ut de riktige områdene. I tillegg vil det også kunne diskuteres om de vurderingene som er foretatt er riktig.

Innbyggernes liv og helse er alltid det viktigste i en kommune. Dette handler både om å forbygge at det oppstår ulykker og sykdommer, og å redusere konsekvensene når det først har skjedd. Den beste løsningen er å forsøke å forhindre at det skjer, altså forebygge, men samtidig vil vi ikke kunne forebygge alt. Det er da viktig at kommunen har et apparat til å ivareta de involverte. Kommunens psykiatriske kriseteam har en viktig funksjon her. 

Et av områdene hvor det går mange liv er branner. Her vil forebygging alltid være det viktigste tiltaket. Kommunen må sikre at det i alle bygg de har ansvar for, er tilstrekkelig brannsikring.

Europavei 39 går igjennom kommunen. Det planlegges nå for undersjøisk tunnel fra Harestad til Bokn, og vi må forvente økt trafikk. Det blir derfor viktig å fortsatt jobbe med hvordan det skal være å jobbe, bo, leve og besøke den grønne landsbyen. I alle planer må det settes fokus på hvordan trafikksikkerheten skal ivaretas. I tillegg må vi fortsatt ha fokus på holdningsskapende arbeid.

Randaberg er Norges minste landkommune, og landskapet er stort sett flatt. Det er få utfordringer i forhold til ras, oversvømmelse av elver og lignende. Dette gjør det enklere å planlegge beredskap i forhold til ekstremvær. Likevel kan mangel på naturlig avrenning medføre lokal oversvømmelse. Økt havnivå må også tas med i fremtidige planer.

Randaberg kommune er en stor jordbrukskommune. Dyresykdommer kan få store økonomiske konsekvenser for de som er involvert. I tillegg vil utbrudd kunne medføre restriksjoner på ferdsel som vil berøre alle. Selv om det i Norge er god dyrehelse må vi likevel være forberedt på utbrudd. Det samme gjelder plantesykdommer. 

— Det vi ikke har øvd på, fungerer ikke.

Uttalelsen kom fra en brannmann, som understreket hvor viktig øvelser er for å takle situasjoner som kan oppstå. Ved siden av å foreta ROS-analyser og utarbeide beredskapsplaner, er det å gjennomføre øvelser viktig for å være rustet til å takle uønskede hendelser.

13) Oppfølging av helhetlig ROS i kommunen

Etter at den helhetlige ROS-analysen nå er gjennomført, må den følges opp i kommunen.

Både sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt stiller krav til at kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen. Den helhetlige ROS-analysen skal legges til grunn for dette arbeidet. Dette betyr at HROS må inngå i alle sentrale beslutningsprosesser, for å forebygge og forberede håndtering av uønskede hendelser. Tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier må unngås, og eller bli så små som mulig.

Rent praktisk betyr dette at Randaberg kommune må etterse at rapporten brukes som beslutningsstøtte for andre prosesser, for eksempel kommuneplanstrategien, kommuneplanen, utbyggingsplaner mv. Det er også viktig at vi i andre (plan-)prosesser evner å se helheten i de mest kritiske forholdene i kommunen, og er bevisst på grensesnitt mot andre områder, tjenester og interessenter.

Under her har vi beskrevet hvordan kommunen kan følge opp den helhetlige ROS-analysen.

13.1 Kommunestyrets ansvar
Forskrift om kommunal beredskapsplikt gir i § 2 kommunestyret ansvaret for den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen, inkludert oppfølging av resultater og prioritering av tiltak.

Noen av de identifiserte tiltakene retter seg inn mot å forebygge, å styrke beredskap og håndteringsevne. Andre tiltak handler om å øke kunnskap, og kommer med forslag til mer detaljerte analyser og planer på enkelte områder. 

Viktige identifiserte, overordnede tiltak er:

• Gjøre eksterne virksomheter og infrastruktureiere kjent med resultatene fra denne analysen
• Lage/revidere overordnet beredskapsplan på bakgrunn av denne analyse
• Lage/revidere beredskapsplaner på sektornivå på bakgrunn av denne analysen
• Gjennomføre beredskapsøvelser
• Etablere møteplasser for å bedre informasjonsflyt og risikohåndtering mellom sektorer/virksomheter

13.2 Grunnlag til overordnet beredskapsplan
Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen er et viktig beslutningsgrunnlag.  Det vil alltid finnes risiko, som i større eller mindre grad er utenfor kommunens styrbarhet, spesielt siden vi er en del av en så tettvevd region. Store naturutløste hendelser, eller sabotasje på anlegg, kan være eksempler på dette. Derfor er det viktig å ha en god beredskap som kan håndtere restrisiko.

Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4 stiller krav til at kommunen skal ha en overordnet beredskapsplan og en forberedt kriseorganisasjon som er tilpasset kommunens samfunnssikkerhetsutfordringer. Beredskapsplanen skal utarbeides med utgangspunkt i den helhetlige ROS-analysen (HROS).

Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i HROS utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal være samordnet og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

Beredskapsplanen er bygd opp slik at den raskt kan tas i bruk i en beredskapssituasjon, også av personell som ikke nødvendigvis har førstehåndskjennskap til planen. Beredskapsplanen inneholder funksjonsbeskrivelser, tiltakskort og sjekklister. Dette bidrar til å øke kommunens evne til å håndtere beredskapssituasjoner, gjennom klargjort ansvarsfordeling, raskere respons, bedre prioritering og raskere gjenetablering av normal drift.

Overordnet beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert og tilpasset kommunens utfordringer (§ 6). Planen skal øves (§ 7), og funn fra evalueringer etter øvelser og uønskede hendelser skal følges opp med nødvendige endringer i overordnet beredskapsplan og andre beredskapsplaner (§ 8).

Kilder

• Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen (revidert 2022, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB)
• Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013
• FylkesROS for Rogaland 2018–2021, Statsforvalteren i Rogaland
• Analyse av krisescenarioer 2019 (DSB)
• Flage, R & Aven, T (2009) Expressing and communicating uncertainty in relation to quantitative risk analysis. Reliability & Risk Analysis: Theory & Application, 2(2): 9-18.
• Oppdatering på trusselen fra høyreekstreme (fra desember 2019, Politiets Sikkerhetstjeneste, PST)
• Nasjonal trusselvurdering 2020, 2021, 2022 (Politiets Sikkerhetstjeneste, PST)
• NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.
• Østre Toten kommune, Varsel om at personopplysninger er på avveie, Mottaker alle innbyggere over 16 år.
• Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn — Samfunnssikkerhet.
• Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden
• Om Alexander Kielland-ulykken (Store norske leksikon) 
• Om infrastruktur (Store norske leksikon) 
• Om svineinfluensa 
• Landbruk.no