Eiendomsskatt

Eiendomsskatt og retningslinjer

Randaberg kommune skriver ut eiendomsskatt på alle bolig-, fritids- og næringseiendommer i kommunen, etter nye retningslinjer for taksering fra og med 2023. Kommunestyret har valgt å benytte kommunal taksering. Takst er satt etter at eiendommene er besiktiget, jamfør sakkyndig nemnds retningslinjer for taksering. Taksten på eiendommene gir grunnlag for utskriving av eiendomsskatt for de neste ti årene, dersom det ikke skjer endring på eiendommen. Sammen med inntektsskatten er eiendomsskatten med på å dekke kostnadene til kommunens ulike tjenestetilbud. 

• Retningslinjer for eiendomsskatt (PDF)

Eiendomsskattelister - skattelister til offentlig ettersyn 2024:

Eiendomsskattelisten viser oversikt over alle skattelagde faste eiendommer i kommunen og deres verdi. Eiendomsskattelisten legges ut til offentlig ettersyn hvert år. Listene var tilgjengelige for ettersyn fra 01.03.2024 - 29.03.2024.

For skatteåret 2024 har kommunestyret vedtatt slike satser:

• Skattesats for bebygde bolig- og fritidseiendommer: 1,00 promille
• Bunnfradrag per boenhet: 245 000 kroner
• Generell skattesats for andre typer eiendommer - næring m.m.: 4,79 promille
• Skattesats for det særskilte skattegrunnlaget (tidligere verk og bruk): 7,00 promille
• Se priser for taksering.

Beskrivelse

For bebygde bolig- og fritidseiendommer betaler du 1,00 promille av skattetaksten i eiendomsskatt. Andre eiendommer (næring m.m.) får 4,79 promiller av skattetaksten i eiendomsskatt. Det skrives ikke ut eiendomsskatt dersom skatten er mindre enn 300 kroner.

Eiendomsskatten er knyttet til eiendommen, og ikke person. Dersom flere eier en bolig sammen, er den som står først i grunnboken som blir eierrepresentant og mottaker av eiendomsskatten. Fra 2020 er det innført obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent på alle takster for bebygde bolig- og fritidseiendommer. 

Taksering

Faktaopplysninger om tomt og bygninger hentes fra Matrikkelen, som er et offisielt register over grunneiendommer, adresser og bygninger. Registeringer i Matrikkelen skjer i henhold til registeringsinstruks utgitt av Statens kartverk.

For skatteåret 2024 vedtok kommunestyret å videreføre følgende fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 7a:

• Fylkeskommunale anlegg
• Private barnehager
• Idrettsanlegg
• Anlegg tilhørende ideelle lag og organisasjoner
• Samfunnshus
• Religiøse samlingssteder
• Ikke-kommersielle småbåthavner
• Den ikke-kommersielle delen av IVARs anlegg i kommunen

I tillegg videreføres det fritak for eiendomsskatt for fredede bygninger og verneverdige bygninger som har historisk verdi, jamfør eiendomsskatteloven § 7b.

Fritaket innvilges etter søknad, og etter de retningslinjer loven gir.

Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte retningslinjer for eiendomsskattetaksering.

Eiendomsskatten skal betales i to eller fire terminer, jamfør eiendomsskatteloven § 25.

Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt

Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt er utnevnt av kommunestyret. Sakkyndig nemnd behandler klager på utskrevet eiendomsskatt eller eiendomsskattetakst. Nemnda består av tre medlemmer med like mange varamedlemmer. Nemnda er valgt for kommunevalgperioden.

Medlemmer:
Olav Sande (Sp), leder
Øystein Thorsen (Frp), nestleder
Vibeke Berge Hansen (Ap)

Varamedlemmer:
Anne Marie Sande (H)
Kjetil Nilsen (Sp)
Jørn Magne Gundersen (Ap)

Klagenemnd for eiendomsskatt

Klagenemnd for eiendomsskatt er utnevnt av kommunestyret. Klagenemnda behandler klager på eiendomsskatt som ikke har fått medhold hos sakkyndig nemnd (i klage på utskrevet eiendomsskatt eller eiendomsskattetakst). Nemnda har dobbelt så mange medlemmer som sakkyndig nemnd, 6 medlemmer. Valget følger kommunevalgperioden.

Medlemmer: 
Kirsti Andersen Gjerde (H), leder
Oddbjørn Bø (V), nestleder
Linn Merete Eng (SV)
Odd Sande (Sp)
Helge Todnem (KrF)
Tone Gjerde (Frp)

Varamedlemmer:
Ellinor Larsen (KrF)
Thor Magne Larsen (H)
Morten Ytterøy Krogh (FrP)
Martin Arnøy Rygg (H)
Eirik Øverland Sande (Sp)
Vibeke Berge Hansen (Ap)

Forstår du skatteseddelen?

Er det vanskelig å forstå skatteseddelen? Her forklarer vi noen av punktene i den detaljerte skatteseddelen. 

Har du spørsmål?

Klikk her for å få nyttig informasjon og flere svar på spørsmål om eiendomsskatt

Har du spørsmål til Eiendomsskattekontoret - bruk dette skjemaet

Søknad om nedsettelse eller ettergivelse og søknad om fritak av eiendomsskatt, kan du sende til: 

• Randaberg kommune, eiendomsskattekontoret, postboks 40, 4096 Randaberg
• E-post: post@randaberg.kommune.no

Ofte stilte spørsmål

GEBYR
Spørsmål: Jeg ønsker å etablere eFaktura for eiendomsgebyrene. Hvordan gjør jeg dette?
Svar: Når du får en faktura fra kommunen kan du opprette en eFaktura-avtale med kommunen i din egen nettbank. Du kan søke etter Randaberg kommune, eller du kan bruke eFaktura-referansen på fakturaen du mottar. Har du opprettet en eFaktura-avtale med kommunen i nettbanken (eller Avtalegiro), så gjelder det alle fakturaer fra kommunen. 

Spørsmål: Vi har fått tillatelse til å rive et bygg, men på fakturaen skal vi fortsatt betale kommunalt gebyr for bygget?
Svar: For at Byggesak skal kunne registrere et bygg som revet i matrikkelen, må du enten sende inn erklæring for avfallshåndtering (se Sluttrapport med avfallsplan for rehabilitering og riving) eller bilder som viser at bygget er fjernet.

Spørsmål: Jeg har kjøpt/solgt eiendom i terminperioden, og må vel ikke betale hele faktura?
Svar: Faktura sendes ut til den som står som hjemmelshaver/eier for eiendommen på faktureringstidspunktet, og hjemmelshaver/eier er ansvarlig for å betale fakturaen. Dersom eiendommen blir solgt senere, bør faktura deles mellom kjøper og selger. Avregning er noe kjøper og selger selv må foreta seg imellom, eller ved hjelp av eiendomsmegler.

EIENDOMSSKATT
Spørsmål: Når skal faktura for eiendomsskatt betales?
Svar: Faktura for kommunale avgifter og eiendomsskatt (på samme faktura), kan betales enten i 2 terminer (mars og september) eller 4 terminer (mars, juni, september og desember).

Spørsmål: Vi har fått tillatelse til å rive et bygg, men vi betaler fortsatt eiendomsskatt for bygningen. Hva gjør jeg?
Svar: Eiendomsskatten beregnes per 1. januar for skatteåret, og et bygg må ha fått status som revet før dette. Hvis et bygg i løpet av året får status som revet, vil det blir skrevet ut eiendomsskatt ut året for bygningen.

Spørsmål: Hvilke opplysninger er offentlige?
Svar: All informasjon i eiendomsskattelista er offentlig. Du har selvsagt innsyn i alle forhold på egen eiendom i vårt eiendomsskatteregister, men opplysninger om naboens eiendom er begrenset til det som står i den offentlige eiendomsskattelista. 

Spørsmål: Kan jeg få se grunnlaget for beregningen av eiendomsskatten for min eiendom?
Svar: Skatteseddelen med grunnlag for beregning blir sendt ut i februar hvert år. Ønsker du å få den på ny bruk dette kontaktskjemaet ved henvendelse til kommunen eller send e-post. Grunnlaget sender vi til den som står oppført som tinglyst eier av eiendommen.

Spørsmål: Kan jeg få se eiendomsskatten for andre eiendommer?
Svar: Nei, det bare mulig å få innsyn i data om en eiendom som du er tinglyst eier av. Opplysninger om eiendomsskatten for andre eiendommer får du gjennom eiendomsskattelistene. De legges ut for gjennomsyn for nytt skatteår på vår nettside og på Servicetorget fra 1. til 29. mars.

Spørsmål: Hvilken promillesats har Randaberg kommune for den kommunale eiendomsskatten?
Svar: For skatteåret 2024 er det vedtatt en skattesats på 1,00 promille for bebygde bolig- og fritidseiendommer og 4,79 promiller for andre typer eiendommer (næring m.m.).

Spørsmål: Det står "1 Prom" på regningen på kommunale gebyrer. Hva betyr dette?
Svar: "Prom" er forkortelse for promille. 

Spørsmål: Hvem sendes skatteseddelen til?
Svar: Skatteseddelen sendes kun til eier (hjemmelshaver, eierrepresentant eller fester).  

Spørsmål: Hvem får regningen hvis det er flere eiere på samme eiendom?
Svar: Regningen blir sendt til den som står oppført først i grunnboka (eierrepresentant), da kommunen ikke kan splitte opp skatten og sende regning til hver av eierne. Hvordan eiendomsskatten fordeles, blir en sak mellom eierne.

Spørsmål: Hvilke områder i kommunen blir taksert for eiendomsskatt?
Svar: Alle faste eiendommer i hele kommunen blir taksert. 

Spørsmål: Hvorfor er skattetaksten lavere enn omsetningsverdien?
Svar: Utgangspunktet i eiendomsskatteloven er at takstgrunnlaget skal tilsvare eiendommens omsetningsverdi, men kommunene kan fastsette verdien lavere enn omsetningsverdien. Du kan lese mer om dette i eiendomsskatteloven § 8 A-2.

Spørsmål: Hvorfor tar vi ikke utgangspunkt i ligningsverdien til eiendommen?
Svar: Randaberg kommune har valgt å benytte seg av kommunal taksering ved bruk av sjablong-priser. Da fastsetter en standard kvadratmeterpris for ulike type bygninger og eiendommer. Deretter justeres nivået ut i fra flere faktorer som for eksempel skjønnsmessig vurdering av forhold ved bygg og omkring den enkelte eiendom. Du finner mer informasjon om dette her.

Spørsmål: Ligningsverdien/formuesverdien på boligen min er langt lavere enn eiendomsskattetaksten. Hvorfor det?
Svar: Ligningsverdien/formuesverdien på boliger fastsettes av skatteetaten. Du kan lese mer om dette her. Ligningsverdien/formuesverdien er uten betydning for eiendomsskattetaksten.

Spørsmål: Jeg har en annen verditakst fra megler, har dere gjort en feil?
Svar: Eiendomsskattetakst og verditakst er to forskjellige typer takster. Du kan lese mer om hvordan eiendomsskattetaksten er fastsatt andre steder på denne nettsiden.

Spørsmål: Min eiendomsskattetakst er uforholdsmessig høy i forhold til tilsvarende eiendommer i kommunen. Hvorfor det?
Svar: Det er et grunnleggende hensyn ved skattleggingen at like type bygg/eiendommer skal behandles likt. Vi anbefaler at du tar kontakt med oss for en gjennomgang av forskjellene.

Spørsmål: Jeg har fått krav om å betale eiendomsskatt på en hytte/bygning jeg ikke eier, men grunnen er min. Hvorfor?
Svar: Du som eier av grunnen får eiendomsskatt fordi du har en privatrettslig avtale mellom deg og den som eier hytten/bygningen. Som grunneier kan du melde fra til kommunen om at det er en annen eier av bygningen som skal være mottaker av eiendomsskatten. 

Spørsmål: Hva er bunnfradraget for boenheter?
Svar: Det gis et bunnfradrag på 245 000 kroner for hver godkjent boenhet på eiendommen. Bunnfradragets størrelse kan endres av kommunestyret hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Boenheter som er fullført i løpet av skatteåret, får først virkning på eiendomsskatten fra neste skatteår. 

Spørsmål: Kan jeg få utført en egen takst (av en vanlig takstmann) og kreve at den heller skal brukes?
Svar: Nei. Både verditakst og kommunens eiendomsskattetakst har antatt markedsverdi som utgangspunkt. Når kommunen, gjennom sakkyndig nemnd, har fastsatt takst har det vært et overordnet mål å sikre likebehandling av eiendommene. Dette er et forhold som meglerne ikke tar hensyn til når de takserer en eiendom.

Spørsmål: Hvordan kan jeg klage på eiendomsskatten?
Svar: Se eget kapittel, Klage på eiendomsskatten, på denne siden.

Spørsmål: Kan jeg søke om fritak?
Svar: Noen eiendommer skal ha fritak. Dette gjelder for eksempel landbrukseiendommer som er i drift som gårdsbruk. Andre eiendommer kan også få fritak. Hvilke eiendommer som kan få fritak følger av § 7. Det er opp til kommunestyret å bestemme hvilke fritak de ønsker å gi etter § 7. Kommunen må likebehandle alle eiendommer i samme kategori. Kommunestyret har vedtatt fritak for enkelte ikke-kommersielle stiftelser og  organisasjoner, for eksempel idrettslag, grendehus og barnehager. Dersom du mener at en eiendom skulle hatt fritak, og ikke har fått det, kan du søke skriftlig til kommunen om dette. Ordinære bolig-, fritids- og næringseiendommer vil ikke få innvilget fritak. 

Spørsmål: Jeg bor i et borettslag og jeg ønsker å klage på eiendomsskatten. Hvordan gjør jeg det?
Svar: Det er borettslaget som eier boligene. Selv om du har en eksklusiv bruksrett til boligen, er det bare styret i borettslaget som kan klage på eiendomsskatten. Ta derfor kontakt med styret i ditt borettslag.

AREALBEREGNING
Spørsmål: Jeg mener arealet på fakturaen er feil. Hva må til for å få det endret?
Svar: Ved mistanke om feil kan du sende dine spørsmål via dette skjemaet.

Spørsmål: Arealene på faktura stemmer ikke med det jeg rapporterte inn til Skatt Vest. Hvorfor?
Svar: Arealet du sendte Skatt Vest var boareal (areal for P-rom). Arealet på faktura er bruksareal (BRA). Randaberg kommune bruker ikke Skatt Vest sine tall i beregning av eiendomsskatt.

Spørsmål: Jeg har nettopp kjøpt en leilighet i en blokk. Hvorfor stemmer ikke arealet oppgitt på faktura med det jeg fikk oppgitt da jeg kjøpte leiligheten?
Svar: Hvis du bor i et seksjonert boligsameie har hver seksjon en eierandel/andelsbrøk som brukes som fordelingsnøkkel. Denne andelsbrøken er et tinglyst eierforhold som ble oppgitt ved seksjonering. Det er seksjonens andel i seksjonssameiet. I et seksjonssameie har du en eksklusiv bruksrett for en gitt del av bygget, og eier tomt og bygning i sammen med de andre seksjonseierne. Det samlede bruksarealet for bygget på eiendommen fordeles etter andelsbrøken for hver seksjon. Dette er grunnlaget for eiendomsskatten og kommunale gebyrer for vann og avløp. Du betaler altså ikke bare for din egen leilighet, men også for din andel av fellesarealer som ganger, trapper, boder, innglassing og eventuelt annet.

Spørsmål: Jeg har satt opp en uisolert innglassing av terrassen. Disse arealene regnes vel ikke med? Og hva med uisolert vinterhage?
Svar: Ja, innglasset terrasse og uisolert vinterhage regnes med som "annet bruksareal", og tas med i beregningen av eiendomsskatten, men med en lavere pris per kvadratmeter enn vanlig boligareal.  

Klage på eiendomsskatten

Innen 1. mars skatteåret blir skatteseddelen sendt den enkelte skattebetaler, og skattelistene legges ut til offentlig ettersyn i fire uker. Klage på eiendomsskatt skal være skriftlig og sendes eiendomsskattekontoret innen seks uker etter at skattelisten er lagt ut. Det kan klages på takstvedtaket for den enkelte eiendom.

Fra og med skatteåret 2024 benytter Randaberg kommune takstene som ble utarbeidet under den alminnelige takseringen i kommunen i 2023. Disse takstene er gjeldende i ti år. Taksten kan bli endret underveis dersom det blir endringer på eiendommen som påvirker dens verdi.

Klagefristen er 6 uker fra 1. mars. Alle klager må være skriftlige og undertegnes av klageren. Klageskjema finner du her. Det er viktig å få med hvilken eiendom klagen gjelder. 

Når behandles klagen?
Klagene behandles fortløpende etter at klagefristen er utløpt. Klagebehandlingen kan ta lang tid. Klagen behandles først av Eiendomsskattekontoret. Faktafeil, for eksempel at feil areal er oppført, korrigeres av Eiendomsskattekontoret. En eventuell klage blir behandlet i Sakkyndig nemnd eiendomsskatt (3 politikere). Gir ikke nemnda medhold i klagen, går klagen videre til behandling hos klagenemnda (6 politikere).  

Vilkår for klage:

• Det er en objektivisert omsetningsverdi som skal legges til grunn for utskriving av eiendomsskatt, der det ikke skal tas hensyn til rettigheter og plikter som vedrører eiendommen.
• Du kan klage på eiendomsskattetaksten og andre forhold ved utskrevet eiendomsskatt.
• Det kan klages på taksten hvert år, men du kan ikke klage på samme forholdet som det er klaget på tidligere.
• Beregnet takst og utskrevet skatt fra kommunen må ikke blandes med Skatteetatens beregnede ligningsverdi (formuesverdi) av boligen.
• Eiendomsskatten skal betales til forfall, selv om du har sendt inn klage.

Klageskjema og klagebehandling

Klageskjema

Husk at du må begrunne klagen. Klagen sendes til post@randaberg.kommune.no eller som brev til: Randaberg kommune, v/Eiendomsskattekontoret, postboks 40, 4096 Randaberg.

Har du spørsmål?
Ta kontakt på telefon 51 41 41 00 eller send e-post.

Klagefrist
Klagefristen er seks uker gjeldende fra 1. mars. Dette er dagen skattelisten blir lagt ut til ettersyn. Klager som fremsettes etter seksukers-fristen vil bli behandlet dersom klager eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen, eller det finnes særlige grunner som tilsier at klagen blir prøvd.

Behandling av klage
Randaberg kommune har med hjemmel i eiendomsskatteloven, § 20, etablert en sakkyndig nemnd og en klagenemnd for eiendomsskatt. Eiendomsskattekontoret vurdere om klagen er fremsatt rettidig. Dersom klagen skal behandles, skriver eiendomsskattekontoret innstilling i saken og oversender klage og innstilling i saken til sakkyndig nemnd.

Sakkyndig nemnd kan ta klagen til følge, ta den delvis til følge eller ikke ta klagen til følge. Dersom klagen tas delvis til følge, har klager rett til å klage den nye taksten inn for klagenemnda for eiendomsskatt. Dersom klagen ikke tas til følge går saken direkte videre til klagenemnd for eiendomsskatt for endelig vedtak.

Både sakkyndig nemnd og klagenemnd står fritt til å prøve alle sider ved taksten, og trenger ikke begrense seg til klagers anførsler. Taksten kan dermed overprøves både til gunst og ugunst for klager.

Du må betale selv om du klager
Eiendomsskatten skal betales med fastsatt sum til fastsatt tid, selv om utskrivningen er påklaget, jf. eiendomsskatteloven § 25, tredje ledd. Du må betale eiendomsskatten til forfall selv om du klager. Hvis klagen tas til følge, vil pengene betales tilbake i ettertid.

Rettslig prøving, jf. eiendomsskatteloven § 23
Den som er misfornøyd med eiendomsskatteutskrivingen kan gå til vanlig søksmål mot kommunen. For søksmål og namsrettstvister om eiendomsskatt gjelder skatteforvaltningsloven § 15-4 første ledd og § 15-6 første og andre ledd og skattebetalingsloven § 17-1 fjerde og femte ledd tilsvarende. Kommunen er part i saken.

Frister ved søksmål
Etter skatteforvaltningsloven § 15-4 første ledd, må søksmål fra den skattepliktige være reist innen seks måneder etter at enkeltvedtak om skattefastsetting ble sendt skattyter. Etter utløpet av seksmånedersfristen kan eiendomsskatteutskrivingen i utgangspunktet heller ikke bringes inn til prøving ved namsretten. Skattekrav kan likevel bringes inn for namsretten til prøving innen en frist på 3 måneder "etter den forføyning det klages over", dog ikke etter at skattekravet er forfalt og legalpant dermed er inntrådt.

Renteplikt, jf. eiendomsskatteloven § 26
For eiendomsskatt som er innbetalt for sent, eller som skal betales tilbake, skal det svares renter. Rentegodtgjørelsen er fastsatt i kongelig resolusjon 18.12.1987 nr. 977.

Foreldelse/panterett, jf. eiendomsskatteloven § 27
Etter foreldelsesloven § 2 foreldes kravet på eiendomsskatt etter 3 år, regnet fra den dag plikten til å innbetale eiendomsskatten oversittes. Eiendomsskatten, samt påløpte renter og eventuelle kostnader ved inndrivelse, er sikret ved lovbestemt pant i eiendommen. Pantekravet har prioritet foran alle andre heftelser i eiendommen og har rettsvern uten tinglysning, jf. eiendomsskatteloven § 27, jf. panteloven § 6-1. Den lovbestemte pant bortfaller imidlertid 2 år etter at den siste termin skulle vært betalt, med mindre namsretten før dette tidspunkt har mottatt begjæring om tvangssalg.

Selv om begjæring om tvangssalg innkommer rettidig, kan panteretten bortfalle dersom fullbyrdelsen ikke fortsettes uten unødig opphold, jf. panteloven § 6-3.

I stedet for å inndrive eiendomsskatten ved tvangssalg av den faste eiendom, kan kommunen med hjemmel i eiendomsskatteloven § 27, annet punktum, gjennom namsmannen ta pant i andre formuesgoder som tilhører eieren av den skattepliktige eiendom. Eiendomsskattekravet er et tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 3, nr. 5, som innebærer at kommunen slipper å gå veien om dom for eiendomsskattekravet. En slik panterett foreldes etter 3 år fra det tidspunkt siste eiendomsskattetermin skulle vært betalt.

Lover
Eigedomsskattelova § 3 og § 8A-3 § 14, § 19, § 20 og § 25.

Søknad om fritak

Enkelte eiendommer er unntatt fra eiendomsskatt. Det gjelder for det første statseiendom som blir brukt til visse nærmere angitte allmennyttige formål eller av statsmakten, forsvaret og til samferdsel på nærmere angitte vis. Unntaket gjelder bare eiendommer som staten eier direkte, og ikke eiendom eid gjennom selvstendige rettssubjekter. Også eiendom som kommunen eier direkte er fritatt etter denne bestemmelsen.

Fritak etter §§ 5 og 7

Med hjemmel i eiendomsskatteloven § 5 vil følgende eiendommer blir fritatt for eiendomsskatt dersom de oppfyller følgende kriterier:

§ 5. Fri for eigedomsskatt er:

a) Eigedom som staten eig, så langt - eigedomen vert nytta av Kongen eller kongehuset, Stortinget eller Regjeringa.
- eigedomen vert nytta til kulturelle føremål, slik som idrettsanlegg, musé, teater, skulpturar m.v.
- eigedomen har historisk bygg eller anlegg
- eigedomen vert nytta av Forsvaret til forsvarsanlegg, avgrensa leirområde eller militært øvingsområde
- eigedomen tilhøyrer staten sine samferdselsforetak så langt dei tener ålmennyttige føremål
- eigedomen er vassfall, fabrikk eller anna føretak som staten eig og som tener ålmennyttige føremål
b) Eigedom som høyrer til jernvegar til ålmenn bruk, så langt og så lenge eigedomen vert nytta i verksemda.
c) Kyrkjer.
d) Eigedomar som kommunen sjølv eig.
e) Legasjons- og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg.
f) Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt.
g) Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt.
h) Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift.
i) Ikkje utbygde delar av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno.
j) Område som er vedteke verna som nasjonalpark eller naturreservat i medhald av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Fritaket gjeld også for område verna som nasjonalpark eller naturreservat etter den tidlegare lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern. Fritaket gjeld ikkje bygning med tomt og tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno
k) Lavproduktiv grunneigedom som staten eig direkte eller indirekte, så langt den tener ålmennyttige føremål. Fritaket gjeld ikkje bygning med tomt og tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno.

Med hjemmel i eiendomsskatteloven § 7 kan kommunestyret velge å frita helt eller delvis eiendommer for eiendomsskatt. De eiendommer som vanligvis får fritak etter denne bestemmelsen er eiendommer eid av stiftelser eller institusjoner hvis formåle er av nytte for kommunen, fylket eller staten.

Eiendomsskatteloven § 7:

«Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt:
a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.
b) Bygning som har historisk verde.
c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven § 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak.
d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen»

Hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen må kommunestyret fatte vedtak om videreføring av eiendomsskatt for kommende skatteår. Kommunestyret bør årlig ta stilling til om og i så fall i hvilken grad det skal gis fritak fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 7. Kommunestyret står fritt til å avgjøre om fritak etter § 7 skal innrømmes.

Veiledning

Søknad om fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 5 eller § 7 rettes til eiendomsskattekontoret, som utarbeider innstilling i saken. Søknadsfristen for fritak fra og med inneværende år, må sendes innen seks uker fra skattelisten legges ut. Søknader som sendes etter fristen vil kun kunne få virking fra og med neste kalenderår.

Eiendomsskattekontoret utarbeider innstilling i saken. Søknaden og innstillingen blir deretter oversendt formannskapet. Kommunestyret fatter endelig vedtak i saken.

Lover
Eiendomsskatteloven § 5 og § 7.

Retningslinjer
Randaberg kommune sine retningslinjer om eiendomsskatt.

Søknad
Hent søknadsskjema her

Søknad om nedsettelse og ettergivelse

Du kan søke om å få nedsatt eller ettergitt eiendomsskatten hvis det har oppstått forhold som gjør det svært urimelig å innkreve den. Eksempler på slike forhold er sykdom, brann eller naturkatastrofer.

Særlige grunner
Innbyggere som har særlige grunner som gjør det særs urimelig at de betaler eiendomsskatt kan søke formannskapet om nedsettelse eller ettergivelse, jf. eiendomsskattelovens § 28. Enslige minstepensjonister, eller to minstepensjonister som bor sammen, og som kun har formue i egen/felles bolig, kan søke om fritak med denne begrunnelsen. Men merk at det gjelder strenge vilkår, og ordningen skal brukes kun i helt særskilte tilfeller.

Formannskapet har lagt til grunn at søkere som mottar bostøtte fra Husbanken, kan være berettiget nedsettelse/ettergivelse av eiendomsskatt. Bostøtten fra Husbanken er en statlig, behovsprøvd støtteordning for personer med lav inntekt og høye boutgifter. Dette skal dermed tillegges vekt ved eiendomsskattekontorets forberedelse av søknader om nedsettelse/ettergivelse av eiendomsskatt og oppgis i søknadene til formannskapet / Klagenemnd for eiendomsskatt.

Strenge vilkår
Dette skal praktiserer som strenge vilkår og det skal således svært mye til for at skatteyter skal få medhold i at skatten settes ned eller ettergis ut fra såkalte rettferdighetsgrunner. Det bør unngås en liberal praksis som er egent til å svekke den alminnelige betalingsmoralen. Det er som utgangspunkt ingen som har rettskrav på nedsettelse eller ettergivelse.

Minstepensjonister/minste pensjonsnivå
Det er ikke anledning å foreta en generell nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatt for bestemte grupper, for eksempel pensjonister/minstepensjonister.

Minstepensjonister kan ikke fritas på generell basis. Men dersom en minstepensjonist ikke har særlig formue og inntekt og de heller ikke bor kostbart kan dette gi adgang til å sette ned eller ettergi eiendomsskatten i en konkret sak. Størrelsen på minste pensjonsnivå (tidligere minstepensjonist) avhenger av sivilstatus. Om en er gift eller samboende, avhenger minste pensjonsnivå også av ektefelles/samboers inntekt og pensjon.

Brann eller annen skade på eiendommen
Ved brann eller annen skade på eiendommen kan det innvilges nedsettelse eller ettergivelse helt eller delvis av eiendomsskatten inntil omtaksering av eiendommen er gjennomført.

Utsettelse kan for eksempel være aktuelt til et dødsbo er overtatt til privat skifte eller det er åpnet offentlig skifte. Hvis en skatteyter har så stor formue at han med rimelighet kan betale eiendomsskatten, vil vilkåret for nedsettelse/ettergivelse ikke være oppfylt.

Lav inntekt og økonomiske vanskeligheter
Ved midlertidige økonomiske vanskeligheter, for eksempel lavere inntekt på grunn av sykdom eller ulykke, kan det innvilges nedsettelse eller ettergivelse dersom skatteyter ikke har formue som til å betale eiendomsskatten med. I første omgang skal det vurderes utsettelse av innbetaling. Ved permanent lav inntekt skal det gjøres en helhetsvurdering av det konkrete tilfellet der det skal vurderes om betaling av eiendomsskatt vil gi sterkt urimelige utslag.

Anstrengt økonomi, som følge av høy gjeldsbelastning, gir i seg selv ikke grunnlag for nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Personer med høy gjeldsbelastning bør henvises til å søke gjeldsordning.

Likebehandlingsprinsippet
Likhetsprinsippet i skatteretten innebærer at likeartede faktiske omstendigheter skal gi like skatterettslige virkninger. Dersom vi ettergir skatten til en skatteyter med betalingsproblemer, må vi også ettergi skatten til andre skatteytere som er i en tilsvarende situasjon. Likhetstanken er et såkalt allment rettsprinsipp. Eksempel minstepensjonist vs. småbarnsfamilie.

Konkret helhetsvurdering
Det er viktig at det gjøres en konkret helhetsvurdering av den aktuelle skatteyteren. Andre skatteytere i kommunen kan ha innvendinger mot at en annen skatteyter får satt ned eller ettergitt skatten når ikke de eller andre får det. Da bør en være trygg på at det er foretatt en forsvarlig vurdering av dette enkelttilfellet og at vedtaket ikke er i strid med likebehandlingsprinsippet.

Målgruppe og søknadsskjema
Se spesielt eiendomsskatteloven § 3 og § 28. Se også kommunens egne vedtekter om eiendomsskatt.

Søknader om nedsettelse etter ettergivelse skal skje på eget søknadsskjema. Informasjonen i søknaden skal være oppdatert for søknadstidspunktet.

Eiendomsskatt - nedsettelse, utsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt

Behandling av søknad
Vedtaket fattes for 1 år om gangen. Eiendomsskatten skal betales selv om en søker om nedsettelse eller ettergivelse. I behandlingen av søknaden foretas en individuell og konkret vurdering av søkerens behov for nedsettelse eller ettergivelse. Følgende faktorer kan tas med i vurderingen: inntekter, bankinnskudd, aksjer/fond, andre eiendommer, annen formue, gjeld, andre eiere, eiendommens verdi. Det hører til unntaksregelen at en søker får nedsettelse eller fritak for eiendomsskatt.

Har en søker en bolig som kan selges og erstattes med en rimeligere bolig er dette en mulighet for å kunne betale eiendomsskatten. Kan boligen belånes er det ikke særlig urimelig å kreve eiendomsskatt. Har søker kapitalinntekter/andre inntekter har en ikke særs grunn. Det å være pensjonist kan i seg selv ikke anses som en særlig grunn som gjør det særlig urimelig å kreve inn eiendomsskatten.

Avgjørelsen om nedsettelse eller ettergivelse skal fattes av formannskapet.

Søknad om klage
Det er ingen lovbestemt å klage. Du kan imidlertid søke på nytt hvis du mener at saken ikke har vært tilstrekkelig belyst eller situasjonen har endret seg.