Ordførerens nyttårstale 2026

Det er faktisk et lite jubileum i dag, for dette er den 25. gangen vi inviterer til nyttårsmottakelse her i Randaberg. Først mange år i Grødem kirke, og nå for 7. gang her i Varen kulturscene. For dere som følger godt med, så stemmer ikke det helt, for vi hadde en digital mottakelse under covid, og en forsinket mottakelse knyttet til covid året etter. Men den digitale ble spilt inn her på Varen, så helt feil er det ikke.

Men uansett, kjære alle sammen, så kjekt å se dere. Det er noe fint med 1. januar. En dag hvor vi tar det litt roligere, ser oss tilbake på året som har gått, samtidig som vi ser fremover og lurer på hva dette året skal bringe. Det å samles første nyttårsdag har blitt en fin tradisjon. Her møtes vi, sier godt nyttår til venner og kjente eller ukjente. Her får vi fin musikk og sang. Vi samles for å hedre mennesker som gjennom året eller årene har bidratt eller gjort noe som fortjener ekstra oppmerksomhet.

Men jeg vil først benytte anledningen til å ta dere litt med på reisen som startet den 4. juli i Stavanger, da utvandrermarkeringen startet for alvor i vår region. Her var hele kongefamilien til stede og tok farvel med Restauration før den dro ut på sin lange seilas til Nord-Amerika. Her i bygda rigget vi til lunsj i Dusavik på Tangen 7. Det var utrolig flott da skuta kom til kai, over 100 gjester ønsket skuta velkommen mens Randaberg Yngre Mannskor sang sin «Hymne» i bakgrunnen. For aller første gang i historien var USAs Charge d’Affairs i Norge, som nesten tilsvarer ambassadør, Canadas ambassadør i Norge, Norges ambassadør til USA, og de fleste norske honorære konsuler i USA samlet i Randaberg til lunsj, sammen med mannskapet på Restauration, samarbeidspartnere, næringsliv, politikere, bidragsytere og ordførere fra hele regionen. Vi møttes for et siste måltid på land før den store seilasen virkelig begynte. Sammen fikk vi ønske mannskapet alt godt på deres enorme seilas. På Tungenes hadde vi rigget til vinkefest og åpning av kunstutstillingen «Spor i sjø» av Ingvar Moi.

Tidlig, tidlig om morgenen den 9. oktober kledde jeg på meg bunaden på et hotellrom på Manhattan i New York. Reiste så ut til Jersey City og mønstret på Restauration. Sammen med ordførerne i Sola, Stavanger og fylkesordføreren fikk jeg anledning til å seile Restauration sin siste etappe ned Hudson og inn til New York. Der ventet et hav av mennesker, mange med røtter til Norge, som tok imot skuta – selve symbolet på den norske historien hvor nesten én av tre i vårt land utvandret i løpet av en periode på knappe 100 år. Vår egen kronprins holdt tale, og det hele føltes som en stor 17. mai-feiring.

Kvelden før hadde Randaberg Yngre Mannskor konsert og rørte publikum til tårer i Brooklyn. 77 år etter at Randaberg Mannskor turnerte i USA sist, sto den yngre generasjonen på scenen og skapte de samme sterke følelsene.

Bakerst i salen satt en eldre dame og tørket noen tårer under konserten. Vi forsto at hun var direkte etterkommer av de første utvandrerne som reiste med Restauration. Nå hadde hun tatt turen til New York for å høre Randaberg Mannskor synge, og gjennom hele hennes barndom hadde hun hørt at forfedrene sang i mannskor i Norge. Kultur forener oss, uansett kontinent.

Historien om utvandrerne fra Norge gjør inntrykk, både for oss nordmenn, men også veldig mye for norsk-amerikanere. Markeringen av Crossing200 bestod av mange små og store arrangementer, som setter historien, men også dagens utfordringer i perspektiv. Samtidig viser det hvordan vi kan lære av historien når vi former fremtiden.

Kunstneren Ingvar Moi sier det så fint i forbindelse med sin utstilling på Tungenes, om hvorfor akkurat roret har fått en sentral rolle i utstillingen hans.

«Én ting er at de ble brukt til å styre båten, men ror er også noe vi mennesker bruker for å bestemme hvor vi skal, hva vi skal styre unna, og hvordan vi finner hjem igjen.»

For hvor er hjem.

Kong Harald sa i sin berømte tale at «hjem, det er der hjertet vårt er», og understreket at Norge er et land for alle, «Norge er dere. Norge er oss», hvor vi utgjør landet gjennom fellesskap, tillit og raushet. Hjem handler ikke bare om et geografisk sted, men om et følelsesmessig sted knyttet til fellesskap og mennesker. Dette er ikke så ulikt visjonen vår her i Randaberg: «sammen skaper den grønne landsbyen.» For det er i bunn og grunn det som er jobben vår alle sammen, å bidra til at alle på sin måte føler seg hjemme her i bygda.

Som dere sikkert alle har forstått, har vi de siste årene trykket litt hardt på bremsen her i bygda. Vi var helt nødt til det.

Jeg er kanskje ikke den rette personen å spørre om hvordan det går med Randaberg, for mange vil nok mene at ordføreren alltid svarer positivt uansett, men hadde du spurt meg ville jeg sagt at Randaberg er på et bedre sted nå. Hvorfor det, ville du kanskje spurt.

• Jo, fordi vi får til mer når vi gjør det sammen, og i Randaberg er vi flinke til å gjøre ting sammen.
• Fordi vi har en mangfoldig og engasjert frivillighet, som bidrar enormt til samfunnslivet i bygda.
• Fordi vi prioriterer å ta vare på det vi har, fremfor å bygge nytt.
• Fordi vi bruker historien og kunnskap om fortiden når vi former fremtiden.
• Fordi vi er flinke til å planlegge for fremtiden, enten det gjelder jordvern, idrettsparken vår eller næringslivet.
• Rett før jul inngikk vi den største salgsavtalen vi noen gang har gjort her i kommunen. En avtale som skal bidra til en storstilt kaiutvikling i Mekjarvik og utvikling av nye arbeidsplasser i fremtiden, samtidig som vi legger til rette og sikrer utvidelse for eksisterende næringsliv i Harestadvika.
• Vi skal også bygge nye fotballbaner og klubbhus rett på siden her. Tenk, det er over 40 år siden visjonen om idrettsparken i Randaberg ble til. I dag finnes det et mangfold av tilbud rundt oss her i Myrå, enten det gjelder kultur eller idrett. Vi har bygd stein på stein.
• Ingenting av dette hadde vært mulig uten at vi sto sammen om langsiktige planer og investeringer.
• Fordi vi i år finansierer 60 % av investeringene våre med egne midler, og vil levere et godt overskudd i 2025. Vi forbereder oss for fremtiden.
• Fordi vi har tilpasset forbruket etter inntektene. Vi har turt å omstille oss og tenke nytt.
• Men, mest av alt fordi vi har utrolig dyktige ansatte. Ansatte som står på slik at våre barn får en trygg oppvekst og god skole. Ansatte innen helse som jobber døgnet rundt, 365 dager i året, slik at våre kjære får trygg og god helsehjelp. Alle sektorer i kommunen har bidratt enormt i den omstillingen kommunen har stått i og fortsatt står i. Uten dem hadde vi ikke klart dette. Kommunestyret kan vedta, men det er ikke vi som gjennomfører. I kommunebarometeret til Kommunal Rapport måles norske kommuner på utallige områder. Randaberg kom på 24. plass blant de mest veldrevne kommunene i Norge i fjor. Tenk på den enorme jobben de ansatte gjør, i det konstante presset mellom nødvendige tjenester og en sunn og forsvarlig bruk av våre felles midler. Så neste gang du tenker på kommunen og de som jobber der, gi et smil, si takk, til de som gjør den viktigste jobben i vårt samfunn – for de fortjener en stor takk alle sammen.

Vi går inn i et år hvor vi skal intensivere arbeidet med ny kommuneplan for Randaberg. Kommuneplanen er vårt viktigste verktøy når vi skal planlegge fremtiden for de neste 20–30 årene. Kommunestyret peker på flere utfordringer i planen.

• Flere eldre, færre yrkesaktive og økende sosiale forskjeller blant barn og unge. Økt levealder gir større omsorgsbehov, og flere unge sliter med psykiske utfordringer.
• For mange faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Utenforskap gir økt ulikhet.
• Boliger til alle. Vi må ha nok og riktig type boliger for innbyggere i ulike aldre, livsfaser og med forskjellige behov.
• Samfunnssikkerheten er under press.
• Jord- og naturvern. Vi er en liten kommune med en stor andel dyrket mark, og med relativt lite naturareal for biologisk mangfold og for ferdsel/fritid.
• Vi må redusere klimagassutslippene og håndtere de økte fysiske risikoene knyttet til klimaendringene.

Alle disse utfordringene skal vi løse, og vi skal klare det fordi vi gjør det sammen. Vi skal bruke frivilligheten, legge til rette for næringslivet, skape gode arbeidsplasser, sette fellesskapet først og tenke helhetlig.

Arbeidet med kommuneplanen er litt som livet – vi planlegger langt frem fordi vi vet det er lurt og fornuftig, men ofte vet vi jo ikke alltid hvordan det går.

Sammen kommer vi til å oppleve både medgang og motgang, sorger og gleder det neste året. Vi som kommune, men også hver og en av oss, kommer til å få nye merkesteiner som vi vil huske inn i fremtiden. Disse tar vi med oss når historien skal skrives og livet leves.

La oss ta med oss ordene til Ingvar Moi, la oss sammen bruke roret slik at vi holder stø kurs. Da er jeg sikker på at vi sammen, om ett år, kan se oss tilbake og tenke at året var godt.

Kjære alle sammen, godt nytt år.