Ordførerens nyttårstale

Kjære alle sammen så kjekt å se dere.

Det er noe fint med 1. januar. En dag hvor vi tar det litt roligere, vi ser oss tilbake på året som har gått samtidig som vi ser fremover og lurer på hva dette året skal bringe. Det å samles første nyttårsdag er blitt en fin tradisjon, her møtes vi, sier Godt nyttår til venner og kjente eller ukjente. Her får vi fin musikk og sang. Vi samles for å hedre mennesker som gjennom året eller årene har bidratt eller gjort noe som fortjener en ekstra oppmerksomhet.

Det er i dag 481 dager siden nytt kommunestyret ble valgt. Kommunestyret er godt i gang med arbeidet og fungerer utrolig godt sammen. Jeg har sagt det før, men jeg sier det gjerne igjen: Det viktigste et kommunestyre gjør, er framtidsplanlegging. I en kommune kan vi snakke om planer til vi blir grønne i ansiktet, men i Randaberg har vært gode til å gjennomføre dette. Gjennom alle år har vi utviklet kommunen vår med boligområder, næringsområder, idrettspark og et levende sentrum som mange misunner oss, samtidig som vi har tatt vare på matjorda.  Alt dette har vi fått til fordi de før oss også drev med framtidsplanlegging.

For bygger vi stein på stein, og tar med oss det beste fra fortiden når vi planlegger framtida, ja da har vi oppskriften på hvordan vi skal videreutvikle et samfunn til det beste for både folk, natur, kultur og næringsliv. Kommunestyret vedtok nå i desember planprogram for ny kommuneplan i Randaberg, og det er akkurat dette kommuneplanen skal bidra til; at vi har et felles mål om hvordan vi skal utvikle, men òg ta vare på vårt Randaberg, og hvordan vi skal ha trygge tjenester til folk i alle aldre.

Men la oss se tilbake på hva som er det største minnet vi har fra 2024.  Hver enkelt av oss har gjerne både gleder og sorger vi minnes, men som bygd så tror jeg fort vi kan enes om at 29. mai nå vårt kjære kongepar kom på besøk til Randaberg, er et minne som vi husker godt. Å våkne opp på morgenen til et forholdsvis klart fint vær, se at Kongeskipet har ankret opp i Goavika, ta på bunaden og reise opp til sentrum og se alle som står på for å få de siste små tinga på plass før festen skal starte. Det å komme ned i Goavika, se masse folk, flagg, se unger og kor som gjør seg klar til kongeparet skal stige i land. Det å få lov til å sitte i bilen og høre kongeparet snakke om det fine landskapet, alle folkene, hagene, husene og smilene som møtte dem på veien.

Å få lov til å vise kongeparet folkehallen og Randaberg arena, hvor tusen unger og ungdom gjennom aktiviteter og lek viser kongeparet hva inkludering er i praksis, å høre ungene fortelle hva idrett og kultur betyr for dem, og hva «kongereglene» i folkehallene betyr for hver enkelt, gjorde inntrykk. Ikke bare på meg, det gjorde også inntrykk på kongeparet og et pressekorps fra hele landet.

Alt dette før kongeparet reiste til sentrum og møtte et folkehav og sceneshow fra A til Å fra vårt kulturelle og mangfoldige Randaberg.  Det at dronninga talte om det flotte og inkluderende samfunnslivet vi har i Randaberg. Jeg har sjelden vært så stolt Randabergbu!  På kvelden fikk flere av oss fra bygda mulighet til å komme ombord på Kongeskipet til en liten mottagelse, der var alle kommunene Kongeparet hadde besøkt, både i Rogaland og Agder til stede. 100 mennesker var samlet i fint mai-vær, helt vindstille ute på dekk på Kongeskipet. En fin opplevelse for oss alle.   Avslutningsvis på mottagelse på Kongeskipet så takker dronninga for dagen og hun oppsummerte så fint: «Jeg tror alle har lært i dag etter besøket her i Randaberg, at gjør vi ting sammen så får vi til mye mye mer.»  Visjon om at sammen skaper vi den grønne landsbyen har gjort inntrykk på kongeparet.

For meg viser dette her at vi gjør mye rett i Randaberg. Vi skal være stolte av det samfunnet vi skaper sammen og at visjonen om at sammen skaper den grønne landsbyen står sterkt. Det er ikke bare ord, vi mener det og vi gjør det hver dag når vi utvikler samfunnet vårt.

Noen ganger sier folk til meg at det er så kjedelig i Randaberg, dere er alltid så enige. Ja, før jul vedtok kommunestyret et enstemmig budsjett, det er ikke ofte slikt skjer. Men vi har hatt breie flertall bak budsjettene de siste årene og når jeg ser på uroen som har vært i de to største nabokommunene våre det siste året, så tenker jeg det er greit visst det er dette som betyr å være litt kjedelig.  Det gjør at vi bygger stein på stein, ikke river ned og bygger opp igjen. Politikk eller det å være folkevalgt handler om å ta valg på vegne av oss alle. Det er ikke noe du skal ta lett på, det er ikke noe kommunestyret gjør. Jeg opplever at kommunestyret står støtt i tøffe debatter, men har et mål om å gjøre det beste for innbyggere og næringsliv i vårt Randaberg.

På noe, kanskje for dere, så kjedelig som kommunal rapport sitt kommunebarometer, scoret Randaberg som 22. best drevne kommunen i Norge. Vi er åttende best i landet på kvalitet i skolen. Dette er kanskje ikke det du trodde når du har lest om Randaberg de siste årene. Vi han har investert mye i framtida, vi har omstilt oss. Og vi er visst litt kjedelige, men det virker.  

Jeg tror det er blitt kjent for de fleste i dette landet at det å drive en kommune ikke alltid er så enkelt. Forventningene er ofte større enn det vi kan gi, men nettopp da er det viktig å minne oss på hvor godt vi har det. Alt det flotte vi får til, enten om det er eldreomsorg, tilbud for barn og unge, eller utvikling av kulturliv og samfunnsliv.

I året som kommer skal vi åpne bassenget, jeg håper dere har fått med dere satsingen på det gamle bassenget på Harestad skole. Det skal bli en tøff, stilig, urbane og trygg møteplass for barn og unge.  For hva er viktigere for oss alle enn gode oppvekstsvilkår for våre barn og unge? Enten du har barnet eller barnebarnet ditt i bygda så er ungdommen framtiden. Det skal være trygt og godt å vokse opp i Randaberg. Bassenget skal bidra til dette. Bassenget skal ikke være en kommunal fritidsklubb, bassenget skal ikke være et diskotek for de som ikke har andre fritidsaktiviteter, nei bassenget skal være for alle og bassenget skal drives av alle. Det skal drives av foreldre, idretten, kirka, kommunen, alle kan være med på bassenget. Vi har alle et ansvar for å legge til rette for en trygg møteplass for ungdommen.  

I år har vi tatt nye grep for å tilrettelegge for arbeidsplasser og næringsliv i Randaberg. Før jul sikret vi oss avtale om areal i Mekjarvik, vi kaller de «Sigda», men det er vel egentlig en molo. Totalt utgjør det ca 100 mål. Den store moloen skal fylles delvis igjen, og sammen  med parkeringsplasser og oppstillingsplasser til ferja skal dette bli fremtidens næringsområde. Dette, sammen med nytt arealet fra Rogfast, ny aktivitet og nye virksomheter i Dusavika vil gjøre Randaberg til et attraktivt område for nye arbeidsplasser og utvidelse av eksiterende næringsliv. Kommunen har et stort ansvar i å tilrettelegge for arbeidsplasser, for et levende sentrum, og det er et ansvar vi tar.

Som dere allerede har fått en liten smakebit på med Randaberg på yngre mannskor, den 4. juli neste år seiler ei skute med navn Restaurasjon ut fra Stavanger, den skal stoppe innom i Randaberg før den seiler videre på de store hav til New York. Akkurat som den gjorde for snart 200 år siden.  Historien om denne skuta er starten på utvandring fra Norge. Vi skal markere 200 år siden den organiserte utvandringen starta.

Da som nå, opplever vi at folk er på flukt i vår verden. De første utvandrerne som seilte herfra for snart 200 år siden reiste blant annet fordi det var trosfrihet i Amerika. De reiste ikke fordi de ville, men fordi de måtte.

Kanskje mer enn noen gang i nyere historie er det viktig at vi lærer av historien. Vi står i en tid hvor vår måte å leve på blir utfordret. Europa søkte ikke konflikt, vi provoserte ikke til konflikt i Europa, vi inviterte heller ikke til konfrontasjon med krefter som vil utfordre vår frihet og våre demokratiske verdier. Krigen i Ukraina har snart vart i tre år, men den er like viktig i dag som den var når den startet. Vi som har det så godt og lever så trygt, må holde fast på dette. Vi må holde fast på Grunnlovens prinsipper om åpenhet, menneskeverd og frihet, og stå støtt når verdiene våre utfordres.  

I år skal vi starte med noe nytt i Randaberg.

Vi diskuterer av og til i vårt land hva den offentlige flaggstanga skal brukes til. Vi har offisielle flaggdager, ikke-offisielle flaggdager og vi bruker flaggstanga til å henge opp andre flagg enn det norske. Men det vi ikke flagger for er det nyfødte barnet.

For i år skal vi starte i Randaberg, som første kommune i landet tror jeg, å heise flagget på kommunehuset og ønske velkommen den nyfødte innbyggeren. Det mest dyrebare vi har, det underet det er når et nytt barn kommer til verden. Alle nybakte foreldre, eller besteforeldre skal vite at ei heil bygd ønske den nyfødte velkommen. Så mitt ønske er at vi skal heise flagget minst 120 ganger neste år.

Kjære alle sammen la oss fortsette å skape livet i landsbyen sammen.

Kjære alle sammen godt nytt år.