Melding til barneverntjenesten (bekymringsmelding)

Innhold

    Beskrivelse

    Er du bekymret for et barn eller en ungdom? Er du i tvil om barnet eller ungdommen får god nok omsorg? Da bør du melde fra til barneverntjenesten. Din bekymringsmelding kan være viktig og bidra til en bedre situasjon for barnet eller ungdommen.

    Du trenger ikke ha bevis eller være sikker på at noe er galt før du melder fra, men informasjonen må være mer enn et rykte. Det er barneverntjenestens oppgave å undersøke saken nærmere.

    Som privatperson har du et moralsk ansvar for å melde fra ved bekymring for et barn. Du kan velge å melde fra med fullt navn eller å være anonym.

    Som ansatt i offentlig sektor (skole, barnehage, helsestasjon osv.) har du plikt til å melde fra hvis du er bekymret for et barn. Du kan ikke være anonym.

    Barn og unge kan også selv ta kontakt med barneverntjenesten om egen situasjon.

    Trenger du råd om du skal melde fra eller ikke, kan du ringe barneverntjenesten i kommunen og diskutere saken anonymt.

    Målgruppe

    • Privatpersoner som kjenner til barnet det gjelder
    • Ansatte i offentlig sektor som er i kontakt med barnet det gjelder
    • Barnet eller ungdommen selv

    Lover

    Barnevernloven § 4-2 (Meldinger til barneverntjenesten)

    Barnevernloven § 4-3 (Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser)

    Barnevernloven § 6-4 (Innhenting av opplysninger)

    Barnevernloven § 6-7 (Taushetsplikt)

    Veiledning

    En melding til barneverntjenesten kan være skriftlig, gis over telefon eller ved personlig oppmøte. Meldingen kan være anonym.

    Dersom du oppgir navnet ditt, men ber om at dette ikke gjøres kjent for foreldrene, vil anonymiteten kunne bli opphevet dersom barneverntjenesten fører sak om omsorgsovertakelse, og saken må i retten.

    Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, vil den innen én uke gjennomgå informasjonen i meldingen og vurdere om saken skal:

    • undersøkes nærmere
    • henlegges, enten fordi meldingen åpenbart er grunnløs eller fordi forholdene som er beskrevet ikke vil kreve spesielle tiltak

    Du får normalt en bekreftelse på at meldingen er mottatt innen tre uker.

    Blir det startet en undersøkelse, kan barneverntjenesten ta kontakt med deg for å få mer informasjon. De kan også ta direkte kontakt med barnets foresatte eller barnet selv for å få mer informasjon. Gjennom undersøkelsen skal barneverntjenesten avklare om og hvordan barnet og familien kan få hjelp.

    Fordi barneverntjenesten har taushetsplikt, får private innmeldere ikke informasjon om hvordan barnet og familien følges opp. Offentlige innmeldere får derimot beskjed om barneverntjenesten starter en undersøkelse, hvordan saken blir fulgt opp eller om den blir henlagt.

    Om du har meldt fra tidligere, men fortsatt er bekymret for barnet, er det viktig at du tar kontakt med barnverntjenesten på nytt.

    116 111 – Alarmtelefonen for barn og unge (15:00 – 08:00 og helger/helligdager når kommunens barneverntjeneste er stengt)

    Melde fra til barnevernet (informasjon fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)

    Privatperson og bekymret for et barn? (Barnevernet.no)

    Offentlig ansatt og bekymret for et barn? (Barnevernet.no)

    Barnevernvakten.no (Barneverntjenestens akuttberedskap)

    Klage

    Du kan ikke klage på barneverntjenestens vurdering av hvordan meldingen skal håndteres.

    bekymringsmelding, barnevern, familievern, barne- og familievern, omsorgssvikt, hjelpetiltak, familievold, ungdomsproblemer, rusproblemer, rusmisbruk, alkoholproblemer, alkoholmisbruk, overgrep, incest, misbruk, juling, avstraffelse, trakassering, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, omskjæring, feilernæring, underernæring