Tilskudd, stipend og priser

Tilskudd til kultur

Randaberg kommune gir tilskudd til lag og organisasjoner og institusjoner som driver virksomhet i kommunen. Formålet med tilskuddsordningene er å stimulere og videreutvikle kultur- og idrettslivet i Randaberg. 

• Her kan du lese retningslinjene for tilskudd til kulturtiltak (PDF)

Søknadsskjema

• Driftstilskudd til frivillige organisasjoner - søknad 
• Kultur- og idrettsarrangement - søknad om tilskudd

Klage

• Fristen for å klage er tre uker fra du mottok vedtaket.
• I klagen oppgir du hva du ønsker endret og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.
• Send klagen til den instansen som fattet vedtaket. De vil vurdere om det er grunn til å gjøre endringer.
• Dersom vedtaket ikke blir endret, sendes klagen videre til kommunens egen klageinstans, eller til Statsforvalteren i de tilfeller dette er klageinstansen.
• Du vil motta informasjon om klagebehandlingen når saken er ferdigbehandlet.

Tilskuddsportalen for lag og foreninger

Alle lag og foreninger i kommunen kan bruke Tilskuddsportalen, der du enkelt kan finne fram til aktuelle tilskudd for å finansiere kommunale prosjekt. 

Mer om Tilskuddsportalen

Opprett bruker

Du logger deg inn eller oppretter deg selv som bruker fra nettsiden: Tilskuddsportalen.

Tilskuddsportalen har egen kundestøtte, dersom du får tekniske problemer med innlogging eller bruk av tjenesten: support@tilskuddsportalen.no.

Portalen er enkel i bruk

Alle lag og foreninger i kommunen kan bruke Tilskuddsportalen, der du enkelt kan finne fram til aktuelle tilskudd for å finansiere kommunale prosjekt. Databasen blir løpende oppdatert. Det er lett å søke og det er lett å navigere i tjenesten.

Innhold 

• En kalender med søknadsfrister.
• En katalog hvor tilskudd er sortert på tema.
• En nyhetsoppdatering fra tilskuddsforvalterne.
• Et verktøy for å søke direkte i databasen.
• Støtte for å bli oppdatert på søknadsfrister eller andre frister man selv definerer i systemet. 

Sommer i Randaberg

Lag og foreninger som vil arrangere ferieaktiviteter for barn og unge kan søke tilskudd til dette. 

De som mottar tilskudd forplikter seg til å:

• ha friplasser for barn og unge i lavinntektsfamilier,
• delta på samling mellom kommunen og alle søkere,
• administrere eget tilbud (påmeldinger, markedsføring osv.)
• gi en kort skriftlig tilbakemelding, inklusiv regnskap, til kommunen når aktiviteten er gjennomført.

Spillemidler

Spillemidler til idrett-, frilufts- og nærmiljøanlegg.

Kulturpris

Kulturprisen har vært delt ut siden 1982. Kulturprisen består av statuetten «Grepa kar», diplom og ein pengesum. Til kulturstipendet er det satt av 5 000 kroner.

Kulturprisen kan tildeles enkeltpersoner eller organisasjoner som har gjort en stor innsats på kulturområdet i Randaberg. Kulturprisen kan også deles ut til enkeltpersoner fra Randaberg som har utmerket seg innen kulturområdet på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

Prisen blir delt ut under ordføreren sin nyttårsmottakelse 1. januar.

Her kan du sende forslag til kandidater til kulturprisen

Frist for å melde inn kandidater: 25. oktober

Tidligere vinnere:

1982: Knut Straumstøyl
1983: Albin Goa
1984: Johannes Grødem
1985: Marit Ravndal
1986: Jostein Nybø
1987: Karthon Håland
1988: Tora Raustein
1989: Svein Livar Haga
1990: Randaberg IL, volleyballgruppa
1991: Leif Økland
1992: Herdis Bø
1993: Elsa Vistnes
1994: Trygvald Thorsen
1995: Randaberg Idrettslag
1996: Ivar Atle Fjordheim
1997: Kåre Bø
1998: Tore Karl Olsen
1999: Birger Rygg
2000: Halldis Jaatun
2001: Stein Revang
2002: Aagoth Grødem
2003: Oskar Sørreime
2004: Helene Bø og Kurt Ivar Bø/speiderbevegelsen
2005: Torger Bø
2006: Andreas M. Harestad
2007: Alf Ravndal
2008: Sven Viste
2009: Bertha Låtveit
2010: Gunnar Kolnes
2011: Ole Hetland
2012: Johannes Bø
2013: Svein Magne Olsen
2014: Bjarte Paul Tjøstheim
2015: Tor Ragnar Gilje
2016: Kvinner møter kvinner
2017: Aina og Aril Schøld
2018: Hans Edvard Bø
2019: Thor Geir Harestad
2020: Per-Erik Haga
2021: Gro Lærum Håland
2022: Ola Randeberg
2023: Sofusklubben, Randaberg menighet
2024: Bernt Egil Goa

Kulturstipend

Randaberg kommune deler ut kulturstipend for å stimulere til fortsatt utvikling og innsats innenfor kulturområdet i kommunen.

Stipendet kan søkes både av utøvere innen idrettsområdet, og personer som driver kunstnerisk eller kulturell virksomhet.

Både de som driver slik virksomhet på frivillig basis og de som har dette som sitt yrke kan søke.

Kulturstipendet er på inntil 25 000 kr. Kulturstipendet tildeles vanligvis til én søker, men det kan også deles på flere søkere.

Stipendet blir delt ut under ordføreren sin nyttårsmottagelse 1. januar.

Frist for å søke: 25. oktober

Send søknad om kulturstipend

Ordførerens hederspris

Ordføreren kan dele ut hederspris til personer eller organisasjoner som har gjort en spesiell innsats innenfor sitt felt i året som er gått.

Hedersprisen tildeles ikke hvert år, men når ordføreren mener noen har gjort noe positivt, som skiller seg helt spesielt ut i det året som har gått, og som fortjener en påskjønnelse som ikke fanges naturlig opp av noen av de andre prisene som gis.

Forslag til kandidater kan gis til ordføreren på post@randaberg.kommune.no innen 15. november hvert år.

Prisen blir delt ut under ordførerens nyttårsmottagelse 1. januar.

Tidligere hedersprisvinnere:

• 2011: Thor Kristian Østenå Larsen. Delt ut av ordfører Bjørn Kahrs (H)
• 2014: Håvard Bø. Delt ut av ordfører Bjørn Kahrs (H)
• 2017: Olav Nybø. Delt ut av ordfører Kristine Enger (Ap)
• 2019: Eirik Henningsen. Delt ut av ordfører Jarle Bø (Sp)
• 2021: Ole Bernt Lenning. Delt ut av ordfører Jarle Bø (Sp)
• 2022: Bent Høie. Delt ut av ordfører Jarle Bø (Sp)
• 2023: Annette Rygg Kjærstad og Anne Brit Westby. Delt ut av ordfører Jarle Bø (Sp)
• 2024: Peder Sande. Delt ut av ordfører Jarle Bø (Sp)

Thor Kristian Østenå Larsen

Thor Kristian Østenå Larsen var fra han gikk på Goa skole en aktiv idrettsutøver. Startet med fotball i Randaberg IL. Deretter overtok interessen for svømming. Dette må nok ha ligget i blodet. Hans far var en av Stavangers beste svømmere, og da var det vel ikke mer enn naturlig at Thor Kristian også skulle ende opp som en av Randabergs fremtredende svømmere. Han er i dag 25 år og var RIL-svømmer til han flyttet til Bergen i 2006. I perioden i RIL hadde han bronsemedalje i Nordsjøstevnet (butterfly), som en av sine store og mest dominerende meritter. Han nådde ikke opp på medaljeplass i norske mesterskap på individuelt basis, men lokalt var han med på å ta hjem mye medaljer.

I Bergen begynte han i BSC (Bergen Svømme Club) og var med på lag og fikk en bronsemedalje i NM i 2008, som beste plassering på nasjonalt plan.

Etter videregående var han ett år i Danmark, der svømming både var jobb og hobby. Dette året la han også grunnlaget for den store interessen for triathlon.

Thor Kristian Østenå Larsen er et godt eksempel på at gleden med idrett også gir glede og styrke i dagliglivet, selv om det noen ganger kan butte litt imot og tingene ikke alltid går rette veien.

Norseman Triathlon er en utholdenhetsøvelse som går på viljestyrke, utholdenhet og fysisk styrke. Iron Man er et løp som har sine røtter fra blant annet USA. I Norge heter løpet Norseman Xtreme Triathlon, og er et løp som går fra Eidfjord i Hardanger til Gaustatoppen første lørdagen i august hvert år. Løpet består av 3,8 km svømming i Hardangerfjorden, deretter 180 km sykling fra Eidfjord, opp Måbødalen, via Geilo og over til Austbygdi i Telemark, der en avslutter med 42 km løping til Gaustatoppen. Hele løpet er kontinuerlig og går uten stopp.

Thor Kristian deltok første gang i 2006, og fikk da en total tid på 15 timer og 28 minutt. Med ett års pause deltok han igjen i 2008, og fikk da en totaltid på 14 timer og 24 minutt, en forbedring på 1 time og 4 minutter. I 2011 deltok han igjen og fikk tiden 15 t 3 min. I 2011 ble starten flyttet 2 mil lengre ut i fjorden, grunnet for kaldt vann, noe som gjorde løpet to mil lengre. Han deltok for øvrig i Landsbyløpet 2010, og fikk da en 3.dje plass.

Han har i tillegg forsøkt seg på innendørs roing, noe han fikk kjennskap til under et studieopphold i Amsterdam i 2009, der studentlaget hans vant "NM" dette året.

Det er med stor glede jeg overrekker ordførerens hederspris til Thor Kristian Østenå Larsen.

Håvard Bø

"Maratonmannen", Håvard Bø, er den første i Norge til å gjennomføre et maraton på alle kontinenter, i tillegg til maraton på både Sør- og Nordpolen. Av andre maratonløp han har gjennomført er blant annet løp i Sahara-ørkenen, vulkanørken i Chile (på 4 475 meters høyde), i Paris, Oslo og New York I Australia sprang Håvard "Australien Outback Marathon", i bunn av det spektakulære Røde fjellet i Australia.

I seg selv mange krevende maraton, enten i enorm varme, enorm kulde eller i utfordrende terreng.

Håvard Bø har levd ut en drøm, og gjennomført det som andre har omtalt som kontrollert galskap. Han har oppsøkt noen av jordens mest øde steder, og har gjennomført det mange vil si er ekstremt under normale forhold. Med tynn luft, i tillegg til både høye og lave temperaturer er noen av hans prestasjoner gjennomført under alt annet enn normale forhold.

Håvard er den første nordmannen som er blitt medlem av "Marathon Grand Slam Club", en eksklusiv klubb med cirka 40 medlemmer på verdensbasis. Medlemskap her oppnår du når du har gjennomført maraton på alle kontinenter, inklusiv Nordpolen og Antarktis.

Merittene:

• Nord Amerika - New York Marathon (1999). Håvard's første maraton.
• En håndfull maraton i Europa (inklusiv Oslo og Paris). I Oslo har han personlig bestetid med 3 timer og 44 minutter.
• Northpole Marathon (2013). Kaldeste maraton. Temperaturer ned mot -40 grader C på flytende is.
• Thailand (2013). Varmt og fuktig.
• • Australia (2013). Første ørkenmaraton (Uluru).
• Sahara/Afrika (2014). Varmeste maraton. Temperaturer opp mot 40 grader pluss.
• Sør Amerika, Chile (2014). Høyeste maraton. Krevende fjellandskap, i høyder opp mot 5 000 meter.
• Antarktis (2014). Kaldt og spektakulært.

Olav Nybø

Olav Nybø er en person som i år har skapt en ny tradisjon i Randaberg. Han fikk med seg en rekke engasjerte frivillige for å lage et arrangement som var det første i sitt slag i Norge. Arrangementet samlet mer enn 1 700 deltakere helgen 23.-24. september 2017, og satte Randaberg på kartet nasjonalt og internasjonalt. Arrangementet vi snakker om er Stafett for livet, med primus motor Olav Nybø.

Stafett for livet er i dag verdens største non-profit arrangement med 3,6 millioner deltakere i 5 000 byer i 28 land.

Det ble samlet inn 279 000 kroner til kreftsaken i forbindelse med arrangementet på Randaberg, og Stafett for livet skal i 2018 utvides slik at løpet gjennomføres sju nye steder i Norge - i tillegg til i Randaberg. Suksessen i Randaberg har også vakt oppmerksomhet internasjonalt, og Olav Nybø er invitert med som en av sju medlemmer i den internasjonale, europeiske styringsgruppen i Relay For Life.

Som om ikke det var nok å lede satsingen med Stafett for livet, lanserte Nybø også nyvinningen Livsgnistløpet våren 2017. Et tre kilometer langt lavterskelløp, med start og mål i Randaberg Arena, som samlet 275 deltakere til en rundtur i Myrå en solskinnsdag i mai.

Både Stafett for livet og Livsgnistløpet er to nye og innovative aktiviteter i Randaberg, som er helt i tråd med vår folkehelsesatsing, og ikke minst i tråd med målet om å ha gode møteplasser og aktiviteter som kan favne alle i Den grønne landsbyen. Det er viktig å nevne at Olav Nybø i en årrekke også har hatt et stort frivillig engasjement i mosjonsidretten, og har vært sterkt involvert i både Landsbytrippelen og Nordsjørittet.

For fremragende innsats med å skape nye møteplasser og aktiviteter som bedrer folkehelsen for alle i Den grønne landsbyen tildeles Olav Nybø ordførerens hederspris for 2017.

Eirik W. Henningsen

Ordførerens hederspris har blitt delt ut fire ganger de siste åtte årene. Personen som i dag blir tildelt ordførerens hederspris har gjort seg bemerket i sitt arbeid de siste årene for noe han har gjort utenfor Randaberg, men for et arbeid som har betydd mye for hele regionen. 

Personen bor i Randaberg og er en skikkelig lokalpatriot, ja en ekte 4070'er. Han har tidligere bidratt sterkt i arbeidet til RIL fotball, han satt i komiteen som arbeidet med Faretrade-handel, som Randaberg kommune hadde sammen med næringslivet i kommunen og andre engasjerte personer. Og han var en av initiativtakerne bak Landsbytrippelen i Randaberg.

I alle sammenhenger der han bidrar, er det hans positivitet, evne til å se enkeltmenneske, være løsningsorientert og inspirator, får folk til å bidra og dra lasset sammen - som trekkes frem som hans fremste egenskaper.

Dere som kjenner han og følger han på Twitter, eller var venn med han på Facebook, vil skjønne hvem jeg snakker om nå. Hver uke legger han ut ukens sitat på sin profil, sitater som gjør at (i alle fall jeg) smiler litt ekstra når jeg leser de - eller får meg til å tenke på hvordan jeg gjør ting, eller hvordan jeg tenker om andre.

Noen av sitatene som har blitt lagt ut den siste tiden: «Verden ser bedre ut igjennom et smilehull», «En sann venn er en som går inn når resten av verden går ut», «For er det grunn til å si noe godt til mennesker, så er det ingen grunn til å la være».

Ja godt folk, dokk skjønne at dette er en ekstraordinær person. Personen startet som daglig leder i 2015, i en bedrift som virkelig sleit i motbakke. Økonomien var på bunn og varene som bedriften skulle levere, svarte ikke til de sterke forventningene fra regionens innbyggere. Men fra september 2015 og frem til i dag har bedriften gjennomgått enorme endringer. De har fokus på å bygge stein på stein og bygge bedriften opp rundt lokale personer. Han skaper et engasjement for bedriften som nesten mangler sidestykke.

I den tøffe tiden bedriften har vært gjennom, er det ofte lederen som må stå oppreist i de krevende sakene, mens det er mange av de andre i bedriften som trekkes frem når suksessen skal omtales. Bak dette står det en kar som bærer flagget: «Skjerfet lever» og som sier «det e magalaust» til VG når seieren er sikret og cupgullet blei vårt.

Ordførerens hederspris går til daglig leder i Viking Fotball AS, Eirik Waldeland Henningsen, for sitt arbeid med å bygge det nye Viking, basert på lokale profiler, stein på stein, på en «Randabergsk» måte. Ja, på mange måter som visjonen til kommunen: «Sammen skaper vi den grønne landsbyen». Kjære alle sammen, gi en stor applaus til Vikingleder Eirik Waldeland Henningsen.

Ole Bernt Lenning

Ordførerens hederspris går i år til en person som gjennom sitt lange virke har gjort seg bemerket både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Vedkommende har betydd mye for enkeltpersoner, for familier, for arbeidsplasser, for Randaberg kommune, for Nord-Jæren, for Norge, og muligens for Europa og Verden om vi skal se litt stort på det. Og det kan vi godt gjøre i dag.

Årets hedersperson kom først til Randaberg i 1978, vedkommende snakket østlandsdialekt og hadde langt hår. Det vekket oppsikt. Jeg kan da avsløre at vedkommende er en mann.

Fra 1980 og frem til i dag har han jobbet dedikert med folks helse i Randaberg kommune - i snever og vid forstand. Han har nok leget mang en halsbetennelse, magesår, inngrodde negler, vonde kne og rygger, og henvist andre videre til spesialisthelsetjenester. Kanskje sitter noen av hans pasienter her i salen, eller hører på via nettet. I flere år var han også tilsynslege på sykehjemmet.

Allmennlegepraksis i den grønne landsbyen kan sikkert være utfordrende nok, men denne allmennlegen må nok ut å fly for å stille sitt vitebegjær. Han har både Europa og Verden som sin kunnskapskilde. Nysgjerrighet og hypoteser rundt migrasjon og genetikk har i de siste årene ført han til tunge internasjonale universitetsmiljøer. For noen dager siden ble det levert en 3-årig prosjektskisse til Forskningsrådet, der vår hedersperson er en av prosjektdeltakerne. Prosjektet skal øke kunnskapen om genetikk og alvorlig covidsykdom.

For dette kan vår mann, nemlig covid-19. I de siste to årene har pandemien preget døgnet hans.

Som kommuneoverlege i beredskapsledelsen i Randaberg kommune har han vært avgjørende for hvordan kommunen og regionen har håndtert denne pandemien. Rolig og balansert har han gitt råd til ordførere om smitteverntiltak. Likeledes har han ledet arbeidet med smittesporing og vaksinasjon. Rolig og balansert har han også gitt råd om smittevern, til alt fra bursdagsfeiringer til håndballturneringer. Dag ut og dag inn, i helger og på helligdager, har han orientert beredskapsledelsen om smittetall og om utviklingen i smittesituasjonen.

Men der covid-19 har utmattet oss andre, har vår mann funnet ny energi i viruset, selv om han nå formelt går av med pensjon.

Nysgjerrigheten ble tidlig vekket: hvorfor ble land og mennesker rammet så ulikt av covid-19? Vår mann ble raskt trukket med i internasjonale studier om genetikk ved universitetet i Kiel og Colorado, samt gjennom forskningsmiljø i Japan - og har altså vekslet mellom tysk, engelsk og jærsk i Teamsmøtene ved kjøkkenbordet i snart to år. Han er førsteforfatter i et kapittel i lærebok om pandemi, og navnet hans - Ole Bernt Lenning - vil i tiden fremover stå i flere anerkjente vitenskapelige tidsskrifter.

Som ordfører i Randaberg er jeg svært imponert over den innsatsen som Ole Bernt Lenning har lagt ned i sitt årelange virke som allmennlege og kommuneoverlege i kommunen.

Ordførers hederspris for 2021 tildeles Ole Bernt Lenning.

Bent Høie

Me like stødige folk i Randaberg. Me like folk med føtene godt planta på jorda – og helst skal dei ha høgstøvlar på. Har du høgstøvlar på i sorpa står du støtt. Me like sindige folk også. Å var sindig betyr at du ikke fyke av. Rogalendingar er jo eit sindig folkeslag generelt, me helde både tankar og følelsar ei god stund inni oss, før dei eventuelt får sleppe ut. Du vise ikkje klokskap med å fyke av, du vise det med å styre deg sjølv, og dei rundt deg, roleg og trygt avgårde.

Å vere stødige, sindige og i tillegg tålmodige, er kjerneegenskaper me set høgt. Det er fleire som hevde at det er disse kvalitetane som har ført oss rogalendingar der me er i dag – «det e jabnå så dræge», som de seie på Jæren.
Ordførarens hederspris 2022 går til ein stødig og sindig rogalending - og randabergbu. Ein kar eg er frykteleg stolte av.

Han har stått støtt- uten høgstøvlar vel og merke - i ei frykteleg sorpe – i overført betydning i en av Norges kanskje største kriser etter krigen.

Me e alle leie av pandemi-snakk. Me vil berre gløyme denne traurige tida, då alt kjekt vart sett på vent. Heile koronaperioden føltes som «ein lang dags ferd mot natt», for å sitere eit kjent teaterstykke. I begynnelsen ei sterk uro på kva som kunne skje med smitte og død, etterkvart eit stormesterskap i utholdenhet av smittereglar.
Men me må ikkje glømme store samfunnshendelsar. Me skal lære av dei, kva me gjorde rett og kva me gjorde feil. I ettertid ser me at Norge var eit av dei landa i verda som kom best ut av pandemien. Ein av grunnane til dette, var at regjeringa hadde stor tillit hos befolkninga. Me som innbyggarer hadde stor tiltru til dei smitteverntiltaka som vart iverksett. Me stolte på dei som kom med budskapet. Me skal ikkje langt avgårde før me finn eksempel på det motsette - mistru og opprør mot myndigheitene sine råd og påbud.

Då statsministeren 12. mars 2020 kl. 14.05 holdt pressekonferanse, og kom med dei sterkaste og mest inngripande tiltak i Norge i fredstid, ga ho ordet til årets hedersprisvinnar. Som ein bauta stod han som helseminister sammen med statsministeren ut valgperioden. Me såg ministrar komme og gå i Solberg-regjeringen, men helseministeren var den same trygge randabergbuen. Måned etter måned holdt han pressekonferanser, og fekk oss til å tilpasse oss meteravstand, maksantall i hjemmet, eller av og på med munnbindet.

Og smitterådene virka. Erfaringen me gjorde oss, var at det var den totale summen av ulike tiltak som virka over tid - det var «jabnå som drog».

Me er stolte av deg, Bent. For en innsats du gjorde for Norge under pandemien! Me veit det har kosta. Det må ha vore et vanvittig press og mange tunge tak. Me veit at du har vore utsett for sjikane og truslar. Me ser koss du har stått på, og det vil me hedre deg for. Du gjorde ein knallbra jobb!

Ved å hedre noken, viser en også stolthet. Du er en av oss, Bent! Du har sprunge barbeint på Vistestranden og lært gangetabellen på Harestad skole. Du henge sammen med fleire av oss på veggen i kommunestyresalen, etter å ha blitt valgt inn i kommunestyret i 1992–95. Eg like å tenke og tru, at det var som 20-åring på vår talarstol at du lærte å behalde roen og snakke klart og tydeleg. At det var her du fant saker å brenne for, og at du såg at verden ikkje var svart eller kvit, men med mange nyansar. At litt av den stødige og sindinge støpningen du har blitt, har Randaberg i alle fall litt av æra for.

Kjære alle sammen, Ordførerens hederspris går i år til Bent Høie. 

Jarle Bø, ordfører

Randaberg barnebruktmarked

I år er det damenes tur – og det er jammen på tide!

Ordførerens hederspris 2023 går til to søstre som har vært med å flytte grenser. De har vært med å snu en måte å tenke på, de har vært lokale og regionale pionerer i arbeidet mot et grønt skifte. Det grønne skiftet er ikke noe vi skal overlate til andre å løse. Vi kan, og må, begynne med oss selv og måten vi tenker på. Årets hedersprisvinnere har virkelig begynt med seg selv, og det som vi alle har et nært forhold til.

Hvem har ikke opplevd scener fra en 17. mai, der podens finbukse som du kjøpte til juleselskapet flagrer midt på leggen? Eller når du, svett i pannen, må gi opp å få lillebrors fot opp i cherroxen, som passa helt fint før sommeren? Eller muligens enda mer trøstesløst; når den kule jakka til 13-åringen, kjøpt for bare to måneder siden, går i veggen med et tydelig utsagt om at «den jakka går bare 12-åringer med!!?». Du sukker og stønner, og legger plagg for plagg, like fine og hele, i sekker og bokser, på loft og i kjeller, samtidig som du må ut å kjøpe nytt.

Barn vokser. Fort. For fort, sykt fort. Etter seg legger de tonnevis av klær, leker og utstyr. Et tegn på et velferdssamfunn, eller forbrukersamfunn der vi bruker mye av pengene våre på nettopp barna. Går vi en drøy generasjon tilbake, var det ikke sånn. Da var ting mangelvare, folk sydde selv, gjenbrukte og arvet. Store og tette familier gjorde det lett å dele og arve et plagg eller en leke som var fullstendig utslitt. Etter hvert som velstanden og kjøpekraften økte, forlot vi symaskina og reparasjonsferdighetene.

Bruk og kast-samfunnet ble en realitet.

Samtidig endret familiestrukturen seg, folk flyttet mer på seg og de fikk færre barn. Arv ble ikke så enkelt og naturlig som det engang var.

Nye og moderne klær og ting ble også status. Folk flest fikk bedre råd til å følge moten, og til å kjøpe siste skrik og kvitte seg med gårsdagens innkjøp. Vi begynte å sløse. De som ikke fikk være med på kjøpefesten, og som fortsatt må ta til takke med arva og reparerte klær, ble sett ned på. Det var de som måtte oppsøke Frelsesarmeen for å kjøpe brukte og billige klær, og ble en stigmatisert gruppe i et ellers rikt samfunn. Brukt ble skam. Så skjedde det noe. Noen tok til fornuften. Blant annet årets hedersprisvinnere. De så sikkert over haugen av hele og fine barneklær, som ikke gikk videre i slekta, og tenkte «dette er aldeles for gale». Noe må gjøres.

Årets hederspris går til Annette Rygg Kjærstad og Anne Brit Westby.

I 2010 startet de to Randaberg Barnebruktmarked, som nå er blitt en veletablert institusjon i regionen. Barnebruktmarkedet har vokst ut av tidligere lokaler, og fyller nå Varen to ganger i året med flere hundre klesstativ, barneleker, bøker og alt annet du kan tenke deg til barn og ungdom. I stedet for å kaste, kan mødre og fedre nå selge barneutstyret videre - og tjene penger. Det er vinn- vinn, både for lommeboka, miljøet og klimaet. At barnebruktmarkedet har vokst, er et bevis på at gjenbruk har blitt stuereint. Det er ikke lenger skam, men heller noe som ses på som etisk riktig. For å få til det grønne skiftet, må vi få ned forbruket, vi må slutte å sløse og vi må gjenbruke. Heldigvis går den yngre garde foran i dette felttoget. Annette og Anne Brit har vist at kvalitet står seg gjennom bruk, at en vare som brukes over tid gjør varen god. Randaberg Barnebruktmarked er kjent for å selge kvalitetsprodukter. Annette og Anne Brit har flytta grenser.

Det er et imponerende arbeid Annette og Anne Brit har lagt ned.

Hadde jeg hatt hatt på, skulle jeg tatt den av. I tillegg til miljøengasjementet har Annette og Anne Brit et bankende hjerte for de som ikke har det så lett. Selv om selgerne beholder mesteparten av pengene selv, trekker søstrene ut en prosent som går til drift av barnehjem i Colombia og Kenya. Hvert år får disse sekssifrede beløp overført fra Barnebruktmarkedet i Randaberg. Det må også nevnes at utstyr og klær som ikke blir solgt på markedet blir gitt til familier med dårlig råd.

Som ordfører blir jeg stolt når innbyggere setter Randaberg på kartet. Randaberg Barnebruktmarked er etter hvert blitt en snakkis, langt utover kommunen sine grenser. Det kommer folk fra Sandnes, Storhaug, Strand og Sokndal, som står en time i kø for å komme inn. Det er så kult! Barnebruktmarkedet er nesten 200 selgere som selger klær og utstyr. Vi snakker om mange, mange tusen plagg og utstyr.

Det som før ble sett på som en «sjarmerende» økonomi, har nå blitt en del av en ny, sirkulær økonomi for barnefamilier. I sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen, slik at minst mulig ressurser går tapt. Denne måten å tenke på tar også større konsern inn over seg. Jeg er imponert over at vi har ledestjerner på dette i vår kommune.

Peder Sande

En av de største utfordringene landet vårt vil stå overfor i årene som kommer, er mangelen på arbeidskraft. Vi vil mangle folk i alle sektorer. I kommunen bekymrer vi oss først og fremst for mangel på folk innen helsesektoren, men vi ser allerede nå en konkurranse om å få tak i nok folk både i offentlig sektor og privat næringsliv. 

En velsmurt og godt utviklet velferdsstat som Norge, krever mye folk med ulik kompetanse i arbeid. Vi trenger folk med fagbrev, vi trenger folk med universitetsutdannelse, vi trenger folk med erfaringskunnskap og vi trenger frivillige som kan være med å drive, og å utvikle det finmaska samfunnsmaskineriet vi så stolt har bygd opp etter krigen. Hver og en av oss bidrar gjennom arbeidsdagen til å skape verdiene som til slutt utgjør velferdsstaten Norge.

Og når nå denne arbeidskraften blir et knapphetsgode, trenger vi alle på post. Alle som kan bidra inn i arbeidslivet må bidra. Vi må jobbe aktivt for å øke nærværet på arbeidsplassen, enten det dreier seg om å få ned sykefraværet eller hjelpe folk inn i arbeidslivet som av ulike grunner har falt utenfor. Det er et stort inkluderingsprosjekt som vil kreve mye av oss politikere, arbeidsgivere og arbeidstakere i årene som kommer.

Ordførers hederspris 2024 går til en mann som må sies å være godt voksen, men som likevel representerer fremtiden etter mitt syn. Flere av oss ble kjent med han gjennom avisoppslag i høst, da arbeidsplassen hans, Randaberg Industries, markerte at han hadde jobba der i 60 år.

Peder Sande startet arbeidskarrieren som 16-åring.Vi kan se for oss en kvikk og rask ungdom som syklet til å fra jobben, som faren hans hadde skaffet ham. Både far og brødrene jobbet også her kan jeg legge til. Nå, over 60 år senere, er han i fullt arbeid på samme arbeidsplassen.

Jeg forstår godt at arbeidsplassen feirer denne hedersmannen, og industri-bautaen som de kaller han. For dem er Peder et bevis på at Randaberg Industries er en god arbeidsplass. Hadde han villet det, kunne han sluttet for lenge siden. For det er nettopp trivsel Peder drar fram som den viktigste grunnen til at han står i jobben den dag i dag. «Trivsel betyr uendelig mye», sier han i klartekst til en av avisene som er tilstede under markeringen. Men videre får vi også innblikk i et variert arbeidsliv gjennom 60 år. Peder holder frem at han har fått jobbet med mye, han har vært sveiser, platearbeider, formann og reist rundt på vegne av bedriften. En variasjon han har satt stor pris på.

For meg ble historien om Peder ikke bare en historie om en trofast og arbeidsom ansatt. De fine artiklene om Peder i lokal- og regionsavisene fortalte meg hvor viktig det er å beholde god arbeidskraft, og hva det er som må til for å få folk til å stå lenger i jobbene sine. Det er selvsagt ikke slik at alle har helse eller motivasjon til å stå så lenge i jobb som Peder. Og det hører til sjeldenheten at folk jobber i samme bedrift i 60 år. Peder er også tydelig på at han blir så lenge jobben vil ha han. Men jeg meiner det er god seniorpolitikk og enda bedre arbeidsgiverstrategi, at de som vil og kan står lenger i arbeid. Litt flåsete sagt har vi kanskje for mange spreke 60-åringer på golfbanene våre på dagtid.

Generelt sett har vi et tryggere og mer tilrettelagt arbeidsliv nå enn før. Vi har generelt bedre helse og vi lever lengre. Den norske folkehelsa er god, og blir stadig bedre. Da sier det seg selv at her er det mye livskunnskap og kompetanse blant den eldre garde som vi kan dra nytte av i arbeidslivet. Arbeidslivet trenger stabilitet, det trenger erfaringskunnskap, sammen med friskt nytt blod og nye ideer. Generasjonen står på skuldrene til forrige generasjon.

Men historien om Peder viser også en arbeidsplass som har hatt tiltro til den ansatte. Han har fått utviklet seg gjennom mer ansvar og nye arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver og arbeidsplassene må se hvilke ressurser hver arbeidstaker har og videreforedle det, dette må også gjelde for eldre arbeidstakere, og enda mer nå enn før. Vi trenger alle på post som jeg sa tidligere.

Og snur vi på det, og tar Peder sitt perspektiv, så skaper arbeidet trivsel og mening i hverdagen. Utenforskap og psykisk uhelse er dessverre et økende problem, også i Randaberg. I høst starta for eksempel kommunen opp en kampanje som heter «Randaberg inkluderer», som handler om å få enda flere, og da spesielt flyktninger, i arbeid. Gjennom arbeidstrening og andre målretta tiltak skal kommunen få sysselsatt flere, og heldigvis ser vi at kampanjen nytter. Flere kommer i arbeid. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å oppfordre alle som kan til å ta inn arbeidssøkende på sin arbeidsplass. Kanskje kan akkurat du gjøre en stor forskjell for et menneske.

Å ha et arbeid betyr å være en del av et felleskap, det betyr å ha ansvar og være regnet med. Det gir deg en god grunn til å stå opp om morgenen og glede deg over det som skal skje i løpet av dagen. Det gir deg noe å snakke om til noen. Som Peder som har funnet sin plass ved «pensjonistbordet» på sin arbeidsplass, der han har mye å snakke med kollegene sine om. Det er kanskje det sterkeste budskapet Peder Sande har, og det er nettopp for denne holdningen jeg har lyst å hedre han for.  

Pensjonistprisen

Pensjonistprisen ble innstiftet i 2004. Eldrerådet deler hvert år ut en pris til personer som frivillig har gjort en særskilt innsats til glede for eldre i Randaberg. Frivillige organisasjoner og privatpersoner kan komme med forslag til kandidater overfor eldrerådet.

Prisen blir delt ut under ordføreren sin nyttårsmottakelse 1. januar.

Tidligere vinnere:

2004: Herdis og Ingvald Harestad
2005: Else Waage
2006: (Ingen vinner)
2007: Aslaug Hamre
2008: Elsa Vistnes
2009: (Ingen vinner)
2010: Odd Kåre Solheim
2011: Jostein Nybø
2012: Knut Straumstøyl
2013: Anne Marie Berg
2014: Ester og Kåre Roverud
2015: Helga Sande
2016: Agnes Vik
2017: Gudrun Moe
2018: Åstein Vistnes
2019: Inger og Bjarne Emil Harestad
2020: Optimistene trekkspill- og toradergruppe
2021: Berit Valen
2022: Sven Halsne
2023: Helga Lerang Nes
2024: Randaberg Mannskor

Årets bedrift

Randaberg kommune deler hvert år ut en pris for "Årets bedrift" i kommunen.Formålet med prisen er å hedre en bedrift som er veldrevet, som stimulerer til å styrke Den grønne landsbyen sitt omdømme og som kan være en inspirasjon for andre bedrifter.

Både virksomheter, organisasjoner og enkeltpersoner kan komme med forslag til verdige kandidater.

Kriterier som er viktig for vurderingen, er at bedriften:
... bidrar positivt til lokalsamfunnet
... er god på nyskaping, innovasjon og markedsføring
... kan vise til en positiv utvikling og en sunn økonomi
... har sin hovedaktivitet i Randaberg kommune
... er opptatt av bærekraft i Den grønne landsbyen

Prisen blir delt ut under ordføreren sin nyttårsmottakelse 1. januar.

Forslag til kandidater sendes til post@randaberg.kommune.no
innen 15. november.

Tidligere prisvinnere:

2004: Randaberg Industries
2005: Frøvoll gård
2006: Tec Con Industrier
2007: Fem Høns
2008: Ranso
2009: Norsk Metallretur (Stena Recycling)
2010: Einar Hanasand
2011: Rygg Maskin
2012: Holta & Håland
2013: Rygg belysning
2014: Kolnes Maskin
2015: Haralds Frisør
2016: Byggefirma Tunge
2017: Coop Mega Randaberg
2018: Gymo AS
2019: Sport 1 Randaberg
2020: Cameron Norge
2021: Harestad Elektriske AS
2022: Randaberg Landsbyforening AS
2023: Harestad Bygg AS

Heder for kultur- og idrettsprestasjoner

Kommunens heder kan tildeles enkeltpersoner eller lag fra Randaberg som har vunnet eller tatt medalje i offisielt Norgesmesterskap, Nordisk mesterskap, eller deltatt i Europamesterskap, Verdensmesterskap eller Olympiade som representant for Norge. Påskjønning kan også gis til enkeltpersoner eller lag som har oppnådd offisielle allmennkulturelle prestasjoner med nasjonal eller internasjonal anerkjennelse. 

Individuelle utøvere blir hedret i hjemkommunen selv om disse tilhører klubber/lag i andre kommuner. Deltakere i lagidretter hedres i lagets hjemkommune. Kommunens heder blir delt ut under ordføreren sin nyttårsmottakelse 1. januar. 

Drømmestipendet

Drømmestipendet er et samarbeid mellom Norsk Tipping og Norsk kulturskoleråd. Stipendordningen ble etablert i 2004, og siden den gang har en lang rekke unge kunst- og kulturutøvere mottatt stipendet.

Stipendet deles ut i kategoriene dans, musikk, sirkus, skapende skriving, teater, visuell kunst og åpen klasse.