Verge – trenger du verge?

Klarer du ikke å ivareta dine egne interesser, kan du få oppnevnt en verge. En verge er en utvalgt person som kan hjelpe deg med økonomi eller annet du ikke klarer å ha ansvar for selv. Vergen kan være et familiemedlem eller en annen person du kjenner fra før. Hvis dette ikke er mulig eller ønskelig, vil Statsforvalteren oppnevne en verge for deg.

Vergen vil opptre på dine vegne og ivareta dine interesser, slik at du kan fungere på lik linje med andre. Bruk av verge skal tilpasses ditt behov for hjelp og ikke være mer omfattende enn nødvendig.

Vanlig vergemål er frivillig. Dette innebærer at:

• du selv skal samtykke i at du får en verge
• du kan være med på å bestemme hvem som skal være vergen din
• vergen skal lytte til dine ønsker før beslutninger tas

Trenger du kun hjelp til praktiske og dagligdagse økonomiske gjøremål, kan behovet dekkes av alternative ordninger:

• institusjonen der du bor kan forvalte pengene dine etter at oppholdsutgifter er dekket
• en av dine pårørende kan forvalte pengene dine med fremtidsfullmakt

Barn under 18 år kan ikke selv utøve rettslige handlinger eller bestemme over egne midler og har etter barneloven sine foreldre som verger. For foreldreløse barn og enslige mindreårige asylsøkere, oppnevner Statsforvalteren verge. Statsforvalteren har også en rolle når barns midler utgjør mer enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

For personer uten evne til å samtykke eller som nekter å samtykke, gjelder egne regler.

• Personer over 18 år som er ute av stand til å ivareta egne interesser
• Pårørende
• Foreldreløse barn
• Enslige mindreårige asylsøkere

Disse kravene må være oppfylt før du kan få oppnevnt en verge:

• Du har en sinnslidelse (herunder demens), psykisk utviklingshemming, rusmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helse.
• Du er ute av stand til å ivareta dine egne interesser.
• Du har et konkret behov for en verge.
• Du har (når det er mulig) gitt ditt samtykke til oppnevnelsen.

Statsforvalteren (Vergemål)

Vergemålsloven kap. 4 (Vergemål for voksne)

Vergemålsloven kap. 3 (Vergemål for mindreårige)

Vergemålsloven kap. 5 (Oppnevning av verger mv.)

Forskrift til vergemålsloven

Du kan selv melde fra at du har behov for verge ved å sende inn en begjæring om vergemål. Begjæringen kan også komme fra noen som står deg nær, som din ektefelle eller samboer, dine foreldre, dine voksne barn eller søsken. Begjæringen skal inneholde:

• hvorfor det er behov for verge
• beskrivelse av tilstanden til den som trenger verge
• vurdering av omfanget av hjelpen
• samtykke fra den som trenger verge (på eget skjema)
• ev. forslag til hvem som kan være verge

Det skal også foreligge en legeerklæring som sendes inn på eget skjema.

Institusjoner eller kommunens sosial-, helse- eller omsorgstjeneste har plikt til å melde fra når en person har behov for verge.

Vergemålsskjema for elektronisk innsending (Altinn, krever innlogging)

Vergemålsskjema på PDF-format (Vergemålsportalen)

Når Statsforvalteren mottar begjæringen eller meldingen, sender de et forhåndsvarsel til deg og den som ev. har henvendt seg på dine vegne om at saken er til behandling. Statsforvalteren vil også varsle ev. ektefelle eller samboer og barn over 18 år.

Saksbehandleren hos Statsforvalteren vil ta kontakt med deg for en samtale. Saksbehandleren kan be om opplysninger fra helsepersonell eller ansatte i kommunens sosialtjeneste eller barneverntjeneste.

Statsforvalteren tar så en avgjørelse basert på:

• begrunnelsen i begjæringen eller meldingen
• erklæring fra lege og ev. andre fagpersoner
• uttalelse fra pårørende dersom du selv ikke har sendt inn begjæringen
• uttalelse fra institusjon eller kommunal tjeneste dersom de har sendt inn melding
• din samtykkeerklæring og samtalen med deg

Du vil motta en skriftlig avgjørelsen fra Statsforvalteren. Her vil det framgå om du får verge, hvem som blir vergen din og hva vergen skal hjelpe deg med. Avgjørelsen blir også sendt til ev. ektefelle eller samboer og barn over 18 år.

Trenger du verge? (Statsforvalteren)

Er du misfornøyd med Statsforvalterenens avgjørelse, har du rett til å klage. Klagen kan komme fra:

• deg selv
• vergen din
• den som sendte inn begjæringen eller meldingen
• din ektefelle eller samboer, foreldre, voksne barn eller søsken

Fristen er tre uker fra du mottok avgjørelsen. I klagen oppgir du hva du ønsker endret og begrunner dette. Send klagen til Statsforvalterenen. Statsforvalteren kan omgjøre vedtaket, eller sende klagen videre til Statens sivilrettsforvaltning.  Du vil motta svar på klagen når saken er ferdigbehandlet.