Ordførerens nyttårstale 2020

Kjære alle sammen,

Det er første dag i et nytt år, ja, et helt nytt tiår. Vi skal i dag ikke dvele mye med det som ligger bak oss. Jeg vil likevel nevne den enkelthendelsen fra fjoråret som gjorde størst inntrykk på meg, nemlig brannen på sykehjemmet i begynnelsen av mai. Dette er kanskje den verst tenkelige hendelsen; et sykehjem som begynner å brenne natt til en søndag. Her opplevde vi en heltemodig innsats fra nattevakter, brannvesenet og andre som raskt kom til for å hjelpe. Jeg vil derfor rette en stor takk til de som bidrog til at vi unngikk en situasjon som kunne fått et mye mer alvorlig utfall.

Mange fylker og kommuner blir fra 1. januar 2020 formelt slått sammen. Randaberg står fjellstøtt på de samme beina som vi har stått på i snart 98 år.

Tidlig i desember fikk vi et godt eksempel på at vi som kommune har gjennomslagskraft, når vi har ryggrad til å stå opp mot staten. Dette skjedde i saken som handlet om det er kommunen eller staten som skal eie de nye landarealene i Mekjarvik, arealer som kommer som en følge av at vegvesenet må kvitte seg med tunellmasse fra Rogfast. Regjeringsadvokaten frafalte anken, i det som er en historisk sak mellom Statens vegvesen og Randaberg kommune. På dette området, som strekker seg fra Harestad til Mekjarvik, kan vi i framtiden tilrettelegge for mange nye lokale arbeidsplasser - som bidrar til økt verdiskaping og til å nå målet i byvekstavtalen, med korte avstander til arbeidsplassen. Dette er en god måte å utvikle den grønne landsbyen på.

Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Et enstemmig kommunestyre har vedtatt at budsjettet for de neste årene skal bygge på de samme målene. Det er vår tids største utfordring, hvordan vi lokalt kan snu den negative klimautviklingen.

Godt regionalt samarbeid munnet nylig ut i en ny byvekstavtale for Nord-Jæren. Dette er egentlig et stort klimaprosjekt, der stat, fylkeskommune og kommuner tar et felles løft for at veksten i persontransporten skal skje gjennom kollektivtransport, sykkel og gange. Protester og stort engasjement omkring bompenger vil stå sentralt når historien om 2019 skal skrives. Jeg synes det er et tegn på at demokratiet fungerer, når vi har fått en ny byvekstavtale som tar hensyn til dette som så mange har vært bekymret for, samtidig med at rushtidsavgiften forsvinner på nyåret. Det blir da enda lettere og rimeligere å ta buss, tog og bane. Det er viktig å understreke at de fire kommune fortsatt har forpliktet seg til at det ikke skal bli vekst i biltrafikken. Dette er en felles jobb vi har sammen. Vi må tenke gjennom hvordan hver enkelt av oss kan bidra til å endre vaner.

Jordvernkommunen
En av fjorårets stolteste dager var da landbruksminister Olaug Bollestad i begynnelsen av september overrakte den nasjonale jordvernprisen til Randaberg kommune. Prisen er en anerkjennelse av arbeidet som flere slektsledd har bidratt med innenfor landbruket. Mange av de som har dyrket opp Randaberg er ikke lenger blant oss. Vi kan bare ane det utrolig omfattende arbeidet som de har bidratt med når det gjelder å forvandle landskapet til fruktbar jord.

Statsråden trakk fram at Randaberg ligger lavt på statistikken når det gjelder omdisponering av dyrka jord. Dette er spesielt imponerende, siden stort sett hele Jæren er et pressområde, med befolkningsøkning, høy befolkningstetthet og høy aktivitet rundt de store byene. Dette er vi gode på i Randaberg. Vi har bygd tett i generasjoner. Randaberg består av nærmere 65 prosent dyrka jord, og har en stor kystlinje med landskapsvernområde. Samtidig har vi en befolkningstetthet som er like høy som i Nederland. Da skjønner alle at jordvern er noe Randaberg har drevet på med i mange år.

Det vakre kulturlandskapet i Randaberg, med sjø på tre sider, er bokstavelig talt et matfat. Antall gårdsutsalg skyter i været og interessen for kortreist- og ureist mat er større enn noensinne. Her ligger det en stor mulighet for oss i Randaberg. Tenk om vi kunne fått et Bondens torg i sentrum! Vi har allerede fått en smakebit på dette under Høstmarken og Vårmarken. Nå er det kanskje på tide å gire opp enda ett hakk. Det er vel ingen grunn til at ikke Randaberg kan bli det fortrukne stedet i regionen for å handle lokale produkter!?

Regionen får besøk av mange turister. Vi kan gjerne bli flinkere til å tilrettelegge for at en del av disse kommer til Randaberg. Vår nærhet til Stavanger og Preikestolen gir oss en unik mulighet til å vise turistene våre attraksjoner; som Vistnestunet, Tungenes fyr, Vistehola, kystlinjen, krigshistorien, og ikke minst vårt sentrum med et nytt Bondens torg. Dette kan gi oss flere ben å stå på og skape flere arbeidsplasser.

Livskraftig og moderne
Randaberg er en livskraftig kommune - bare se deg litt omkring! Innenfor en liten radius har vi de siste årene utviklet gode tilbud innen skole, kultur, idrett og barnehage. I sentrum er det i ferd med å vokse fram et helt nytt kvartal i Sentrumsparken. Her kommer det boliger, næring og flotte uterom. Prikken over i-en blir det nye huset for frivilligheten som også bygges der. Går alt etter planen flytter Randaberg frivilligsentral inn til høsten.

Selv om kommunen har et budsjett på nesten én milliard årlig, oppleves det at de økonomiske rammene blir strammere enn behov og etterspørsel. Jeg er sikker på at vi går inn i en tid der det ikke handler om «mer», men om «hvordan». Det er da viktig å takke alle de ansatte i Randaberg kommune som gjør denne jobben på vegne av oss alle.

Jeg tror at frivilligheten er en av nøklene til å løse utfordringene vi møter framover. Dette handler om å legge grunnlaget for god folkehelse. Deltakelse i idrett og kultur, på ulike sosiale møteplasser, er medisinen som holder oss i god vigør hele livet. Samspill og «samskaping» er viktig. Dette handler for eksempel om hvordan de som jobber i kommunen, næringsliv, frivillige og andre gode folk i lokalsamfunnet samarbeider om å gjøre Randaberg til en god plass å bli gammel i.

Da er det på sin plass å trekke fram en skikkelig gladsak, som viser at vi er på rett veg. Leste dere om Nina og Karsten i Bygdebladet for en måned tid siden? Det var utrolig inspirerende å få historiene til to av de som har fått livene sine forandret til det bedre etter å ha deltatt på Frisklivssentralen sitt helsetilbud. Nina fortalte om sin kroniske sykdom, som gjorde hennes hverdag forferdelig inntil hun fikk hjelp av personalet på sentralen. Nå har hun fått en symptomfri hverdag. Utfordringer knyttet til livsstil har blitt en folkesykdom. Tilbudene ved frisklivssentralen tar dette på alvor, ved å tilby et individuelt tilpasset opplegg for å bedre både fysisk og psykisk helse.

En av begivenhetene jeg ser aller mest fram til i året som kommer, er når vi skal flytte inn i det moderne nye sykehjemmet, Randaberg helsesenter. Det er viktig for meg at de åpenbare utfordringene ved nybygget ikke skal gå ut over kvalitet og kostnad. Dette jobbes det aktivt med. Randaberg helsesenter er utformet for å speile landsbyen. I sykehjemmet «skjuler» det seg ny teknologi, som vil gi beboerne og de som arbeider der en tryggere og mer fleksibel hverdag.

En framtidsrettet og inkluderende landsby
I Randaberg har vi tre flotte skoler. Som sikkert mange av dere har lagt merke til har en av de store politiske diskusjoner vært tidspunktet for byggetrinn to ved Harestad skole. For meg som ordfører er kvaliteten på undervisningen viktig. Byggetrinn to kommer, og da får vi plass til totalt 1200 elever på den nye skolen, mot dagens 700 elever totalt i ny og gammel del av Harestad skole. Dette blir en skole for framtiden, og for vekst og utvikling i den grønne landsbyen.

Skolene prøver ut nye ting for å ta elevene i Randaberg med inn i en oppdatert og fremtidsrettet opplæring. Målet er å skape selvstendige og deltakende innbyggere i den grønne landsbyen, som er forberedt på å møte framtidens krav til kunnskap i arbeidslivet på en god måte. Resultatmessig er vi blant de beste i landet.

Tall fra UngData 2019 viser likevel at omtrent en av fire av våre egne ungdommer føler seg ensomme. Noen barn og unge har det så vanskelig at de ikke mestrer hverdagen. De trenger trygge og varme voksne rundt seg, både i barnehage, skole, på fritid og hjemme. Her har vi alle et felles ansvar. Det skal ikke være slik at ungdommer skal trenge å føle seg ensomme i Randaberg i 2020.

Mitt første offisielle oppdrag som ordfører var å åpne Internasjonal festdag her i Varen kulturscene, 20. oktober. For en fest, med dans og musikk og herlig mat fra alle verdenshjørner! Litt nærmere jul ble jeg og en del andre personer i Randaberg invitert av ekteparet Ahmed og Songul til en ekte tyrkisk julemiddag på Grødem skole. Familien har bodd tre år i Norge og snakker flytende norsk. De stiller opp i ulike sammenhenger, tilbyr sin hjelp og gir av seg selv, blant annet på sykehjemmet. Jeg tror at vi som nordmenn har mye å lære av de som kommer fra andre deler av verden, når det gjelder deres måte å gi av seg selv på. Når vi har så mange som gir sav seg selv, må vi åpne våre hjem og gi tilbake. Det er på den måten vi skaper god inkludering og integrering,

Vi som er på Varen i dag, har det ganske godt på mange plan. Dette må ikke gjøre oss blinde for de som er rundt oss, og som har det tøft og vanskelig på ulike måter. Jeg opplever at det blir et stadig større skille mellom de mange som jevnt over har det ganske godt og de som faller utenfor. Det er sårt å oppleve at barn og unge ikke får samme mulighet til å delta på speider, fotball eller andre fritidsaktiviteter fordi familien ikke har råd til det. Jeg er derfor glad for at kommunens budsjett i år har satt av midler til dette.

Å forebygge utenforskap er god samfunnsøkonomi.

Som en avslutning kan det passe godt at vi oppmuntrer hverandre til å tenke inkludering i alt vi gjør. Ta gjerne det besøket - som du tenkte du skulle ha gjort i 2019 - nå i 2020. Gå bort til den du vet trenger å bli sett. Gi en klapp på skulderen. Det betyr så uendelig mye. La dette være vårt nyttårsforsett i Randaberg.

For husk at det er sammen vi skaper den grønne landsbyen.

Med dette ønsker jeg dere et godt nytt år!