Samhandlingsmodell - individnivå

Individnivå

Identifisere, følge opp, samhandle og iverksette tiltak for barn og unge.

Rutiner og verktøy

Risikoutsatte barn og unge skal identifiseres så tidlig som mulig.

Tidlig innsats betyr at en skal sette i gang tiltak for et barn og ungdom med en gang det er behov for det, når som helst, både i barnehagen og i skoleløpet. Og en skal sørge for en systematisk og langsiktig oppfølging så lenge behovet er tilstede.

Formålet med tidlig innsats er å forebygge utvikling av samspills og atferdsproblemer, fysisk og psykisk helseproblematikk, skoledrop-out, unge uføre, rusmiddelbruk og andre former for utenforskap.

Randaberg kommune har en digital handlingsveileder med tilhørende verktøy som ansatte i vår kommune skal benytte seg av når en jobber med barn og unge. Målet med handlingsveilederen er rett hjelp til rett tid på rett sted. Tidlig foreldreinvolvering og barnets stemme skal alltid følge prosessen.

Handlingsveilederen finner du her.

Formålet med en digital handlingsveileder er at alt en trenger er samlet på et sted:

• En sikrer at barnets stemme skal følge prosessen
• En sikrer tidlig foreldreinvolvering
• En har alltid tilgang til hvordan vi i Randaberg kommune skal følge opp barn og unge som trenger hjelp og støtte
• Hvilke verktøy en kan bruke der en er
• Informasjon om tjenestene
• Kontaktinformasjon til tjenestene i kommunen

Dette er også med på å sikre en felles praksis omkring arbeidet med risikoutsatte barn og unge i Randaberg kommune.

Ulike nyttige verktøy i prosessen er:
• Observasjonsskjema
• Skala for uro for barn
• Signal for manglende trivsel barn og unge
• Skala for uro foreldre
• Samtykke skjema
• Stafettlogg osv.

Nyttige nettsider i prosessen:
• Snakketøyet
• Snakke med barn

Meldeplikt

Offentlige myndigheter, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling, andre former for omsorgssvikt. Opplysningsplikten følger lov om Barneverntjenesten § 6-4 og av tilsvarende bestemmelser i andre lover.

Opplysningsplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barnevernstjenesten på eget initiativ ved alvorlig bekymring for et barn. Dette er et selvsteding og personlig ansvar!

Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde fra til barneverntjensten, men ikke et juridisk ansvar, slik som offentlig ansatte har.

Samhandling barn og unge

Barns måte å gi uttrykk for en ikke er trygg, eller tegn på at de lever i en vanskelig omsorgssituasjon skal alltid tas på alvor. På hvilken måte barn kommuniserer på at de har det vanskelig vil variere fra barn til barn. Signalene må sees i forhold til barnet sin alder og situasjon, og trenger ikke alltid være et signal om alvorlig uro.

Barna sine signaler bør likevel være et grunnlag for en samtale med foreldre/foresatte, med unntak ved vold og overgrep. Da skal en alltid kontakte barnevernet direkte. Uansett er det derfor viktig å være oppmerksom på at barn som lever i familier med psykiske vanske, vold eller rusproblematikk, ofte kompenserer for manglende omsorg ved å være overdrevent ansvarlige og tilpasningsdyktige. Det er derfor ikke alle barn viser tydelige symptomer.

Randaberg kommune har følgende støtte for samhandling med barn og unge, og foreldre/foresatte:

• Tips til samtale med barn
• Skala for uro for barn
• Signal for manglende trivsel barn og unge
• Skala for uro foreldre
• Nivå 0 i Handlingsveilederen
• Den nødvendige samtalen
• Tjenester i kommunen
• Mal for samarbeidsmøte
• Stafettlogg osv.

Barn som pårørende

Familielivet består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende på ulike måter. Noen barn opplever at det skjer noe akutt med mamma, pappa eller søsken- en eller flere ganger i løpet av oppveksten. For andre er det å være pårørende en del av hverdagen.

Stortinget har ved lov 16. juni 2017, nr. 53, vedtatt følgende endringer:

• En utvidelse av helsepersonelloven § 10 a som gjør at helsepersonell også får en plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende til søsken med alvorlige helseproblemer.
• En ny bestemmelse som gir helsepersonell plikt til å ivaretar mindreårige barn som etterlatte etter foreldre eller søsken som dør.

Randaberg kommune har egen koordinator for barn som pårørende og en tverrfaglig ressursgruppe rundt dette arbeidet. Les med om dette arbeidet her.

Ressurs for helsepersonell for samtale med voksne og barn:

• Det vi ikke snakker om - fastlegen sin samtale med pasienten
• Det vi ikke snakker om - barnas perspektiv
• Det vi ikke snakker om - samtale med barn
• Snakke med barn
• Snakketøyet

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning innebærer at brukeren sees på som en likeverdig part i samtaler og beslutninger som angår hans eller hennes utfordring. Det viktigste i møtet er god kommunikasjon hvor alle parter er åpne og lydhøre for hverandre.

Når brukeren trenger hjelp til å mestre hverdagen er det noen få, men viktige element å huske på for at hjelper og bruker sammen skal kunne komme fram til den beste hjelpen og støtten en bruker trenger:

• Å bli tatt på alvor
• Å bli behandlet med respekt
• Å føle tillit og trygghet
• Å få hjelp når behovet er der

I tillegg har brukermedvirkning en egenverdi i at mennesker som søker hjelp, på linje med andre, gjerne vil styre over viktige deler av eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet.

Om brukeren kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og ressurser, vil det kunne påvirke selvbildet på en positiv måte og dermed styrke brukeren sin motivasjon. Dette vil kunne bidra positivt til brukerens bedringsprosess, og dermed ha en terapeutisk effekt. I motsatt fall kan den hjelpeløsheten mange brukere opplever bli forsterket.

På individnivå har vi brukermedvirkning på følgende måte:

• Utviklingssamtaler
• Medarbeidersamtaler
• Foreldresamtaler i barnehage og skole
• Klassens time
• «Drop in» helsestasjons-/skolehelsetjenesten
• Avviksmelding i Compilo

Randaberg kommune viser til pas.- og brukerrettighetsloven § 4 ift. Samtykkekompetanse:

• Barn mellom 12-16 år, barnet og ungdommen sine meninger skal vektlegges. Barnet/ungdommen kan fremme ønske om at informasjon om visse forhold ikke blir gitt til foreldre/foresatte. Helsepersonell må vurdere i hvert enkelt tilfelle.
• Ungdommer mellom 16-18 år, ungdommen har rett til å samtykke selv

Vi sikrer brukermedvirkning med:

• Fast person som følger barnet
• Tjeneste og koordineringskontoret

Disse tiltakene sikrer systematisk evalueringsarbeid og kontinuitet i oppfølgingen av barn og unge , og deres familier.

Evaluering

Evaluering er et viktig element i hvordan en samhandler og hvordan en opplever samhandling mellom tjenestene.

På individnivå har vi disse foraene for evaluering av samhandling. 

• Nettverk Barn som pårørende
• Prosjektgruppe for BTI
• Direkte tilbakemeldinger til tjenestene; FIT i enkelte avdelinger
• Medarbeidersamtaler ansatt- leder
• Utviklingssamtale lærer- elev- foreldre/foresatte
• Ungdomsråd
• BUK
• Elevråd
• Klassens time